Annalena Nordin Pedersen er enhetsleder i Tromsøysundet barnehager.
Annalena Nordin Pedersen er enhetsleder i Tromsøysundet barnehager.

Ba om legeattest: Antallet barn med matallergi gikk ned fra tosifret til to

Da Tromsøysundet barnehager begynte å kreve legeattest, viste det seg at få av barna som foreldrene hevdet var allergiske faktisk hadde reelle matallergier.

Publisert Sist oppdatert

– Antallet barn med allergi gikk ned fra tosifret til to, sier Annalena Nordin Pedersen.

Hun er enhetsleder i Tromsøysundet barnehager, og har ansvar for i alt seks barnehager og totalt rundt 300 barn.

– Det begynte å bli en utfordring med stadig flere barn i alle barnehagene med ulike allergier, som måtte ha tilpasset kost. Forventningene til foreldrene ble større. For mange endret disse forventningene seg fra måned til måned. Det ble veldig uforutsigbart, uoversiktlig og rett og slett vanskelig å få til. Vi spurte oss: Er det virkelig sånn at det er så mange som har fått allergi, sier Pedersen om bakgrunnen for at kravet om legeattest ble innført.

– Samtidig er det veldig mye i mediene om mat og kosthold, ulike allergier og intoleranser. Det er noe som påvirker oss alle. Vi ble enige om at vi måtte få tak på hvem som faktisk hadde allergi, og dermed også få oversikt på hvilke barn som hadde alvorlig allergi og dermed behov for god kontroll. For oss var det viktig at vi heller skulle bruke tid på tilrettelegging av mat og måltidsituasjonene for de som har mer alvorlige allergier.

Tematikken ble tatt opp i en sak i iTromsø i vinter (krever abonnement):

– Det viste seg at mange av disse barna ikke var intolerante mot matvarene. Vi opplevde at flere foreldre eksperimenterte for å finne ut hvilken matintoleranse barna kunne ha, om de hadde litt vondt i magen, sa fagleder i Tromsdalen barnehage, Tone Isaksen Myrland, til avisen i den forbindelse.

Som de fleste kommunale barnehager i Tromsø tilbereder Tromsdalen til vanlig lunsj pluss et fruktmåltid til barna hver dag. Selv om barnehagene med koronarestriksjoner i stedet praktiserer matpakke hjemmefra, er planen å gå tilbake til de faste rutinene etter hvert.

Når maten serveres, består lunsjen hovedsakelig av brødmat, men en eller to ganger i uka lages det varmmat på barnehagens kjøkken. Det økende antallet barn med påståtte matallergier ble både et økonomisk og praktisk problem for barnehagen.

– Jo flere barn som krever tilrettelagt kost, jo dyrere blir det. I tillegg ble det veldig mye å holde styr på for de ansatte.

Legger ned allergibarnehage

Tromsø-barnehagene har lange tradisjoner for å ivareta barn med astma, allergi og eksem. Allerede midt på nittitallet ble Varden barnehage etablert som et samarbeid mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Barnehagen er spesielt tilrettelagt for barn med astma, allergi og eksem, og skal prioritere opptak av barn som er så syke at opphold i vanlig barnehage er vanskelig.

– Men etter at vi fikk full barnehagedekning ser vi at foreldrene ønsker barnehageplass i sin egen bydel, der barna går sammen med de andre ungene i nærmiljøet. Sakte men sikkert har alle barna med alvorlige allergier begynt i de ordinære barnehagene, og vi har etter hvert blitt stadig bedre på å håndtere det.

I høst var det det slutt for Varden barnehage. Nå er barnehagen lagt ned.

– Samtidig var nok vi blant de første til å innføre parfyme- og tobakksfrie barnehager. Nå er det blitt krav om det i alle barnehager, men vi startet med det i 2012 i Tromsøysundet barnehager. Parfyme er jo en økende allergi, og når vi jobber så tett på små barn mener vi det har vært viktig. Det å bruke parfyme er jo ingen menneskerett, sier hun, og legger til:

– Den eneste negative konsekvensen er at vi andre som ikke er allergiske, utvikler aversjon mot parfymelukten. Nå tåler vi jo knapt å gå gjennom Taxfree-en.

