Styrer Jarle Viken i Unneland barnehage reagerer etter at strømregninga for desember havnet på over 50 000 kroner.
Styrer Jarle Viken i Unneland barnehage reagerer etter at strømregninga for desember havnet på over 50 000 kroner.

Barnehage fikk strømregning på 50 711 kroner: – Jeg kan ikke spare slik at ungene går rundt og fryser

Unneland barnehage i Arna i Bergen fikk strømregning på over 50 000 kroner i desember. De er ikke alene om å må betale dyrt for å holde varmen.

Publisert

For de private barnehagene byr vinterens høye strømpriser på utfordringer. Som i Unneland barnehage i Bergen. Styrer Jarle Viken forteller til Bergens Tidende (krever abonnement) at strømregningen for desember kom på hele 50 711 kroner.

Til sammenligning:

I desember 2020 var regningen på 13 870 kroner.

Året før fikk barnehagen en faktura på 21 000 samme måned.

– Det er helt vanvittig, og halvparten av hva vi hadde budsjettert til strøm for hele 2021, sier styreren til barnehage.no om kjemperegningen.

Unneland barnehage er drevet som et foreldreeid andelslag. Alt av eventuelt overskudd går tilbake til neste års drift. Samtidig har styreren sett at først privathusholdninger, deretter idrettslag og frivillige organisasjoner, og nå sist borettslag og sameier med fellesmåler, får strømstøtte.

– Vi som jobber i barnehager er de som står aller fremst i førstelinja gjennom hele pandemien. Det er vi som sørger for at landet går rundt, samtidig som vi er de som har de aller dårligste mulighetene til å beskytte oss. Vi må bare stå i det. Så kommer dette i tillegg, sier Viken, og fortsetter:

– Pengene må jo tas fra et sted. Vi har ikke mulighet til å legge på prisen, slik andre bedrifter kan. Jeg synes det er urimelig at vi som står aller fremst i kampen er de som skal straffes. Det burde vært en selvfølge at myndighetene går inn med en støtteordning som gjelder oss.

– Mange henvendelser

Ifølge PBL (Private barnehagers landsforbund) er ikke barnehagen i Bergen alene om å slite:

Konstituert administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup forteller at mange medlemsbarnehager tar kontakt og er bekymret for økte strømutgifter akkurat nå.

– Dette viser med all tydelighet at dagens finansieringssystem mangler helhetlig finansieringsstruktur. Private barnehager må også settes i stand til å håndtere perioder med økte utgifter, sier Schjelderup til pbl.no.

Han forteller videre at PBL gjentatte ganger har advart mot å kutte i inntektene til private barnehager, og ser alvorlig på at utgiftene knyttet til både pandemihåndtering og strøm, eskalerer for mange barnehager i en tid med svekket økonomisk bærekraft.

– Vi følger situasjonen tett og vil holde ansvarlige myndigheter løpende orientert om status i sektoren, også knyttet til økte strømutgifter. For mange er det summen av de kuttene og endringene som nå skjer, som medfører store problemer.

Han viser til at enkeltkommuner tidligere har forskuttert tilskudd knyttet til koronarelaterte utgifter til private barnehager. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen utreder nå om lignende løsninger kan bli aktuelt for å få dekket ekstraordinære strømutgifter. Samtidig påpeker Schjelderup at dette ikke er en løsning som kan virke over tid.

– Helt spesielle situasjoner vil kreve ekstraordinære tiltak. Ordninger som dette kan bidra til å avhjelpe situasjonen for barnehager som har det svært krevende. Men hovedproblemet i sektoren er at finansieringssystemet ikke fungerer. Dagens system sikrer sektoren verken nødvendig økonomisk bærekraft for å håndtere situasjoner med økte utgifter, eller samtidig finansiering av slike utgifter.

Politisk spørsmål

PBL er ikke de eneste som tar til orde for å avhjelpe situasjonen. I et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Tonje brenna (Ap) spør Frps Helge André Njåstad hva statsråden vil gjøre for å hjelpe private barnehager og skoler med strømprisene.

Han skriver blant annet: Kommunene har god økonomi og mange får i tillegg enorme inntekter gjennom eierskapet til kraftselskap. Private aktører som leverer tjenester for fellesskapet som private barnehager og skoler har også store utfordringer med strømutgiftene. Barnehagesektoren får først tilskudd basert på dagens kostnadsnivå med forsinkelse om to år. (...) For mange private barnehager er den økonomiske situasjonen svært krevende. En undersøkelse blant 400 medlemmer i PBL i november viste at 47 prosent lå an til underskudd i 2021. De enorme strømregningene skaper en vanskelig situasjon her, spesielt siden det ikke finnes en egen ordning for strømstøtte til private barnehager.

Njåstad viser nettopp til Unneland barnehage, og påpeker at strømregningen er mangedoblet de siste årene, og at det er vanskelig å takle for en liten barnehage.

Statsråden har enn så lenge ikke svart.

– Ikke på bekostning av omsorgen

Unneland barnehage ligger i to separate bygg, har fire avdelinger og 57 barn. Styrer Jarle Viken forteller at han forsøker å begrense strømbruken ved å skru ned varmen når det er mulig.

– Vi har stengt mellom jul og nyttår, og før juleferien løp jeg rundt og skrudde ned temperaturen der det var mulig. Tradisjonelt sett er regningene for januar og februar høyere enn i desember, så nå gruer jeg meg til de regningene kommer.

Samtidig kommer smertegrensa fort når det kommer til å spare på varmen.

– Vi varmer opp barnehagen ved hjelp av varmepumper og panelovner, men jeg tror ikke det er mulig å spare stort mer på forbruket. Jeg nekter å la det gå på bekostning av barna. Å slippe å fryse er et primærbehov; jeg kan jo like lite gjøre det som å nekte barna å spise, drikke eller ha på seg klær. Det er jo helt uaktuelt at vi skal la barna fryse, sier han.

En regning på 50.000 kroner er samme sum som barnehagen har satt av til leker og materiell for ungene i løpet av et år. Viken er ikke bekymret for barnehagens fremtid per nå, men håper myndighetene innser at de trenger hjelp.

– Det er umulig å si hvor lenge vi tåler disse prisene. Dette kan ikke fortsette, sier han.

Powered by Labrador CMS