Måtte søke kommunen om ekstra midler for å overleve

Nylig fikk barnehagen som har plass til 60 barn og ligger i Nes kommune, besøk av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Den daglige lederen benyttet anledningen til å fortelle om den krevende økonomiske situasjonen de står i.

– I mai visste vi ikke om vi kunne fortsette driften. Heldigvis opprettet kommunen en kompensasjonsordning vi kunne søke på, i tillegg har vi fått noe forskudd på tilskudd for neste år. Det har gjort at vi har overlevd, sier Blådammen.

Hun forteller at det er flere ting som har gjort det mer utfordrende å drifte en enkeltstående barnehage de siste par årene.

– Ekstra utgifter knyttet til koronapandemien, høye strømpriser og økte lønnsutgifter, blant annet på grunn av økt vikarbruk under pandemien, har bidratt til å tømme sparekontoen vår. Vi har ikke lenger en buffer. Det gjør det heller ikke noe lettere at tilskuddene vi får fra kommunen er basert på to år gamle tall.

– Nylig var jeg på et nettverksmøte med fire andre foreldreeide og enkeltstående barnehager i Nes, Jessheim og Nannestad. Alle forteller at de sliter. Dette har skjedd veldig brått. De siste tre årene har barnehagen vår gått med halvannen million i underskudd. Vi har folk på venteliste og lite gjeld. Det meste skulle egentlig tilsi at vi kunne drifte godt, sier hun.

Satser på kompetanse

Vormsund barnehage har 18 ansatte fordelt på 15 årsverk. Blådammen forteller at de er opptatt av å legge til rette for kompetanseutvikling og videreutdanning.

– Vi har pedagoger med høy ansiennitet og mange fagarbeidere. Satsing på kompetanse gir høy kvalitet og trivsel, men det koster også penger i form av økte lønnsutgifter. Når man da får samme tilskudd som en barnehage hvor de fleste ansatte er nyutdannede blir det utfordrende, sier den daglige lederen og forteller at mellom 85 og 90 prosent av barnehagens driftsbudsjett nå går til lønn.

Blådammen peker på at regjeringen nylig la frem en revidert versjon av strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» og at de i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 har satt av mer penger til videre- og etterutdanning.

– Regjeringen ønsker at barnehageansatte skal ta videreutdanning og være i faglig utvikling. Det vil også føre til høyere lønnsutgifter. Dagens system legger ikke til rette for å satse på utdanning og kvalitet. Man får ikke ekstra tilskudd for høy kompetanse. Dette mener jeg man burde gjøre noe med, sier hun.

Les også:

– Vi er opptatt av å ha god kvalitet i barnehagene, og da er de ansatte helt avgjørende

– Utfordrende med variasjonene fra år til år

– Hva mener du man bør gjøre?

– Siden en så stor andel av barnehagens driftsutgifter går til lønn, bør finansieringssystemet ta hensyn til de ansattes utdanning og erfaring. Disse opplysningene rapporteres inn i BASIL hvert år og er allerede tilgjengelig. Dette ville ha bidratt til kvalitet i barnehagene ved at barnehagene blir stimulert til å ansette personell med lang erfaring og videreutdanning. Ikke minst vil dette gjøre det mer attraktivt å ansette fagarbeidere, sier Blådammen.

Noe hun også påpekte overfor statsråden.

– Nå som det er en voldsom prisvekst blir det i tillegg vanskelig å drifte på bakgrunn av to år gamle regnskap. Det bør ses på en løsning som sikrer raskere kompensasjon for økte utgifter, sier Blådammen.

Hun mener det også er utfordrende at tilskuddssatsene er så ulike fra kommune til kommune. Nes ligger på 186. plass av 196 kommuner når det gjelder tilskuddssatser for enkeltstående barnehager i 2022, ifølge PBL.

– Barnehagen skal utjevne sosiale forskjeller. Det blir vanskelig når det er så store variasjoner i tilskuddssatsene, også mellom nabokommuner. Det er også utfordrende med de store variasjonene fra år til år. Driftsutgiftene er de samme hvert år, men vi må drifte på ulike tilskuddssatser. Etter min mening burde tilskuddssatsene baseres på en nasjonal sats. Så kan det eventuelt heller gis ekstra kapitaltilskudd i byer der tomteprisene er høye.

Blådammen roser samtidig Nes kommune for å ha opprettet en kompensasjonsordning som bidro til å redde barnehagen fra konkurs (se faktaboks om ordningen nederst i saken).

Les også:

Ønsker å gi ekstra tilskudd bare til de foreldreeide barnehagene

– Må legge til rette for mer fleksible løsninger

I strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» skriver regjeringen at de ønsker at minst 50 prosent av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning og at minst 25 prosent skal være barne- og ungdomsarbeidere. De ønsker også at andelen styrere og barnehagelærere med master skal øke.

– Blådammen peker på at høyere utdanningsnivå blant personalet også fører til økte lønnskostnader. Hun mener finansieringssystemet slik det er i dag ikke legger til rette for å satse på kvalitet, ettersom barnehagene får samme tilskudd fra kommunen uavhengig av kompetansenivå og erfaring blant personalet. Hva tenker du om det?

– Dette er gode innspill fra lederen i Vormsund barnehage som vi skal ta med oss i arbeidet med å utvikle et mer moderne styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren. Jeg er enig i at det må ligge mer fleksibilitet i regelverket for kommunen til å gi tilskudd som stimulerer til kompetanse og kvalitet i barnehagene, sier Tonje Brenna til Barnehage.no.

