Større endringer i barnehageloven kommer først etter valget

Sagaen om store endringer i barnehageloven fortsetter. Skal vi denne gang kunne legge kunnskapsminister Guri Melbys uttalelser til grunn – vil den mest aktuelle anledningen for å legge fram en slik sak være i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Men det kan ta enda lengre tid.

Vi må tilbake til 2018. Da kom en rapport fra BDO som førte til at daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner slo fast at dagens regelverk er utdatert. I underkant av ett år senere sendte regjeringen ut forslag til endringer i barnehageloven på høring. Totalt 13 punkter ba departementet høringsinstansene om å komme med innspill til. Planen var at regjeringen skulle komme med sin innstilling i løpet av høsten 2019, så kom meldingen at den skulle legges fram før jul samme år. Julen kom, og da varslet departementet at loven skulle legges fram i løpet av februar 2020. Det skjedde heller ikke. I april samme år, opplyste departementet at de ville utsette større endringer i barnehageloven til høsten. Men da oktober kom, sa kunnskapsminister Guri Melby til barnehage.no at de tar sikte på å legge fram lovforslaget i løpet av våren.

Etter valget

Nå slår altså statsråden fast at den mest aktuelle anledningen for å kunne legge fram en slik sak vil være i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Det legges fram etter valget.

Til Børsen.no sier Melby at arbeidet til det hurtigarbeidende utvalget som skal se på nettopp finansieringen av private barnehager vil bli for sent ferdig til å kunne tas med i betraktningen når revidert nasjonalbudsjett skal behandles i vår.

– Dette tenker jeg meg som forslag på lengre sikt, både for statsbudsjettet for 2022 og enda lenger fram i tid, sier Melby til Børsen.

Onsdag ble mandatet til det hurtigarbeidende utvalget offentliggjort. De har frist på seg til 15. juni med å levere sin innstilling.

– Jeg ser fram til å få rapporten, og den vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for videre politikkutvikling for barnehagesektoren, sa kunnskapsministeren fra Stortingets talerstol onsdag.

Hun presiserte samtidig at hun hadde fulgt opp flere av forslagene som var sendt på høring i 2019. (Se faktaboks nederst i saken for komplett oversikt)

– Så bildet av at vi ikke har gjort noe, mener jeg ikke stemmer. Men det er flere store endringer vi har hatt behov for å bruke tid på, sa hun, og viste til at offentlige tilskudd til barnehagesektoren utgjør store beløp som er viktig at kommer barna i barnehagen til gode.

– Og jeg er opptatt av at vi har et regelverk som sikrer at midlene til de private barnehagene brukes til formålene de er bevilget. Jeg er også opptatt av at vi skal se endringer i sammenheng, og lage et regelverk som fungerer som en helhet og står seg godt over tid. Så er det slik at endring i rammevilkår vil få stor betydning for aktørene selv, foreldre barn og ansatte, og det er grunnen for at vi har hatt behov for å bearbeide flere av forslagene som ble sendt på høring 2019, sa Melby.

Konfrontert

Opposisjonen på Stortinget har en rekke ganger kritisert regjeringen for å levere endringsforslag i barnehageloven stykkevis og delt, samtidig som at de utsetter de store og omdiskuterte lovforslagene.

Bjørnar Moxnes (R) sa i replikkordskiftet med statsråden at endringene som hun nevner er bra, men at de ikke gjør noe med profitt og eiendomssalg i sektoren.

– Det er tre år siden regjeringen selv sa barnehageloven er utdatert, sa Moxnes, og spurte statsråden:

– Er det slik at Melby vil vente til etter valget, slik at hun slipper å ta konfrontasjonen?

– Etter høsten her så vet jeg ikke om noen tror at jeg ikke tør å ta konfrontasjonen med private barnehager. Det er vel de jeg har kranglet mest med, svarte Melby, og la til:

– Poenget er at det er en kompleks sektor med ulike aktører. Vi har noen som har gode marginer og som driver med overskudd, så har vi en stor del av sektoren som har knappe marginer og driver med underskudd. Vi må lage et regelverk som tar høyde for denne kompleksiteten. For det jeg er redd for er at vi lager et regelverk som skviser små aktører ytterligere. At de blir utsatt for mer oppkjøp enn i dag. Så det å se på hvordan vi kan styre økonomien til noen av barnehagene som står svakest i dag, tror jeg er viktig. Når vi lager regelverk som er laget for å redusere profitten til noen av de store, så gjør vi det også vanskeligere for noen av de små, som kanskje har drevet ideelt i mange år, å ta utbytte som de kanskje har spart opp til i mange år.