I dag blir Emil hentet klokken 23

Utenfra ser den kanskje ut som barnehager flest. Et trivelig hvitmalt romslig trehus, omgjerdet med tilhørende uteområde. Likevel er det noe ved Askeladden Borg Turnusbarnehage Færdersgt. AS som særlig skiller den fra bortimot 5000 andre barnehager i Norge:

Her strekker åpningstiden seg fra klokken 05.30 til 23.00.

– Den beste løsningen

Foreldre og foresatte kan enten søke plass på dagavdelingen (06.45-17.00), eller turnusplass dersom de av ulike grunner har behov for barnehage tidligere eller senere på dagen enn som så.

Det koster 717 kroner mer per måned. For tiden har 15 av 39 barn i barnehagen slike plasser.

Hvor ofte, og hvilke dager disse barna kommer sent eller tidlig, varierer. Det henger som regel tett sammen med foreldrenes arbeidssituasjon.

– Jeg er helt avhengig av turnustilbudet, fordi jeg tre dager i uka har kveldsvakter til klokken 23, forklarer alenemor Elisabeth Alvestad.

Hun arbeider på Kiwi, og må i tillegg ty til barnevakt som henter henne på jobb etter å ha hentet sønnen i barnehagen.

Hun legger ikke skjul på at det koster.

– Den situasjonen jeg har havnet i var ikke forutsett. Da må man bare kaste seg rundt og finne den beste løsningen, forklarer Alvestad.

For Emil André virker løsningen å fungere godt.

– Han elsker å være i barnehagen.

Trygg på barnehagen

De dagene hun jobber sent, tar de to seg god tid sammen på formiddagene. Tar de buss, er mor og sønn i Færdersgate rundt 13.30. Når været tillater sykler hun med ham, og da kan hun levere senere og samtidig fint rekke egen arbeidsplass ikke langt unna.

Daglig oppholdstid i barnehagen er på inntil 10,5 timer for turnusbarn, akkurat som for de med ordinær plass.

To ganger i uka begynner og slutter Emil André på dagtid, og kan være med på tur, språktrening og lek mens det er mange andre barn i barnehagen.

– Den sosiale biten er viktig, sier Alvestad, som av den grunn selv har gått ned i stilling og redusert fra fire til tre sene vakter per uke.

Etter snart to år i barnehagen, er ikke kveldsrutiner og soving noe problem for 3,5-åringen.

– I starten slet jeg med at han våknet da vi kom hjem, men nå sover han som en stein. Sovner i barnehagen og våkner hjemme morgenen etter. Han er trygg på barnehagen, og legger seg og spiser godt, sier hun.

Selv kjenner hun seg trygg på at barnet blir godt ivaretatt de kveldene hun er på jobb.

Små forhold, mange rom

Styrer Anne-Karine B. Jensen viser rundt. Tar runden rom for rom mens barna leker ute. Gjennom kjøkkenet på småbarnsavdelingen og opp trappen til andre etasje, hvor de større barna holder til.

– Det er små forhold, men mange store lekerom. Det ser vi bare som positivt. Barna klarer selv å henge bildet sitt på døra, og når det er fullt, må de vente til det blir ledig, sier hun og løsner et lite borrelåsfestet portrettbilde fra plansjen på veggen for å vise.

Dessuten kan de brukes som soverom, forklarer Jensen mens hun demonstrerer ved å heise et innfellbart bord opp mot veggen og avdekker golvplass til reiseseng eller madrass.

Huset er fra et sted omkring 1900 og ligger midt i Sarpsborg by. Minutter unna togstasjon og bussterminal. Ulike virksomheter har nok hatt tilhold i Færders gate gjennom årene, men siden 1996 har det vært barnehagedrift.

Turnusordningen er heller ikke ny. Også den har eksistert i nær 30 år nå.

Selv begynte Jensen første gang å jobbe her som ekstra barnehagelærer i 2008. Nå er hun styrer for denne barnehagen i kombinasjon med ansvar for tre omkringliggende familiebarnehager.

Venteliste

Over en kaffekopp gir hun flere detaljer hvordan hverdagen organiseres i Askeladden Færdersgate.

Barnehagen har for tiden fullt belegg, og flere står på venteliste. Av vedtektene framgår at søknader om turnusplass prioriteres ved opptak.

Fra nytt barnehageår av, ligger antallet turnusbarn an til å øke fra 15 til 24.