Forståelse hos foreldrene

Tromsøya barnehager er en av i alt seks barnehageenheter i Tromsø kommune.

Pedersen forteller at alle foreldre får en brosjyre med praktisk informasjon når barnet begynner i barnehagen. I et eget skjema må foreldrene blant annet fylle ut hvis barnet har legedokumentert matintoleranse eller allergier. Det står også en setning om at «dersom barnets helsetilstand tilsier at det må iverksettes spesielle tiltak, kan barnehagen be om at dette dokumentere av lege.»

– Når barnet begynner i barnehagen ber man også om en helseerklæring, der man blant annet spør om barnet har noen allergier. Skjemaet har eksistert siden 2018, men vi har ikke hatt behov for å følge opp med å faktisk kreve legeattest før nå i høst, sier Pedersen, og legger til at nå har alle barnehagene i Tromsø lagt det i sine interne rutiner for oppfølging når barnet starter i barnehagen.

– Vakte det noen reaksjoner hos foreldrene da kravet kom?

– Foreldrene hadde forståelse for at vi gjorde det slik. Det fungerer slik at de som har allergi får en legeerklæring på det. Det samme får de barna som er midt i en utredning, hvis de har behov for det. Da legger barnehagen til rette for det.

I forbindelse med at iTromsø skrev om tematikken tidligere i vinter, tok enhetslederen en ringerunde til de andre kommunale barnehagene i kommunen.

– Det viste seg at de fleste enhetene gjorde det samme. Nå har vi en felles rutine på det, sier hun, og legger til:

– Samtidig er det jo god dialog med foreldrene som er det viktigste. Foreldrene er jo opptatt av at barna skal være trygge, og det er klart: Leser man i avisa at gluten er farlig, vil man jo helst unngå å gi det til barnet sitt. Det er ikke vanskelig å forstå at unge foreldre kan bli usikre.

Enhetslederen forteller at den generelle kompetansen på mat og kosthold har økt i barnehagene, og at det er et viktig tema i Tromsø-barnehagene.

– Noen av barna har spesialkost på grunn av livsstilsvalg, som veganere og vegetarianere. Der har noen av foreldrene valgt å selv sende mat med barna. Er man veganer er det noe som krever god kunnskap, og selv om de barnehageansatte blir stadig flinkere, er de jo ikke spesialister, sier Pedersen, og legger til:

– Vi har heller ikke ekstra ressurser til å jobbe med mat og kosthold.

Stadig flere krever legeattest

– Selv om vi ikke har tall på det, registrerer vi at det er stadig flere barnehager som krever at foreldrene dokumenterer barnas allergi i form av en legeattest. Dette er et viktig tiltak. Det handler både om å sikre at barnet får den tilretteleggingen det trenger, og at de ansatte i barnehagen skal være i stand til å både forebygge, gjenkjenne og håndtere en allergisk reaksjon, sier Guro Waage.

Hun er ernæringsrådgiver i Norges Astma- og allergiforbund (NAAF), og håndterer jevnlig spørsmål knyttet til matallergi hos barn i barnehagealder. De arrangerer også kurs og holder foredrag for barnehager om tematikken.

Guro Waage er ernæringsrådgiver i Norges astma- og allergiforbund.
Guro Waage er ernæringsrådgiver i Norges astma- og allergiforbund.

For:

– Det er mange utfordringer knyttet til barns kosthold i barnehager. Vi snakker med barnehager der nær halvparten av foreldrene ønsker en spesiell diett for barna. Dette kan være svært krevende for de ansatte, da målet er at alle barn skal være sammen om måltidet, alle skal inkluderes og helst spise det samme. Hvis kravene blir mange og de ansatte i tillegg ikke har tilstrekkelig kunnskap om allergier, kan det bli skummelt for de barna som har alvorlig allergi, sier Waage.

