Ber Brenna ta en bit av barnehageelefanten

– Som statsråden med stor sannsynlighet vil påpeke i sitt innlegg, er kostnaden ved løpende barnehageopptak stor. Nærmere sju milliarder kroner. Men som statsråden sikkert vet, er svaret på spørsmålet «hvordan spiser man en elefant?», at den spises én bit av gangen.

Dypt og inderlig ønske

Slik formulerte interpellant Kari-Anne Jønnes (H) seg da hun innledet til barnehagedebatt i stortingssalen tirsdag, om utvidelse av retten til barnehageplass fra fylte ett år. Og ba kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) svare på om regjeringen i denne perioden vil ta initiativ til å utvide retten til barnehageplass ytterligere.

– Regjeringen Solberg utvidet i to runder. Først ble september- og oktoberbarna inkludert. Og i andre runde ble novemberbarna inkludert. Så nå er mitt spørsmål til statsråden; hvordan vil hun bidra til å ta den neste biten av barnehageelefanten? Spurte Jønnes.

Hvorpå Brenna svarte:

– Det hender jeg en sjelden gang får et dypt og inderlig ønske om å rope «ja» som svar på spørsmålet fra Høyre.

– Men svaret er dessverre mer komplisert enn som så.

– Et stort frihetsprosjekt

Dette ble opptakten til en ganske gemyttlig debatt, hvor også Elise Waagen (Ap) og Marit Knutsdatter Strand (Sp), som sitter sammen med Jønnes i Stortingets utdannings- og forskningskomite, deltok.

Felles for dem alle, var anerkjennelsen av barnehagen som en veldig viktig del av velferds- og utdanningstilbudet i Norge.

– Gjennom barnehagene får tusenvis av barn en hverdag hvor de opplever mestring, lek, læring og vennskap, sa Brenna.

– Utvidelse av antall barnehager og retten til barnehageplass har vært et av de største frihetsprosjektene innen familiepolitikk i moderne tid, sa Waagen.

– Jeg er helt sikker på at dette opptar mange småbarnsforeldre der ute i det ganske land. Dette opptar også meg personlig. Både komiteen, interpellanten og statsråden har fått erfare at jeg har med baby på jobb. Dette har dessverre ikke alle mulighet til, og det egner seg verken i alle yrker, alle livssituasjoner eller med alle barn, sa Strand.

– Ingen quick fix

Men samtlige trakk også fram kostnaden.

– En barnehageplass akkurat når man trenger det, er selvsagt det ideelle. Men når det koster hele 6,6 milliarder kroner, så er det dessverre ikke en quick fix, sa Waagen.

– Hittil har ikke noe stortingsflertall bevilget midlene som kreves for nasjonalt løpende opptak til barnehagene, sa Strand.

Brenna benyttet muligheten til å vise noen av de forskjellene som fins i prioriteringer. Som at Støre-regjeringen har redusert maksprisen i barnehagen til 3000 kroner i måneden, og gjort barnehage gratis i tiltakssonen, og for de som allerede har to søsken som går i barnehage.

– Jeg mener at veien Høyre gikk i sin regjeringstid med å la prisen øke år for år er noe av det som bidrar til at færre deltar i barnehage, og jeg er stolt for at vi gjennom våre budsjetter har fått barnehageprisen ned, sa statsråden.

Åtte måneders perm

– Vi har samme mål og noen ulike løsninger. For eksempel mener vi at staten skal være mest for de som trenger det mest og derfor prioriterte vår regjering billigere barnehage for de som trengte det mest, sa Jønnes.

Hun viste til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for familier med lav inntekt som tiltak Solberg-regjeringen prioriterte, i tillegg til å innføre øremerket tilskudd for økt barnehagedeltakelse til minoritetsspråklige barn.

– Selv om mye godt er gjort i barnehagesektoren, har vi fortsatt utfordringer vi må løse i fellesskap. En av de er at det fortsatt er mange foreldre som må ta opp mot åtte måneders ulønnet permisjon fra jobb fordi de ikke får barnehageplass etter endt foreldrepermisjon. Dette er en utfordring for hver enkelt familie i en tid med stor mangel på arbeidskraft i stort sett alle sektorer, er det også en samfunnsutfordring, sa Jønnes.

Hun minnet også om at Høyres landsmøte har vedtatt å ha som mål at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år.

– Ikke god ressursbruk

Brenna trakk fram at det er opp til kommunene selv å organisere opptaket til barnehage, og at mange kommuner får til gode løsninger fordi de har fleksible opptak og gir tilbud om barnehageplass før retten faktisk inntrer.

Hun poengterte også at nasjonalt fleksibelt barnehageopptak vil medføre behov for rundt 25.000 nye barnehageplasser, og stille store krav til bemanning og pedagogisk virksomhet i barnehagene.

