SPRÅKPENGELOTTERIET

– Noe av det man er veldig god på i barnehagen er nettopp å «gjøre språk». Ord- og begrepslæring skjer først og fremst ved å oppleve og ta på ting, sier Carola Kleemann ved UiT.
– Noe av det man er veldig god på i barnehagen er nettopp å «gjøre språk». Ord- og begrepslæring skjer først og fremst ved å oppleve og ta på ting, sier Carola Kleemann ved UiT.

– Det man trenger aller mest er de gode språklæringssituasjonene ute i den virkelige verden

De siste årene har regjeringen bevilget nærmere 150 millioner kroner årlig til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Her deler to forskere sine tanker om hva som skal til for å skape et godt språkmiljø i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Carola Kleemann ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning, peker på at barn tilegner seg språk gjennom lek, gode samtaler i møter med andre barn og voksne i hverdagssituasjoner og gjennom høytlesing og litterære samtaler. De tilegner seg også språk gjennom språkstimulering ute i naturlige omgivelser og ved å reflektere og samtale om rike og varierte førstehåndserfaringer.

– Noe av det man er veldig god på i barnehagen er nettopp å «gjøre språk». Ord- og begrepslæring skjer først og fremst ved å oppleve og ta på ting. De ansatte er gode på å legge til rette for dette. De er også oppmerksomme på hvor viktig relasjonen mellom barn og voksen er for å tilrettelegge for de fysiske erfaringene mens man er ute i den store verden, sier Kleemann.

Hun forsker på flerspråklighet og språkarbeid i barnehagen og underviser til daglig på barnehagelærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Alta.

– En kollega fortalte en gang en historie om et barn som hadde «krøkebær» som et av sine første norske ord. Det er et ord som ikke ble brukt i dagligtalen, men fordi barna var ute og skulle plukke bær for å lage saft og barnet syntes det smakte godt, løftet hun hodet opp fra lyngen og sa: Krøkebær.

Alderstilpasset

Elementene som er nevnt over er viktig for generell språkutvikling, påpeker Kleemann.

– Så er spørsmålet om dette er nok for de flerspråklige barna? Der kommer dette med alderstilpassing inn. I alderen ett til tre år kan det være nok å være i denne språkbruk-situasjonen. En vanlig måte å lære språk på er jo å «bare» være der, inne i «bare» er jo en hel filosofi om væren i verden, utforsking og opplevelse. Når du er ett år har du et mindre ordforråd og ofte færre personer du forholder deg til som du lærer av. Så det kan ofte være nok, sier hun.

– ­Hvis det er barn som begynner senere i barnehagen må man kanskje bruke mer eksplisitte metoder for å benevne, og ta i bruk for eksempel skjønnlitteratur for å møte mer avanserte eller abstrakte emner. For å forstå mer avanserte begrep, bør man bruke morsmålet også til å forklare mer. Dermed er det enda viktigere at morsmålet får en plass i barnehagen, fordi barnet kan ha mye mer behov for morsmålet sitt til å lære norsk.

Lek

Aller mest opptatt er Kleemann av den språklæringen og språkstimuleringen som foregår i samspillet mellom barn. Særlig rolleleken, som er en avansert form for lek, bidrar til at barn utvikler språket, ifølge Kleemann.

– Å lære et språk handler ikke bare om å lære ord, men også om å lære seg uttrykksmåter og typiske måter å svare på når noen spør om noe. Det får barna mye trening på i lek. Det er viktig å ta hensyn til at også den ordløse leken kan være språklæring. Deltakelse og det å se – og høre – hva andre gjør, er sentrale deler av språklæring.

– I barnehagen er man veldig opptatt av den frie leken og samspillet barn imellom. Men det er også sånn at barn i frilek velger hvem de leker med. Da kan språk enkelte ganger være et hinder, selv om det ikke trenger å være det. Derfor er det viktig at også de ansatte er gode på å komme inn i lek for å kunne bringe barna inn i leken, sier Kleemann.

Falt oftere utenfor

Det er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Brekke Stangeland, enig i.