Anbefaler utredning og dokumentasjon

I fjor lanserte Helsedirektoratet en veileder for håndtering av nøtteallergi i barnehage og skole. Der står det beskrevet at det som hovedregel ikke skal foreligge generelle forbud mot nøtter i skoler og barnehager.

«Et forbud kan imidlertid noen ganger være nødvendig i barnehagen, avhengig av allergiens alvorlighetsgrad og barnets alder. Forbudet bør da gjerne begrenses til barnets avdeling. Alle behov for tiltak bør dokumenteres av relevant utredning i spesialisthelsetjenesten.»

Anbefalingen er at det bør innhentes dokumentasjon ved både nøtteallergi og andre former for matallergier:

«En grundig utredning og diagnostikk er avgjørende for å iverksette riktige tiltak. Utredning med provokasjonstesting er regnet som gullstandarden for å diagnostisere matallergi. God diagnostikk gir også mestringserfaring og trygghet for barnet og foresatte.»

Rådene er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe med medlemmer fra både spesialist- og primærhelsetjenesten. Brukerperspektivet er ivaretatt ved Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Rådene er basert på faglig konsensus fra et samlet fagmiljø, og på erfaringer fra praksis i kommunehelsetjenesten.

Guro Waage sier rådene også kan overføres til andre typer matallergier.

– Forskningen viser at det ikke alltid er samsvar mellom de som tror barna har allergi, og de som faktisk har det. En god utredning er derfor viktig. Jo strengere krav foreldrene stiller, jo strengere bør også kravene være til dokumentasjon, sier hun, og legger til:

– Men på den andre siden vet vi også at det er mange foreldre som sliter med å få den hjelpen de trenger til å utrede barna og at ventetiden kan være lang.

Mange velger egne løsninger

Ernæringsrådgiveren peker på at ikke alle fastleger har god nok kompetanse om allergi og intoleranser, og at ventelistene hos spesialistene er lange. Når det i tillegg skrives mye om ulike temaer knyttet til kosthold og helse i mediene, kan det fort medføre at foreldre blir usikre og trekker egne konklusjoner.

– Symptomer på allergi og intoleranse kan være veldig ulike. Om et barn for eksempel sliter med nattesøvnen eller er mye dårlig i magen, kan det være lett å forklare det med maten de spiser, uten at det nødvendigvis er årsaken. Det er jo sånn vi mennesker er, vi søker en forklaring. Det kan også være andre underliggende årsaker til symptomene barnet har, som det er viktig å få utelukket. Derfor er det så viktig at man får en tilstrekkelig utredning.

Waage sier også at enkelte foreldre føler at de ikke blir tatt på alvor av legen - og dermed kutter enkelte matvarer fra barnas kosthold uten kyndig veiledning.

– Når man opplever at fastlegen tar lett på det, man blir avfeid, eller ventetiden for å komme til en spesialist blir lang, er det lett å bli usikker. Resultatet kan da bli at man søker egne løsninger.

Den klare anbefalingen fra Astma- og allergiforbundet er at hvis man eliminerer en matvare fra barnets kosthold, bør man reintrodusere den etter en viss tid.

– Da kan man fort se om det er en naturlig svingning i symptomene, eller om det faktisk skyldes den aktuelle matvaren. Akkurat den delen er det mange som synder mot, sier Waage.

Antallet barn som er allergiske, svinger ifølge statistikken mellom tre og åtte prosent.

– Forekomsten av allergi er høyere blant de yngste. Mange ban vokser av seg matallergier innen skolealder. Det er også en av grunnene til at man bør reintrodusere matvarer etter en tid. Barn bør ikke ha unødvendige restriksjoner i kostholdet sitt.