– Vi vet også at rettighetsutvidelser for barn født på høsten har gitt utfordringer med tilvenning og stabilitet i barnegruppa. Denne typen utfordringer vil trolig oppleves desto mer krevende dersom det innføres krav om flere barnehageopptak. Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering av hvordan utvidelsene vil kunne påvirke hverdagen i barnehagen, og vurdere en eventuell utvidelse opp mot andre mulige satsinger på barnehagefeltet.

– Jeg mener vi bør ha en felles ambisjon om at flest mulig skal kunne gå i barnehage fra det øyeblikket behovet for familien oppstår. Men jeg mener allikevel at det ikke er god ressursbruk nå å innføre løpende barnehageopptak der vi er i dag, sa statsråden.

Arealnormen, kanskje?

Jønnes svarte med å oppfordre til å i fellesskap vurdere andre løsninger, for at flere barn skal få tilbud om barnehageplass tidligere.

– En mulighet kan for eksempel å være å se på arealnormen. Tidligere talte barn som fylte tre år inneværende kalenderår som over tre år. Det førte til at mange barnehager hadde plass til flere barn i januar. Etter at det ble endret, og barna som fyller tre år teller som under tre år fram til første august, så er den muligheten tatt bort. Og det er sånn at for at barn som er født etter november skal få plass, så må barnehagene til enhver tid ha tomgangsplasser. Hvis det ikke legges opp til at barnehagene kan å ta inn noen flere barn på eksisterende areal i vårsemesteret, skisserte hun.

Hun understreket at Høyre ikke har tatt stilling til konkrete løsninger. Men gjorde det klart at de er åpne for å vurdere tiltak som kan gi flere familier og barn et godt barnehagetilbud.

– Tiltak må utredes og drøftes i samarbeid med KS og Private Barnehagers Landsforbund. Det er en forutsetning for Høyre at de endringer som eventuelt blir gjort, fortsatt legger til grunn høy kvalitet i barnehagetilbudet.

Mye å ta på en gang

Til det svarte Brenna at hun tror det er riktig at eventuelle endringer må gjøres i dialog med kommunene og andre interessenter.

I likhet med Elise Waagen og Marit Knutsdatter Strand berømmet statsråden initiativet fra Jønnes.

– Jeg ser fram til mange spennende debatter om barnehage også videre i denne salen og er glad for at det denne gangen handlet om noe annet enn bare finansiering av halvparten av vår sektor - som er spennende og interessant – men dette handler om hele sektoren, og det er jeg ekstra glad for.

Jønnes rundet av med å si at barnefamiliene er noe av det mest verdifulle vi har i vårt samfunn i årene som kommer, siden det er kunnskap og kompetanse vi skal leve av og siden mangelen på folk er stor og økende. Og at det er viktig at alle barn får mulighet for god start i livet.

– Så er det helt riktig som flere har vært innom, at det er en veldig stor kostnad. Og nettopp fordi kostnaden er stor, så håper jeg virkelig at regjeringspartiene og statsråden spesielt jobber for å se om også denne regjeringa kan fortsette å ta en bit av elefanten eller kaka eller hva som helst – og sørge for at flere barn kommer tidligere i barnehagen. Fordi det er en veldig stor bit å ta på en gang.

Foretrekker kakebit

– Jeg er glad i dyr, men i valget mellom å ta en bit av elefanten eller kaken, så velger jeg å ta en bit kake som jo er søtt og godt. Men søt og god var egentlig også denne debatten, for den viser jo at vi er enige om mye. Nemlig at vi ønsker at flere barn skal gå i barnehage, og at vi vet hvor viktig barnehagene er for våre yngste innbyggere, sa Brenna, og fortsatte:

– Jeg mener vi skal være stolte av det vi har gjort de sener årene på barnehageområdet. Det har egentlig foregått en stille revolusjon for småbarnsfamiliene, bare siden jeg var aktuell kandidat til å gå i barnehage og fram til i dag.

Kunnskapsministeren poengterte også at hun mener barnehagene spiller en stadig viktigere rolle i et samfunn som blir stadig mer sammensatt, hvor vi har mer og mer forskjellig bakgrunn, snakker ulike språk hjemme og har ulike forutsetninger for å være gode oppdragere. For familiene, for yrkesdeltakelsen og for å forberede barna på det videre livet.

– Så ja takk til kake – tvilende til elefant – men ja takk til videre debatt om hvordan vi kan gjøre barnehagene enda bedre og enda mer inkluderende, avsluttet Brenna.

PS: Samme dag som interpellasjonsdebatten fremmet Venstres Guri Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn et representantforslag for Stortinget om at alle barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett alder.