– Rekruttering som virker

Det siste året har Hanne Paulsen Gravrok og hennes kolleger ved kommunikasjonsteamet for lærerutdanningene ved Nord universitet besøkt 40 av 41 kommuner i Nordland. De har snakket med oppvekstsjefer, barnehageledere og politikere - for å få tak i potensielle studenter til lærer- og barnehagelærerutdanningene.

Som prosjektleder for satsingen LæreriNord jobber Gravrok for å snu en trend der stadig færre vil bli barnehagelærere.

– Når vi ser søkertallene til profesjonsutdanningene, både grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningene, har vi ikke råd til å la være, sier hun, og fortsetter:

– Det er mangel på barnehagelærere i spesielt distriktskommunene i vårt nedslagsfelt. Sammen med min kollega i Levanger jobber vi veldig tett med kommunene, og arrangerer rekrutteringsmøter der vi i hovedsak retter oss mot ufaglærte voksne som jobber i sektoren. Det er ganske mange i den kategorien.

Måler effekten

LæreriNord er ei satsing som administreres fra kommunikasjonsteamet ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet. De tilbyr barnehagelærerutdanning på campus Bodø og Levanger, i tillegg til en nett- og samlingsbasert bachelor på Nesna og i Bodø.

Det som skiller LæreriNord fra mange andre måter å jobbe med rekruttering på, er muligheten for å måle effekten og følge opp potensielle søkere direkte, forteller Gravrok.

Hun har snakket med samtlige møtedeltakerne i Nordland. Og satsingen har gitt målbare resultater: Mens opptakstallene til barnehagelærerutdanningene går ned stort sett over alt, ligger Nord universitet stabilt – og søkertallene går opp på deltid i Bodø.

– Det er 80 som fått tilbud i Bodø og 44 på Nesna. Og vi vet at en stor andel av disse kommer fra LæreriNord. Til nå har 43 takket ja til plass i Bodø og 29 på Nesna. Det er bra, selv om vi selvsagt skulle ønske det var enda flere. Det neste året skal vi jobbe enda mer målrettet, sier Gravrok, og forteller at de første møtene ute i kommunene allerede er booket.

Inspirerer andre

Hun understreker betydningen av å måle resultatene. LæreriNord er allerede presentert for politikere fra Ap og Sp på Stortinget, og Gravrok skal også delta i en debatt i regi av KS under Arendalsuka.

– Vi merker en økende interesse for satsingen, og jeg opplever at vi har en tråd til stortingspolitikerne. En viktig del av jobben er å vise at arbeidet vi gjør virker. Per nå er det fakultetet som tar alle kostnadene.

– Bør politikerne ta større ansvar for å få flere studenter til sektoren?

– Målsettingen er at vi skal få i alle fall deler av satsingen finansiert. Vi har virkelig troen på denne måten å jobbe på. Politikerne har ansvar for å se verdien i arbeidet vi gjør. Og, søkertallene går så mye ned at vi har ikke god tid på oss.

I et intervju med fagbladet Khrono snakker den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren, Sandra Borch (Sp), om den store nedgangen i søkingen til lærerutdanningene:

— Det er ingen tvil om at det er en utfordring. Framover er det viktig å prøve å sikre at flere tar den utdanningen. Regjeringen vil framover jobbe med at det utdannes det samfunnet trenger av arbeidskraft. Til syvende og sist handler det om å få folk til å velge disse viktige utdanningene, sier hun.

På spørsmål om hvordan man skal gjøre det, svarer Borch:

— Jeg skulle ønske at man bare kunne vedta at flere ble lærere, men så enkelt er det ikke. Men ett av de første møtene jeg hadde i departementet, var med Tonje Brenna, som også har et engasjement i denne saken. Vi vil snakke framover om hvordan vi skal løse denne utfordringen.

Hanne Paulsen Gravrok forteller at ut over et nasjonalt rekrutteringsprosjekt er LæreriNord alene om å jobbe på denne måten. Enn så lenge.

– Vi ser at andre utdanningsinstitusjoner lar seg inspirere, noe som er veldig bra.

Kommunenes rolle

Skal man nå de voksne, ufaglærte som allerede jobber i barnehage, må mye legges til rette. Dermed blir kommunenes og arbeidsgivernes rolle svært viktig.

– Det kan handle om at de legger til rette for at ansatte med familie får mulighet til å utdanne seg, eller legge til rette for et godt studentmiljø hvis det er flere som skal ta utdanningen samtidig.

Flere kommuner tilbyr også økonomiske tiltak, som fri med lønn, eller en rekrutteringsbonus med forpliktelse om å jobbe en viss periode etter endt utdanning.

– Målgruppen vår er folk som allerede jobber i skole eller barnehage, men ikke har kompetansen. Det gjør rekrutteringen litt enklere sammenlignet med de unge, som vi må overbevise i større grad.

På rundturen i fylket har Gravrok også besøkt en rekke videregående skoler.

– Det er synd at ikke flere unge ser i den retningen. Det er en så meningsfylt jobb.

– Hva sier de er årsaken til at de ikke vil bli barnehagelærere?

– En del peker på lønna. Og selv om de ikke selv bruker ordet status, så skjønner man at det også handler om det. Yrket har ikke den statusen det burde ha. Men her har hele storsamfunnet et ansvar, det henger ikke bare på utdanningsinstitusjonene, sier hun, og fortsetter:

– Vår jobb blir å legge fram fakta, og tallene som viser at lønna ikke er så ille. Vi synliggjør også at det er store muligheter for videreutdanning, og en god, trygg og meningsfull karriere. Det er et så stort behov for pedagoger og ledere, spesielt i distriktene.

LES OGSÅ:

– En trist dag for alle som brenner for yrket

Må kutte to planlagte klasser