Ikke hensiktsmessig med forbud

Når det kommer til barnehagene, mener hun det er ett råd man er nødt til å ta til seg:

– God kommunikasjon mellom foreldrene og de som jobber i barnehagen er det aller viktigste. Det skaper trygget for alle parter. Når vi snakker med barnehagene, er et av de viktigste temaene hvordan man kan tilrettelegge for barna som har allergi: De skal være trygge, men samtidig en del av fellesskapet. Det er viktig å tilstrebe at barnet ikke føler seg annerledes.

Waage sier samtidig at det å innføre forbud mot enkelte matvarer i barnehagen ofte ikke er hensiktsmessig.

– Et forbud betyr ikke nødvendigvis at barnet er trygt. Man har ingen garanti for at alle overholder et forbud, og uhell kan skje. Det viktigste er derfor at de ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle en allergisk reaksjon. Det bør som følge av dette innføres gode rutiner for å sikre barnet. Det er her legeattesten kommer inn. Vi skal ha riktig tiltak, til riktig barn.

Hun legger også til at hvis det først innføres et forbud i barnehagen, er det viktig at forbudet ikke videreføres hvis barnets allergi endrer seg, eller barnet slutter.

– Oppheves et eksisterende forbud, skal det også skje i tett dialog med foreldrene.

Har skrevet bok om temaet

Bente Krane Kvenshagen ga tidligere i år ut boka «Sannheten om allergi og eksem». Hun er barnelege med doktorgrad i matallergier, og jobber med et forskningsprosjekt tilknyttet sykehuset Østfold. Der skal hun finne ut om lukten av peanøtter er farlig for de som har alvorlig peanøttallergi.

– Når vi vet at forekomsten av allergi øker, trenger vi informasjon. Jeg har holdt på med forskning i noen år, men har også sett behovet for å samle den forskningen som eksisterer og formidle den til de som trenger å vite mer.

Bente Krane Kvenshagen er barnelege med doktorgrad i matallergier.
Bente Krane Kvenshagen er barnelege med doktorgrad i matallergier.

– Hvem har mest bruk for denne typen informasjon?

– Målgruppen er i utgangspunktet alle som har noe med allergi å gjøre. Boken er skrevet populærvitenskapelig, og vil være nyttig for blant andre ansatte i barnehage, lærere og helsesøstre. Men også leger og annet helsepersonell bør kunne ha nytte av denne.

– Bør ikke legene ha kunnskap nok om dette?

– Allergi er vanskelig. Det å kunne noe om allergi, betyr at du må ha jobbet mye med det, og lest deg opp på temaet i tillegg. Vi er bare en veldig liten gruppe i Norge som har doktorgrad i matallergier, sier Kvenshagen, som har jobbet med barn og allergi i 30 år.

– Samtidig er det noe med all den informasjonen vi får, gjennom media, blogger og sosiale medier. Det er mye feilinformasjon der ute. Selv for fagfolk kan det være vanskelig å argumentere mot, og ikke minst for dem som ikke har veldig god kunnskap om temaet, sier hun.

Det samme vil nok i aller høyeste grad gjelde barnehageansatte, mener Kvenshagen.

– Det er mange oppegående, beleste foreldre som kommer med påstander det kan være vanskelig å argumentere mot. Man kan heller ikke forvente at barnehageansatte skal ha spesialkunnskap. Men nok til å vite det viktigste: Kan barna dø av et allergianfall, hva skal man gjøre ved et anfall, slike ting. Men allergi er stort sett ikke så farlig, og det er sjelden knyttet veldig stor dramatikk til det.

Flere blir allergiske

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlig allergiplager sees hos 10-20 prosent, opplyser Norges astma- og allergiforbund på sine hjemmesider.

Der kommer det også fram at det hersker en bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene. Matallergier er vanligst hos små barn. De aller fleste vokser den av seg.

– Det første tallet jeg har sett på forekomst av allergi, var i en artikkel fra Sverige i 1949 som handlet om melkeallergi. Der sto det at forekomsten var på 0,3 promille. I dag er det godt dokumentert at rundt fem prosent av norske barn har melkeallergi. Det har åpenbart vært en voldsom økning, sier Kvenshagen.