– Å støtte barna inn i lek og legge til rette for at de får delta i lek med andre barn, er en av personalets aller viktigste oppgaver. Dette handler ikke bare om å legge til rette for at barna selv får bruke språket, men også om å øve på hvordan komme inn i lek, og om å være gode rollemodeller for hvordan man initierer og opprettholder en lek. Vi må gi barna sosiale strategier.

I forbindelse med sitt doktorgradsprosjekt studerte Stangeland variasjon i og sammenhenger mellom språk og sosial fungering i barnehagen hos om lag 1000 to-treåringer.

– Da fant jeg at flerspråklige barn oftere falt utenfor i lek og samspill med andre barn i barnehagen. Det var en signifikant forskjell mellom flerspråklige og enspråklige når det gjaldt deltakelse i lek når barna var to og et halvt år. Jeg fant også at det var en sammenheng mellom norskspråklige ferdigheter og deltakelse i lek, forteller Stangeland.

– Det er viktig å ha gode nok språklige ferdigheter til å kunne delta i lek og samtaler i barnehagen, men også for å ha forutsetninger for å kunne delta i den ordinære undervisningen når man begynner på skolen. Det er derfor viktig å ha søkelys på dette både i et her-og-nå-perspektiv i forhold til trivsel i barnehagen, men også i et mer langsiktig perspektiv, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Elisabeth Brekke Stangeland er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har forsket på språk i barnehagen.</span>
Elisabeth Brekke Stangeland er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har forsket på språk i barnehagen.

Samarbeid med foreldrene

Stangeland er opptatt av at «one size fits all»-prinisippet ikke gjelder i språkarbeid.

– Det kan være stor variasjon i hvor barna er i sin norskspråklige utvikling. Noen barn har mye erfaring med språket fra før, både hjemmefra og på fritiden, mens andre har veldig lite. Derfor må man ha tiltak utfra hvor de befinner seg i språkutviklingen, sier hun.

Godt samarbeid med foreldrene er også viktig, mener Stangeland.

– Vi har gjerne ikke brukt denne ressursen så mye. Foreldresamarbeid handler ofte om dugnader, klær og bleier, men det å ha et faglig samarbeid med foreldrene er veldig nyttig. Man kan for eksempel oppmuntre dem til å bruke de samme bøkene hjemme som man bruker i barnehagen, og på den måte legge litt til rette for førforståelse, sier hun.

– Man må jobbe på en helhetlig måte; bruke hverdagssituasjonene til å utvide språket, legge til rette for deltakelse i lek og samarbeide med foreldrene.

Dette er saken:

  • Fra 2017 har det årlig blitt utdelt nærmere 150 millioner kroner til norske kommuner for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.
  • Kommunene som oppfyller kriteriene trenger ikke søke, men får pengene direkte overført fra Utdanningsdirektoratet. Det stilles ikke krav om at kommunene rapporterer bruken, men de kan bli utsatt for en stikkprøvekontroll.
  • Barnehage.no har kartlagt kommunenes pengebruk, og sett nærmere på sikkerhetsmekanismene som ligger til grunn for at pengene brukes riktig.
  • I 2019 viser det seg at bruken av bare 22,8 av de nesten 150 millioner kronene som ble delt ut, faktisk ble kontrollert av myndighetene. Årene 2017 til 2019 sett under ett ble bare 33,7 av 437 millioner kroner kontrollert.
  • Barnehage.nos undersøkelser viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune om hvordan pengene brukes. Fordelingen fører også til at en rekke minoritetsspråklige barn ikke får nytte av midlene. Enkelte kommuner har heller ikke kontroll på nøyaktig hva pengene brukes til.
  • Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Tilgang til kultur og identitet

Forsker Carola Kleemann understreker også viktigheten av at barnets morsmål stimuleres.

– For de fleste lingvister som jobber innenfor barnehagefeltet og læring handler viktigheten av et godt utviklet morsmål mye om den sosiokulturelle måten vi lærer på. Vi lærer når vi er sammen med andre. I hjemmesituasjonen er du sammen med noen, mens du er sammen med andre i institusjonssammenheng. Dette kan være to veldig forskjellige domener og da blir det viktig at man passer på at hjemmespråket også blir utviklet parallelt med institusjonsspråket, for eksempel ved at barn og foreldrene leser litteratur og litt mer avanserte tekster på morsmålet, sier Kleemann.