– Det er alltid like spennende å se hvordan syklusen endrer seg når høsten kommer, og vi får klarhet i til hvilke tider og på hvilke dager behovet er størst, sier Jensen.

Hun forteller at grunnbemanningen i barnehagen nå består av 10 årsverk, og at de alltid har hatt minst en halv stilling ut over bemanningsnorm for å dekke opp for turnustilbudet.

– Vi har to tidligvakter. En som låser opp, og en som i utgangspunktet kommer klokka sju. Så har vi mellomvakt, senvakt, kveld og noe vi kaller tidlig kveld, forklarer Jensen.

Foreldrene har frist til å melde fra to uker i forveien om når de har behov for barnehagen utenom det ordinære dagtilbudet, og personalressursene fordeles deretter. Alt etter hvor mange barn som kommer, kan start og sluttidspunkt for noen av vaktene i hver ende av dagen forskyves.

Ponni-eiere

– Hei, hilser Trine Nilsen blidt og slutter seg til ved bordet, i det samtalen er i ferd med å bevege seg over på litt andre tema.

Som hva som er opphavet til MIGRAS-navnet barnehagens logo bærer.

Det er sammensatt av Missingmyr, Grotterødløkka, og Askeladden barnehager, som alle har samme eier, noe som gir gode synergieffekter for en organisasjon på deres størrelse.

– Vi styrerne har styrernettverk, og en del felles føringer, blant annet når det gjelder revisjon av HMS-arbeidet, forklarer Jensen.

Andre eksempler er felles idrettsdag for barna og julebord for ansatte.

Hver barnehage er dessuten satt opp med egen stor bil med plass til seks barn, og disse kan bookes på tvers ved behov.

Sist, men ikke minst:

De er sammen om å eie ponniene Philip og Helly, som holder til på Norum gård i Råde.

– Der kan vi være så ofte vi vil. Hestene er ferdig salet opp når vi kommer, og så har vi nødvendig utstyr med hjelmer, sikkerhetsvester og alt som trengs, forteller Trine, mens Anne-Karine viser bilder fra storbarnas stallbesøk tidligere i uken.

Arbeidsfordeling

Malin heter hun som sørger for dyrene og deres velferd, og legger til rette når barna besøker stallen.

– De får være med å stelle hestene, børster dem og prøver å dytte på dem så mye mat som de greier, ler Nilsen.

Arbeidsfordelingen er veldig grei, poengterer hun. De barnehageansatte trenger ikke å ha greie på ponnier, og kan vie oppmerksomheten til barna.

– Vi har enkelte unger som har vært utrygge. Da kan vi noen ganger latt dem stå over, men andre ganger plassert dem på hesteryggen og holdt dem i hånda hele tiden. Da har det løst seg helt. Det er så fint å oppleve at barna koser seg og gleder seg til neste gang de skal dit!

Duoen forteller om svømmekurs, bibliotekturer, samt lekeplass- og parkbesøk.

Barnehagens plassering midt i byen, er nok en medvirkende årsak til at de bestreber seg på jevnlig å ta barna med utenfor eget hus og uteområde.

– Jeg vil si vi er en aktiv barnehage, sier Jensen.

Må ikke glemmes

Både innomhus og når de beveger seg utenfor gjerdet er erfaringen at inndeling i mindre grupper gir oversikt for personalet og utbytte for hvert enkelt barn, forklarer Trine.

En ting må de aldri glemme på tur:

– Vi får kjeft av ungene hvis vi ikke har husket å ta med poser. «For her er det søppel», og de er veldig opptatt av at vi skal plukke søppel.

Samtalen glir inn på Grønt Flagg-sertifisering, kildesortering, kompost og kjøkkenhage. Jensen trekker også fram trafikksikkerhet som fokusområde, med sertifisering fra Trygg Trafikk.

Maskoter som «Pingla» (miljøpinnsvin), Brannbamsen Bjørnis, og «Henry» fra Røde kors bærer preg av barnas bruk.

På veggene henger ASK-kort i ulike varianter, med visuelle symboler på gjenstander og gjøremål.

– Hvordan gjør dere det med måltidene?

– Vi serverer alt. Frokost, lunsj, frukt eller lett måltid – og middag og kveldsmat for turnusbarna. Vi har havregrøt til frokost hver onsdag, og så er det varmmat til lunsj tirsdag og torsdag.

Plantid og forefallende

Nå har klokka på kjøkkenveggen nede tikket forbi 15.30. Emil André og de andre barna leker ute. I dag er han faktisk eneste turnusbarn. Kvelden etter, vil det være åtte.

