Pensjonskuttet: Hastemøte med statsråden

Det kom kanskje ikke som noen stor overraskelse på sektoren da regjeringen la fram forslag om kutt i pensjonstilskudd i forbindelse med statsbudsjettet.

Overraskelse, eller ikke: forslaget høstet stor motbør. Blant andre barnehager, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjonen PBL har vært tydelig på at dette kommer til å få konsekvenser for sektoren. En rekke barnehager frykter at de kommer til å måtte legge ned som følge av kuttet. Også KS har vært bekymret for konsekvensene.

LES MER: KS: – Svekker muligheten for å gi gode barnehagetilbud til alle barn

Tirsdag troppet fagforeningene Delta, Utdanningsforbundet og Fagforbundet sammen med PBL opp hos Kunnskapsdepartementet i et forsøk på å vise hva de anser er konsekvensene av regjeringens kutt i pensjonspåslag. De ønsket også å vise dokumentasjon som viser at tallgrunnlaget regjeringen har lagt til grunn da de avgjorde saken, er feil.

Viktig

– Jeg opplevde at det var et viktig møte.

Det sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL til barnehage.no i det møtet var over.

– Vi fikk lagt frem dokumentasjon som viser kostnadsnivået på Barnehagepensjonen vår, og at det er ganske likt de 13 prosentene som er i dag, sier hun, og fortsetter:

– Det ble uttrykt en felles bekymring i forhold til en nedgang i sjablongen fra 13 til 11 prosent. Det vil medføre at veldig mange barnehager blir underfinansiert.

Det ble også pekt på at sikringsordningen som regjeringen har lagt opp til, med at barnehager som ikke får dekket reelle pensjonsutgifter kan søke om å få de dekket, er en dårlig løsning.

– Det er en veldig komplisert søknadsprosess som tar mye tid. Det er tungt og byråkratisk for kommunene og også for barnehagene. Det er heller ingen garanti om at du får de pengene du har krav på fordi kommunene kan ta en del grep som gjør at taket for hva du kan søke om kan bli ganske lavt. Denne modellen er ingen sikker garanti for at barnehagene får dekket kostnadsnivået sitt. Derfor mener vi at det riktige er å la sjablongen ligge fast på 13 prosent, sier Lindboe.

Begrensninger

Selv om regjeringen legger opp til at barnehagene kan søke om ekstra midler, er det begrensninger. Barnehagene kan nemlig ikke få dekket utgifter som er større enn kommunens egne utgifter til pensjon. Og det er her det begynner å bli litt komplisert. For hvis kommunene velger å benytte premiefond til å betale pensjonsutgiftene, vil ikke den delen regnes med når kommunens pensjonsutgifter skal beregnes. Dermed kan barnehager oppleve at selv om kommunen reelt sett har høyere pensjonsutgifter, vil de bli kunstig lav som følge av at kommunen har brukt premiefond. Det fører til at de private barnehagene i disse kommunene ikke vil få dekket de reelle utgiftene de har til pensjon.

Lindboe føler at departementet nå har fått en større forståelse av kostnadsnivået på pensjonsordningen i PBL-barnehagene.

– Jeg følte at det var en større forståelse for kostnadsnivået ved vår pensjonsordning nå, og for at de tallene man har operert med tidligere ikke er beskrivende for PBL sin Barnehagepensjon. Det fikk man godt dokumentert nå. Hva departementet velger å legge vekt på videre får være opp til dem. Jeg håper at myten om en milliard i overfinansiering er lagt død for alltid.

– Lite lurt

1. nestleder i Delta, Trond Ellefsen, var også til stede på møtet. Han er glad for at de har fått lagt fram sitt syn for statsråden.

– Det var en del av årets oppgjør at vi skulle ha et felles møte med statsråden og fremføre vårt syn. Og det har vi nå gjort. Vi føler at vi har fått lagt fram viktigheten av at våre medlemmer skal ha likeverdige og gode pensjonsvilkår som de kommunale barnehagene, sier han.

I 2014 startet partene i PBL-området forhandling om en ny pensjonsavtale. Først i 2019 ble de enige, og fra 1. januar 2020 begynte pensjonsavtalen å gjelde. Avtalen har en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsutbetaling. Noe som vil si at dem som er omfattet av ordningen vil få en utbetaling så lenge de lever.

- Vi kom endelig til en løsning i fjor, og da er det lite lurt av regjeringen å redusere overføringene til barnehagene når vi har fått etablert en ny ordning i sektoren. Pensjonsavtalen er en gullstandard for sektoren, tenker vi, sier Ellefsen.

Utrygt

Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er også glad for at de fikk presentere problemstillingen for statsråden.

- Jeg syns det var bra at vi fikk en anledning til å diskutere, og få forklare statsråden og KD hvordan vi ser på dette, og hvordan våre regnestykker er. Det er viktig når de har foreslått å senke påslaget fra 13 prosent, sier han.

- Vil kutt i pensjonspåslaget føre til at dere må reforhandle pensjonsavtalen?

- Det er vanskelig å forutse. Etter det har gått noen år, er våre regnestykker slik at det er penger til å dekke hybridpensjonen. Men ikke i en overgangsfase som nå, hvor noen fremdeles skal ha gammel ordning. Det som er utrygt for oss, er at vi kan bli nødt til å reforhandle avtalen. En tjenestepensjonsordning er noe man forhandler fram, og håper at skal vare en generasjon. Det er ikke noe man bør skape utrygghet rundt, sier han.

LES OGSÅ

Melby etter møtet: Vil ikke revurdere pensjonskutt

Bakgrunn: Kutt i pensjonstilskudd

• Som en integrert del av driftstilskuddet får private barnehager i dag et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i hjemkommunen.
• I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen foreslått å redusere pensjonstilskuddet til private barnehager, fra 13 til 11 prosent.
• Samtidig ønsker regjeringen å skjerme de enkeltstående barnehagene, og innføre en overgangsordning. Det betyr at enkeltstående barnehager får utbetalt tilskudd med pensjonspåslag på 13 prosent i 2021, 12 prosent i 2022 og 11 prosent i 2023. Øvrige barnehager får utbetalt tilskudd med pensjonspåslag på 11 prosent fra 2021.
• Har den private barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 og høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter. Den private barnehagens pensjonsutgifter fremgår av barnehagens to år gamle regnskap. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.
• Regjeringen har lagt rapporter fra Telemarksforskning og BDO til grunn når de nå foreslår kuttet i pensjonstilskuddet. Rapportene viser at gjennomsnittlig pensjonsutgifter for private barnehager tilsvarer et påslag på 7,7 prosent. Imidlertid er det stor strid om tallgrunnlaget. Forslaget fra regjeringen bygger på et tallmateriale som både PBL, pensjonsleverandør Storebrand og aktuarfirmaet Lillevold & Partners bestrider.