Tilskudd: 2025 blir enda trangere 

Kommunene hadde frist 31. oktober for å fatte vedtak om driftstilskuddssatser for 2025. Samfunnsøkonomisk avdeling i PBL har nå mottatt tall fra 179 kommuner, og foreløpige tall viser en gjennomsnittlig småbarnssats på rett i overkant av 285.000 kroner.

– Det er alvorlig

Siden foreldrebetalingen nå varierer mellom tettbygde strøk og mindre sentrale kommuner, presiserer vi at tallene brukt for å illustrere innledningsvis, gjelder kommuner med månedlig foreldrebetaling på 2.000 kroner.

Den gjennomsnittlige økningen i tilskudd per barn i alderen 0-2 år, er på mellom 15.000 og 16.000 kroner. Trekker man fra 6000 kroner, som er direkte kompensasjon for reduksjon i årlig foreldrebetaling, er gjennomsnittlig satsøkning på cirka 3,5 prosent, skriver PBL på sine nettsider.

Til sammenligning legger regjeringen til grunn at lønns- og prisveksten blir på 4,1 prosent i 2025.

– Det betyr at sektoren, som allerede har marginer helt ned mot null, i realiteten vil få enda mindre å drifte for neste år. Det er alvorlig, særlig for barnehager i kommuner med lave satser, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

– Vurderer å legge ned

Blant kommunene som trekker 2025-snittet ned, finner vi Grimstad. Nylig gikk flere av de i alt 25 ikke-kommunale barnehagene ut i lokalavisen med en samlet protest.

I leserinnlegget i Grimstad Adressetidende (krever abonnement) advarer de mot konsekvensene av et tilskudd på 275.253 kroner for små barn (0-2 år), og 141.548 kroner for store barn (3-6 år).

Konsekvensen kan bli krevende å håndtere for en kommune der private barnehager per i dag står for over 80 prosent av barnehageplassene, påpeker barnehagenes ledere:

«Vi er flere som nå vurderer å legge ned vår barnehage fra sommeren 2025».

Kan skyldes strukturelle grep

– Forklaringen på at tilskuddene øker mindre enn ventet lønns- og prisstigning, kan være en kombinasjon av flere forhold, sier Bjørn-Kato Winther, leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, til barnehage.no.

Kort fortalt tar satsberegningen utgangspunkt i driftskostnadene til kommunale barnehager to år i forveien. Dermed vil endringer i kommunenes barnehagedrift fra 2022 til 2023 gjenspeiles i tilskuddssatsenes utvikling fra 2024 til 2025.

At kommunal deflator er fastsatt til 4,1 prosent i statsbudsjettet for 2025, medfører ikke nødvendigvis at tilskuddssatsene øker like mye.

– Hvis kommunene selv gjennomførte strukturelle grep mellom 2022 og 2023, sånn at deres 2023-drift framstår som mer effektiv enn i 2022, vil det gi lavere enhetskostnader som deflateres to år fram i tid. Hvis de for eksempel hadde strammere bemanning i 2023 enn i 2022, forklarer Winther.

Strøm, renhold, sykefravær

I barnehager utgjør som kjent lønnsutgifter en stor del av totale kostnader.

– Vi ser også at strømutgiftene i de kommunale barnehagene var vesentlig lavere i 2023 enn 2022. Det slår ikke ut i like stor grad, men i noen tilfeller kan det faktisk utgjøre en tusenlapp eller to per heltidsplass, sier Winther.

– Så er det også spørsmål om 2022 hadde litt rester av covid i seg, med tanke på renholdsutgifter og hygiene. Det kan gjøre at 2022 hadde et høyt kostnadsnivå sammenlignet med 2023, fortsetter han.

Et siste moment, som kan ha stor betydning, er sykefravær og vikarbruk.

