Ultraprosesserte barn og bærekraft på glass

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Onsdag morgen har flere av barna samlet seg i hekken ut mot veien. De river i plantene, plukker, spiser og spytter bær. Leken oppfattes som litt destruktiv og de får beskjed om å la være.

De klarer ikke å la være, steinaldermennesket i dem sanker bær og herjer som villmenn.

– La oss i det minste plukke bærene i bøtter da, sier jeg og får dem overraskende fort med på lag.

– La oss lage gele av bærene, sier jeg. Nå blir de sankere på ekte og ordentlig.

Vi tar en rask prat med KI, som ber oss putte bærene i fryseren et døgn før de skal kokes sammen med epler. Vi veier bærene og legger dem i fryseren. Epler står nest på lista, vi blir nødt til å gjøre noe halvveis ulovlig – vi må gå på slang.

Barna lister seg på tå gjennom gårdens mange små veier og porter, på plenen inne hos storbonden ligger det epler i fleng. Vi rasker med oss de vi trenger og løper stille av gårde.

Noen av de små får samvittighetskvaler og lurer på hvor ulovlig dette egentlig er. Vi samtaler om rett og galt, om å være slem og grei.

Det er et dilemma det her!

Kan vi kjøpe oss ut av galskapen med å gi bort noe av den ferdige geleen?

Dag to er ungene spente da vi henter ut bærene av fryseren. De er stille som få der de sitter på pinnestoler og ser på kokeplata som skal forvandle bærene til syltetøy. Dere må bare leke, sier vi som er på jobb, dette vil ta tid!

Barna rikker seg ikke, de er med på å lage noe de selv opplever som meningsfullt. De kutter epler og skjærer seg i fingeren, de tørker opp søl når kjelen koker over, de måler opp sukker og krangler om å få se best. De er tålmodige og utålmodige, de er barn som er i øyeblikket og glade for å være aktive deltakere.

Dette året har Nordby Gardsbarnehage satt prosessorientert prosjektarbeid og bærekraftig utvikling på agendaen. Det er kraftfulle begreper og ikke nødvendigvis de letteste å få grep om sånn uten videre. Men prosessen slik jeg beskriver her er et eksempel på hvordan dette arbeidet skal foregå. Vi skal søke å få barna delaktige i så mange prosesser som overhodet mulig. Hvordan det ferdige produktet blir, er ikke det viktigste her. Det viktige vil være å undersøke hvordan barn kan være aktive deltakere i bærekraftige prosesser – og hva slike prosesser kan gjøre med lek, læring, omsorg og fellesskap. Min jobb dette året vil være å holde i lignende prosjekter på alle de tre avdelingene til barnehagen. Jeg gleder meg stort over å ha fått rollen som prosjektpedagog, og etter hvert som arbeidet skrider frem, tenker jeg at flere barnehager kunne hatt nytte av en slik funksjon.

Dag tre har en av bærplukkerne fri, han skal være sammen med bestemor. I sekken har han en liten boks med svartsurbærgele. Storbonden har fått levert en lignende boks på trammen og barna er lilla rundt munn etter lunsj.

Svartsurbær er sure bær - fulle av antioksidanter, opplevelser, erfaringer, glede og bær(e)kraft.