Det er kanskje overflødig å nevne kommunikasjon som helt essensielt for en barnehage som denne. Jensen forteller at selv om de har en digital app hvor foreldrene kan melde fra om turnusbehov, så er erfaringen at den fysiske lista som henger på tavla i første etasje gir best oversikt.

– Noen foreldre jobber i faste mønster. Andre har veldig forskjellige vakter. Dersom det fins kapasitet innenfor allerede oppsatte personalressurser, kan vi ta inn barn der behovet har oppstått på kort varsel. Ellers er fristen absolutt, forklarer hun.

– Hvordan er det for personalet å jobbe på denne måten?

– Det går veldig fint. Jeg tenker at når du begynner å jobbe et sted som dette, så vet du og forholder deg til at det blir noen kvelder, sier Nilsen.

Selv benytter hun gjerne timene etter at barna har lagt seg til planlegging og forefallende arbeid.

– Det samme vet jeg at kollegene mine gjør med ting de har ansvar for. Har vi behov for plantid om dagen, ordner vi jo det, men vi har litt ekstra tid når vi jobber kveld – og det er fint. Så er det jo enkelte dager hvor vi har unger som ikke vil sove. Da bruker vi selvfølgelig tiden med barnet.

Tannbørste og barne-tv

I og med at alle ansatte tar del i turnusen, er barnehagen i stand til å gi et pedagogisk tilbud også på ettermiddag og kveld. Noen ganger gjennomfører de turer eller annet som de andre barna har gjort på dagtid. Men aktivitetene legges opp ut fra hva som er praktisk gjennomførbart med tanke på hentetider, og ikke minst hva barna er motivert for eller ønsker å gjøre.

– Noen ganger har barnet behov for å sette seg ned, leke, bli lest for og slappe av som på en vanlig ettermiddag hjemme, forklarer Nilsen.

Barnehagen har et rom med sofa og fjernsyn, der barna får se barne-tv en halv time hvis de vil. På badet står tannbørstene klare etter kveldsmat.

Sengene, som særlig brukes av barn som hentes etter klokken 20, er det fort gjort å rigge til.

– Vi tilpasser leggerutinene mest mulig til det barnet er vant til hjemmefra, og kjenner som trygt. Vi er på en måte en forlengelse av familien hjemme, sier Jensen.

– Hvordan tenker dere det er for barna å starte tidlig eller være i barnehagen til sent på kveld?

– Vi ser at det fungerer veldig bra for de aller fleste. For barnehagen er et hyggelig sted som de kjenner fra dagtid, og det er kjente mennesker de møter. Men vi har hatt noen som det ikke har fungert for, og da har en av foreldrene endret sin arbeidstid eller søkt over i annen jobb, sier Trine.

Sammensveiset

De har hatt foreldre med jobber i dagligvare og apotek, på kjøpesenter, sykehjem, sykehus, som politi, og som idrettsutøvere. Men barnehager med lignende tilbud, har de sett få eksempler på opp gjennom årene.

– Hvorfor gjør ikke flere som dere?

– Jeg vet ikke. Kanskje skyldes det andre kriterier for godkjenning nå enn for 30 år siden, da Færdersgate ble godkjent som turnusbarnehage? Det har jo skjedd veldig mye siden barnehageforliket i 2003. Men jeg har også tenkt at personal kan spille inn, sier Anne-Karine.

– Jeg tror kanskje det er vanskeligere å endre en etablert barnehage fra å være en ordinær barnehage til å bli turnusbarnehage. Det er nok lettere hvis man starter opp noe nytt, for da søker man etter folk som skal jobbe på den måten, samtykker Trine – og fortsetter:

– Jeg tror den måten vi jobber på gjør oss mer sammensveiset som personale.

Jensen har arbeidet i andre barnehager internt i MIGRAS også, men søkt seg tilbake til Færdersgate.

– Fordi jeg stortrives her, og fordi jeg brenner for turnusen og synes den er så unik.

Brukertilpasning

Når styreren skal forklare bakgrunnen turnusbarnehagen, peker hun på utviklingsprogrammet for barnehagesektoren som pågikk på midten av 90-tallet – der hovedtema var brukertilpasning.

– Eiers tanke var å bidra til å få flere ut i arbeidslivet. Slik er det fortsatt, sier Jensen og legger til at barnehagen har samme eier nå som ved oppstart.

