DEBATT

«Vi må tørre å møte gråten med et åpent sinn, med forståelse for hva den faktisk kan være og bety – på den måten kan vi skape rom for utvikling av både barnesyn og synet på hva kommunikasjon er», skriver Elisabeth Danielsen.

«Det er ikke noe å grine for!»

«Gråten er en viktig del av barnets identitetsutvikling, barnets selvforståelse og selvfølelse. I den tid der psykisk helse endelig er satt på agendaen, mener jeg at det er viktig at også små barns psykiske helse fremmes og anerkjennes,» skriver barnehagelærerstudent Elisabeth Danielsen.

Publisert

Du har antakelig kjent på det før, barnet som sutrer og gråter for «ingenting», tålmodigheten er strukket og du forstår ikke helt hvorfor eller hva barnet gråter for – det oppleves som ubegrunnet eller uvesentlig.

«Slutt! Det er ikke noe å grine for!»

Gråten som kommunikasjon

Fra vi blir født er gråten vår første og eneste kommunikasjonsform, det er den måten vi kan formidle våre behov på og biologisk sett blir vi møtt med forståelse og forsøk på å dekke disse behovene. Gråten er en emosjonelt betinget atferd med kommunikativ funksjon, vi formidler noe til omverdenen om hva vi har behov for.

Elisabeth Danielsen er barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Østfold - Halden.

Gråten er kompleks, og kan inneholde ulik formidling. Det kan være uttrykk for tristhet, eller uttrykk for ubehagelige, overveldende eller vanskelige situasjoner, tilstander eller følelser. Uhåndterbart sinne kommer også ofte til uttrykk som gråt hos barn.

Gråten brukes som kommunikasjon både ved rene følelser, og i situasjoner der de ikke har andre måter å uttrykke den ubehagelige indre tilstanden på. De formidler et behov som ikke er dekket, og vi voksne er nødt til å forstå og forsøke å tolke dette i barnets favør.

Gråtens fysiologiske effekt

I tårer finnes det et hormon – oksytocin – som virker beroligende og kan være med på at en føler seg roligere etter en har grått.

Et viktig aspekt her er da å bli møtt med følelsen som ligger bak gråten, som bidrar til at den kan oppleves som forløsende. Dette er et eksempel på at gråten også har en funksjon utover kun det kommuniserende. Dette forutsetter at det er en forløsende gråt knyttet til ren tristhet eller skyld, gråt som følge av undertrykket sinne har ofte ikke samme effekt.

Motsatsen her er dersom barnet ikke møtes i gråten, hvor kroppen produserer stresshormonet kortisol. Dette har kjent for å påvirke eller hemme barnets utvikling av hjernen negativt, dersom barnet utsettes for større mengder kortisol over tid.

Ifølge psykolog og professor Sven Svebak ved NTNU kan en annen konsekvens av vedvarende gråt være nedsatt immunforsvar, som er et resultat fra en studie utført av forskere ved University of South Florida og Tilburg University i USA (https://forskning.no/menneskekroppen-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/12/gratens-psykologi).

Voksnes definisjonsmakt

Utsagnet i tittelen på denne kronikken er på ingen måte et ukjent utsagn. Jeg er selv vokst opp med det, og har hørt det utallige ganger i barnehager og i privatsituasjoner. Men hvorfor oppleves det tilsynelatende så lett å avfeie barns gråt?

Hvordan vi møter barnet i gråten handler kort og greit om hvem vi vil være som voksenperson. Hva slags voksen vil vi være for barna?

Ved at vi møter barnets gråt på en anerkjennende og pedagogisk måte, legger vi også til rette for barnets utvikling av resiliens – barnets mulighet og evne til å takle stress og stressende situasjoner. Også kjent som motstandskraft.

Elisabeth Danielsen, barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Østfold - Halden

Det å møte barnets gråt med anerkjennelse handler om et likeverdig syn i møte med barnet, en aksept for barnet i identitetsutviklingen. I bunn og grunn handler det om hvordan vi vil bli møtt som individ, og hvordan vi møter andre rundt oss. Vi ville sjelden latt partneren gråte, eller fortalt vedkommende at det ikke er noe å gråte for. Hvorfor skal vi da gjøre det med barn, som kun bruker en av sine biologisk betingede kommunikasjonsformer?

For å kunne forstå hva som gjør at vi møter barn på denne måten, velger jeg å trekke frem begrepet mentalisering, som handler om hvordan vi som voksne bruker vår tolkning i en situasjon som oppstår, og basert på våre følelser, holdninger, tanker og meninger tillegger situasjonen vår oppfattelse og mening. For at den voksne skal kunne dekke barnets behov for å styrke presisjon, er det nødvendig å forsøke å tolke signalene barna sender ut. Dette gjør vi basert på tidligere erfaringer, lærdom og kunnskap vi selv har vokst opp med. Dette legger også grunnlaget for hvordan vi møter barn, og hvordan vi mentaliserer – tolker og opplever gråten som en kommunikasjonsform.

For barnets beste

Jeg brenner for at barn skal ha muligheten til å bli sett og hørt, at alle barn skal anerkjennes og oppleve forståelse for den situasjonen de er i.

Gråten er en viktig del av barnets identitetsutvikling, barnets selvforståelse og selvfølelse. I den tid der psykisk helse endelig er satt på agendaen, mener jeg at det er viktig at også små barns psykiske helse fremmes og anerkjennes.

Vi er nødt til å finne løsninger der den travle hverdagen innhenter oss – for barnets beste! For hvordan skal vi forvente å få voksne som respekterer, anerkjenner og ivaretar menneskene rundt dem – dersom de selv ikke blir møtt på denne måten?

Ved at vi møter barnets gråt på en anerkjennende og pedagogisk måte, legger vi også til rette for barnets utvikling av resiliens – barnets mulighet og evne til å takle stress og stressende situasjoner. Også kjent som motstandskraft.

Vi må tørre å møte gråten med et åpent sinn, med forståelse for hva den faktisk kan være og bety – på den måten kan vi skape rom for utvikling av både barnesyn og synet på hva kommunikasjon er. Vi må tørre å utfordre våre tankesett og praksiser – for barnas skyld!

Litteraturliste:

Frank, K. (21.12.2017). Hva er resiliens? Hentet fra:
https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer/videoer-om
livsutfordringer/hva-er-resili

Drugli, M. B. (21.02.2017) Små barnehagebarn og stress. Hentet fra:
https://tilbeste.no/2017/02/21/sma-barnehagebarn-og-stress/

Psykolog Espen Gjelseth Kristoffersen, personlig kommunikasjon, 25.11.2018

Vedvik, K. O. (02.01.2018). Tips når tårene triller. Hentet fra:
https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/januar/tips-nar-tarene-triller/

Powered by Labrador CMS