Samtidig er det flere ulike matallergier, som egg, melk og hvete, som oftest blir borte i løpet av første leveår.

– Mens andre allergier, som fisk og nøtter, gjerne er mer varige allergier.

Legeattest et tveegget sverd

– Hva mener du: Bør man stille krav om dokumentasjon i form av legeattest hvis man skal ha spesialtilpasset kost i barnehagen?

– Det kan være et tveegget sverd, og noen ganger kan det oppleves overflødig. Men jeg støtter ikke at barn skal ha spesialkost i barnehagen. Det kan potensielt være veldig alvorlig om barn går på eliminasjonskost, sier hun.

Samtidig:

– I mange tilfeller vil det heller ikke være nok at man får påvist allergi ved en allergitest. At en slik test slår ut positivt, betyr ikke nødvendigvis at man har allergi. Rundt 40 prosent av de som tar en slik test, vil slå ut positivt. Men av dem som får positive utslag på en test, er det bare omtrent halvparten som faktisk er plaget av sykdommen allergi. De andre har bare positiv allergitest uten allergiske plager. Dette er en av de største misforståelsene både blant lekfolk og leger. Du kan få utslag på hva som helst – pollen, dyr, midd, hvete, melk og egg uten å være allergisk mot det eller få plager av det.

Kvenshagen peker samtidig på at det finnes svært mange andre faktorer i dagens samfunn som forårsaker de symptomene mange kan feiltolke som allergier.

– En av mine teorier er at høyt stressnivå kan gi mange diffuse plager, for eksempel mageproblemer, muskelsmerter, ADHD og hodepine. Også hos barn: Stressede barn helt ned på babystadiet er ikke uvanlig, og det er gjerne en sammenheng mellom stressnivået til barna og til foreldrene. Det er ikke uvanlig at barn for eksempel har mageproblemer, men som ikke har noe med allergier å gjøre, sier hun, og legger til:

– Det er noe foreldrene gjerne ikke vil ta inn over seg. Magesmerter hos barn er veldig vanlig, men de skyldes stort sett aldri allergi. Det er viktig å formidle til foreldrene.

Samtidig er ikke Kvenshagen uenig i at magesmerter og kosthold har en klar sammenheng.

– Vi har for dårlig kosthold i Norge. Selv om vi tror at vi spiser sunt, så gjør vi det ikke. Det er som regel funksjonsforstyrrelser i mage-tarmsystemet som er årsaken til magetrøbbel, og det har med kostholdet vårt å gjøre.

Dette sier lovverket

HELSEDIREKTORATETS ANBEFALINGER FOR MAT OG MÅLTIDER:

Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider.

Krav i lov eller forskrift

Måltidene skal tilrettelegges for barn med særlige behov. Dette inkluderer matallergi, matintoleranse, sykdom, spisevansker, barn med nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov.

Barnehagebarnas daglige arena er barnehagen. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå. I noen sammenhenger krever det individuell tilrettelegging. Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. Måltidene bør fremme inkludering i felleskapet og barnas utvikling.

De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes proteiner i melk, egg, fisk og nøtter og sjeldnere soya og hvete. Vanlige matoverfølsomhetstilstander er laktoseintoleranse og cøliaki. Spisevansker hos barn er kjennetegnet ved problemer med å spise eller drikke det som er nødvendig og tilstrekkelig variert til å dekke barnets næringsbehov.

Barn med ulike sykdommer og tilstander kan ha behov for tilrettelegging av mat og måltider, og det kan være behov for samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller helsetjenesten for veiledning og råd om hvordan barnehagen kan gjøre dette på en god måte.

Det bør ved planlegging av mat- og drikketilbud og gjennomføring av måltider, tilstrebes at barn med særlige behov serveres samme matrett som de andre barna.

RAMMEPLANEN:

Kropp, bevegelse, mat og helse

Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna:

(...) får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.

Personalet skal:

(...) bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile

(...) legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna

kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn.

Powered by Labrador CMS