Hun vet ikke av andre barnehager per tiden, som gjør det på samme måten.

– Jeg synes det er litt rart at det ikke er flere som ser hvilken ressurs det er for aleneforeldre og tilflyttere, sier Anne-Karine, som selv jobbet på sykehjem i Oslo da hun ble alenemor.

– Jeg måtte bare si opp jobben og flytte. For jeg er fra Østfold, og hadde ikke noe nettverk i Oslo. Jeg skulle ønske at det fantes flere turnusbarnehager rundt om. For det er et stort behov for det, slik jeg ser det. For meg handler det om å tenke barnehage ut fra hva brukerne våre trenger.

Barnehagen mottar ikke mer i tilskudd for å dekke turnustilbudet sitt enn en ordinær barnehage gjør. Foreldre som søker om redusert foreldrebetaling gjennom den etablerte nasjonale støtteordningen, får ikke det for turnusbiten av barnehageregningen.

– Vi er i Sarpsborg. Veldig mange har det trangt. Så vi har mange som søker støtte til barnehageplass.

Gjennom statens satsing på økt pedagogtetthet og grunnbemanning i levekårsutsatte områder, har barnehagen fått midler til en prosjektstilling på dagtid, når det er flest barn i barnehagen. Det er kommunen som søker slike midler på vegne av barnehagene, og styreren er takknemlig for at Sarpsborg kommune har sørget for at Færdersgate har fått denne ekstra ressursen.

Fleksible ansatte

Et viktig moment både Trine og Anne-Karine trekker fram som viktig for å få dagene til å gå opp i en turnusbarnehage, er fleksibiliteten personalgruppa utviser.

– Selv om vi har våre vakter, så hender det at det er sykdom. Da må noen faktisk ta den kvelden for den som er syk. Og da bytter vi litt om. Det blir en egen måte å samarbeide på, som går på tvers av avdelingene, sier Trine.

– Vi er liksom en stor familie, samtykker Anne-Karine, men understreker at hun aldri tvinger noen til å flytte vakter.

– Man kan jo ha lagt planer på dagtid eller ettermiddagstid, og passer det ikke å forskyve eller bytte, jobber man som oppsatt. Men det pleier å ordne seg. Folk stiller hvis de kan.

– Hvordan er det å være alene på jobb da? Å ha det ansvaret på kveldstid?

– Jeg vet at jeg har telefonnumrene til de andre, og Anne-Karine som bor like ved. Jeg vet at jeg kan ringe noen hvis det skulle oppstå et eller annet, og at noen vil komme. Ellers tenker jeg ikke på det. Jeg jobber her oppe, og liker å være her på kvelden. Da sørger jeg for at alle dører er låst nede. Vi har ringeklokke og kan låse opp herfra når foreldrene kommer for å hente, sier Trine.

Så blir praten brått avbrutt. Av en liten melodi. Fordi noen bruker ringeklokka.

– Nå blir jeg etterlyst. Da er det nok noen som skal hjem, ler Trine.

Hentetid

Klokka nærmer seg fire, og det tynnes i rekkene av barn. Men noen er fortsatt ute under vårsola, som er i ferd med å knipe inn på varmegradene for dagen.

De blar i bøker fra bokkassen, eller husker i påvente av mor og far og middagen hjemme. De tøyser og sparker av seg støvlene. Noen tar en ekstra tur i sandkassa for fotografens del.

En og en forsvinner ungene ut porten med foreldrene på slep. Eller var det omvendt?

Jensen og hennes folk skal videre til personalmøte på en annen lokasjon klokka fem.

Realiteten i hverdagen

Men Emil André har fortsatt lenge igjen av barnehagedagen.  Det samme gjelder Sujira Fjelldal, som er på kveldsvakt.

– I dag blir det karbonader og pasta. Det liker han godt, sier hun i det de to går inn på kjøkkenet.

Han setter seg ved bordet og bygger Pluss-plus, mens hun ordner med middagsmaten.

Det er fortsatt noen timer igjen til leggetid.

– Hadde du spurt noen på gata, ville de kanskje sagt det var dårlig å sende barnet i barnehagen på kvelden. Jeg føler på det som mamma. Samtidig er dette realiteten i hverdagen for meg. Turnusplassen er en mye bedre løsning enn om jeg skulle hatt mange forskjellige barnevakter. Jeg er veldig glad for å ha den, og for å bo et sted hvor et slikt tilbud fins, sier mamma Alvestad.