– Tilgangen til egne kulturer og positiv vurdering av identiteter er svært viktig. Derfor er det viktig at man ikke lar være å stimulere morsmålet, men får frem viktigheten av morsmålet også i barnehagen. Selv om de ansatte ikke har høy kompetanse i barnets morsmål, er det mange måter å bruke og verdsette det som er tilgjengelige og ønskelige i en barnehagehverdag. Nettressurser er bare noen klikk unna, for veldig mange språk kan man få både lyd og skrift. Men aller viktigst er samhandling med barnets familie og barnet selv.

Tid og bemanning

Rammeplanen for barnehagen sier at personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen og støtte at flerspråklige barn bruker sitt morsmål, samtidig som man aktivt skal fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse.

Kleemann mener det gjøres veldig mye godt språkarbeid ute i barnehagene.

– Mitt inntrykk er samtidig at mange ansatte ønsker seg mer kompetanse på området, men aller mest ønsker de seg tid og rom til å få brukt den kompetansen de allerede har.

Hun peker på at bemanningssituasjonen ikke alltid gjør det mulig å gjennomføre planlagt arbeid, enten det er å organisere lekegrupper, observere eller å lage rutiner for å synligjøre flerspråklighet bedre i barnehagen.

– Det er veldig mange gode ansatte der ute som er kunnskapsrike og mestere på å bygge trygghet og tillit, noe som er særlig viktig for de barna som kommer inn i barnehagen og kanskje er litt utrygge på en ny kultur. Da er det viktig at de også får tid til å gjøre denne gode jobben.

– Det man trenger aller mest er de gode språklæringssituasjonene ute i den virkelige verden, og tid til å observere hvilket nivå barnet befinner seg på og hva som er et lurt neste trinn for utvikling, sier Kleemann.

Litteratur

Fra 2017 har regjeringen bevilget nærmere 150 millioner kroner årlig til «Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage».

Fakta om tilskuddet

Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Midlene skal brukes til tiltak som er direkte rettet mot minoritetsspråklige barn som går i barnehage.

Minoritetsspråklige barn defineres i dette tilfellet som barn som har en en annen språkbakgrunn enn norsk – med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene/de foresatte til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.

Tilskudd kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk.

Kommunen må oppfylle to kriterier samtidig for å være berettiget tilskudd.

Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage i tillegg må være over 50.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

Barnehage.no har spurt kommunene som mottok midler i 2019 om hva de har brukt pengene til. Svar som ofte går igjen er at pengene ble brukt til å opprette språkpedagogstillinger, kompetanseheving for ansatte og språkmateriell.

– Fremfor å bruke penger på ferdig spikret språkmateriell som diverse kommersielle aktører pusher ut, vil jeg si at det er mye bedre å satse på kvalitetslitteratur for barn. Og også sørge for at man har god kompetanse i ulike måter å lese på og ulike måter å bruke litteratur på i et språkstimulerende perspektiv, sier førsteamanuensis Elisabeth Brekke Stangeland.

– Lesing er en veldig god metode for å bruke språket, når man legger opp til samtalebasert lesing der man kan ta utgangspunkt i tidligere erfaringer og barnas førforståelse, og på denne måten utvide språket.

Les også: – Slik bruker kommuner språkpengene

Gode rollemodeller

Også Carola Kleemann advarer mot å støtte seg på innkjøpt språkmateriell.

– Man kan ikke kjøpe seg til språkkunnskap. Det aller viktigste er at barna har god kontakt med de ansatte og at de ansatte er gode språklige rollemodeller, sier hun og legger til:

– Spill, apper og lignende materiell kan fungere som et supplement til det grunnleggende språkarbeidet, men det fordrer at man vet nøyaktig hva man skal bruke det til og er oppmerksom på hvordan man samtaler mens man bruker det.

Kleemann har først og fremst tro på at midler til å styrke bemanningen i barnehagene, er det som vil ha størst betydning for barnehagenes språkarbeid:

– Da kan man luke ut en av de hindringene som mange snakker om, nemlig mangel på tid.

Powered by Labrador CMS