– Jeg er veldig imponert over hvordan Vormsund barnehage har jobbet med å øke kompetansen til de ansatte. Dette ønsker regjeringen å støtte opp om, og nå øker vi satsingen på kompetanse for de ansatte i barnehager. Vi har nettopp lagt fram en strategi som skal støtte barnehageeiers ansvar for og arbeid med rekruttering og kompetanseutvikling. Her bidrar regjeringen med penger både til individuelle og kollektive kompetansetiltak for alle grupper ansatte i barnehagen, legger hun til.

– I Nes kommune var situasjonen så kritisk for flere av de foreldreeide barnehagene at lokalpolitikerne i våres opprettet en kompensasjonsordning for at de skulle unngå konkurs. Hva tenker du om at det var nødvendig å gå til dette skrittet?

– Jeg synes det er fint at kommunene vurderer den økonomiske situasjonen for barnehagene i egen kommune, og at de støtter de barnehagene som har behov for det. Et nytt regelverk for finansiering av private barnehager må legge til rette for mer fleksible løsninger for kommunen, sier kunnskapsministeren.

– Slår feil ut

I høst har et forslag om at kommuner kan holde enkelte kommunale barnehager utenom tilskuddsgrunnlaget til private barnehager, vært ute på høring:

Hvis driftsutgiftene per heltidsplass i en kommunal barnehage er minst 20 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager, kan kommunen holde driftsutgiftene og barnetallet fra denne barnehagen utenfor beregningen av driftstilskuddet etter §§ 3, 7 og 8, heter det i forslaget.

Lederen i Vormsund barnehage frykter at dette vil gjøre situasjonen mer utfordrende for de enkeltstående barnehagene i kommunen.

– Jeg er helt enig i at man må sikre at penger som bevilges til barnehage skal gå til barna og at noe må gjøres. Problemet er at forslaget til regjeringen slår feil ut. Det er de enkeltstående og foreldreeide barnehagene som blir rammet av innstrammingene først fordi vi ikke har de samme økonomiske musklene i ryggen som en barnehage som er del av en større kjede, sier hun.

– Viktig å bevare grendene

I høringssvaret argumenterer Vormsund barnehage for at forslaget om å holde ekstra kostbare barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget kan gi uheldige utslag i kommuner med få kommunale barnehager, for eksempel om kommunen har flere store barnehager og kun én liten.

«Dersom denne barnehagen holdes utenfor, blir det vanskelig å kunne drifte for små private barnehager i kommunen. Det kan bidra til at små private barnehager legges ned der familiene bor og at kommuner kun får store barnehager i sentrum» skriver barnehagen.

– I Nes kommune er det tre kommunale og 16 private barnehager. Den ene av de kommunale er liten og dyrere i drift enn de andre barnehagene som er store og mer kostnadseffektive. Vi mener at forslaget om å holde enkelte barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget derfor vil kunne slå uheldig ut her, sier Blådammen.

– Nes består av flere små bygder som har én barnehage hver, som man ikke klarer å drifte like effektivt som en stor barnehage i sentrum. Det er viktig å bevare grendene, og barnehagen er ofte «limet» i lokalsamfunnet, legger hun til.

– Bør gå begge veier

Dersom forslaget blir innført, mener Blådammen at det også bør opprettes en ordning som gjør at små, kostnadskrevende private barnehager – som ligger i områder der det ikke er befolkningsmessig grunnlag for å ha store barnehager – får ekstra tilskudd, hvis det samtidig er slik at kommunen kun har kostnadseffektive og store barnehager.

Det bør også være et minimumskrav til andel kommunale barnehager i kommunen hvis man skal kunne holde enkelte barnehager utenfor beregningsgrunnlaget, argumenterer barnehagen for i sitt høringssvar:

«Dersom kommunen f.eks. drifter mindre enn 25 % av kommunens barnehager, bør de ikke kunne holde enkelte barnehager utenfor. Dette for å hindre at kommunen kun har ekstra store barnehager med i beregningen.»

– Skal ha gode driftsvilkår

– Styrer i Vormsund barnehage mener forslaget om å holde enkelte kommunale barnehager utenfor vil ha uheldig effekt for enkeltstående barnehager. Hvordan kan dere sørge for at en endring i regelverket ikke tar knekken på disse barnehagene?

– Jeg er opptatt av at de enkeltstående barnehagene skal ha gode driftsvilkår, og det skal vi se på i arbeidet med finansieringssystemet. Når vi forslår å holde dyre kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget, er det fordi vi vil gjøre det lettere for kommuner å satse ekstra på barnehager som trenger det, sier kunnskapsministeren.

– Jeg kan likevel berolige Blådammens bekymring for at små, enkeltstående private barnehager vil bli rammet av forslaget om at kommunen skal kunne holde særskilt dyre kommunale barnehager utenfor tilskuddsgrunnlaget. Her er det viktig å få frem at i dag er det ikke noe som forhindrer at en kommune kan hjelpe særlig utsatte private barnehager. Det ser vi at Nes kommune har gjort, og slik vil det også være fremover, uavhengig av hvordan den nye forskriftsbestemmelsen blir.

– I tillegg er vi i gang med en helhetlig gjennomgang av styrings- og finansieringssystemet for private barnehager, og den skal være klar i løpet av 2023. Her er et viktig mål å gi små, privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og gi kommunene mulighet til å prioritere disse barnehagene, sier Brenna.

Leder Wenche Blådammen i Vormsund barnehage er spent på hva som kommer:

– Derfor synes vi det er bra at kunnskapsministeren tar seg tid til å komme til barnehagen vår og lytte til utfordringene vi står overfor. Vi har forsøkt å få til et slikt møte helt siden i vår. Jeg føler vi ble tatt på alvor, sier den daglige lederen.