– Hvis de kommunale barnehagene har hatt et høyt sykefravær uten å sette inn vikarer tidlig, vil det slå ganske vesentlig ut i tilskuddssatsene. Jeg skal ikke si sikkert hvordan dette forholdt seg i 2023, men problemer med tilgang på vikarer har vært en tematikk den siste tida. Mange kommuner innrømmer at de kanskje har spart på sykefravær ved at de ikke har klart å skaffe til veie vikarer og dermed ikke fått denne kostnaden, men refusjon fra staten for sykefravær. Det slår direkte inn i satsnivå.

Færre rammes av feil

– Dere sender også klager, eller påpeker feil i satsberegningen på vegne av barnehagene. Kan slike feil være en del av forklaringen?

– Det er dessverre et visst omfang av feil og mangler i den forstand at vi tolker at kommunene ikke har gjennomført sine beregninger i samsvar med det som er presisert i regelverket. Men heldigvis så går dette bedre og bedre i veldig mange kommuner, så det er færre barnehager som rammes, begynner Winther.

– Fortsatt har vi en del feil og mangler, og de prøver vi etter beste evne å rette opp gjennom dialoger med kommunene på e-post og telefon. Så omfanget av formelle klager har gått drastisk ned sammenlignet med tidligere. Heldigvis har vi i år ikke avdekket noen kjempestore dramatiske feil, som vi har hatt noen av de tidligere årene - hvor tilskuddssatser enten har blitt beregnet alt for lavt eller alt for høyt. Vi har et visst omfang, og vi retter fortløpende opp. Så snittallene vil til en viss grad være i bevegelse. Men vi tror ikke dette vil slå vesentlig ut i stort, fortsetter han.

Foreldrebetaling slår inn

– Er det blitt mer komplisert å holde rede på tilskuddene nå som månedlig foreldrebetaling varierer mellom null i Nord-Troms og Finnmark, 1500 kroner i usentrale kommuner og 2000 kroner ellers?

– Det er i alle fall blitt mer utfordrende å sammenligne tilskuddsnivåene mellom kommunene. Tilskuddssatsene er direkte påvirket av hvor mye foreldrene betaler, og i den ene kommunen vil det ligge en høyere kompensasjon for foreldrebetaling enn i den andre. Jo mindre foreldrene betaler, dess mer må kommunen betale. Dermed blir tilskuddssatsene høyere i kommuner som har lav foreldrebetaling, svarer Winther.

At flere av disse endringene ble innført med virkning fra august 2024, gjør det også utfordrende å sammenligne innenfor samme kommune over tid, poengterer han.

– I fjor hadde vi en kompensasjon i satsene som tok høyde for at foreldrene skulle betale mindre i fem måneder, mens satsene i år skal kompensere for elleve måneder. Det er det viktig å være oppmerksom på.

Begrenset handlefrihet

For å oppsummere,  så er det grunn til å tro at endringer i kommunenes kostnader til bemanning - herunder vikarbruk - er den mest tungtveiende årsaken til at satsene ikke øker like mye som forventet pris- og lønnsvekst.

– Samtidig har heller ikke kommunene veldig stor handlefrihet til å redusere kostnader, siden de har nasjonale normer for bemanning og pedagogtetthet å forholde seg til, sier Winther, og legger til at også lønn langt på vei er styrt av nasjonale tariffer.

– Vi ser at det i noen tilfeller rapporteres både at de har barnehager som ikke oppfyller normene, og at det dessverre noen ganger tas inn litt flere barn enn arealene tilsier.  Men den logiske forklaringen på at tilskuddene ikke vokser like mye som det kanskje hadde vært naturlig å forvente, må jo være at grunnlaget som kommunene beregner satsen ut fra, har endret seg fra 2022 til 2023.

Ønsker bærekraftig ordning

For mange private barnehager med en allerede tøff økonomisk hverdag, er realiteten uansett at forutsetningene for å dekke sine behov neste år blir svekket sammenlignet med 2024. Dersom lønns- og prisveksten blir som ventet.

– Det understreker behovet for at politikerne følger opp intensjonene i barnehageavtalen og blir enige om en ny finansieringsordning som er bærekraftig og som gir grunnlag for sunn drift, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i en artikkel på PBLs nettsider.