DEBATT
Heidi Kristin Berntsen og Aina Branden jobber i Nybu barnehage, og frykter konsekvensene skulle regjeringens lovforslag bli vedtatt.
Foto: Privat
Nytt lovforslag – igjen må vi kjempe for barnehagen vår!
– Regjeringens forslag gjør oss virkelig urolig.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Kunnskapsdepartementet har sendt nytt lovforslag om styring og finansiering av private barnehager på høring med
svarfrist 1. februar. Et forslag som gjør oss virkelig urolig for vår sektor,
vår barnehage, barn og foreldre, og våre arbeidsplasser.
Siden barnehageforliket i 2003 har det blitt etablert
både kommunale og private barnehager med ulike eierskap. Det er 20 år med
målrettet utvikling av blant annet kompetanse, synet på barns medvirkning i
dagens samfunn, et helhetlig læringsløp med barnehage som første ledd i
utdanningen, barnehage for barnas beste, og aktivt arbeid med fysisk og psykisk
helsefremmende barnehager. En barndom varer livet ut!
Kombinasjonen av kommunale og private eierskap har
skapt en fantastisk rask og god utvikling av den barnehagemodellen vi har i
Norge i dag. Dette har gitt oss et mangfold av barnehager med ulike profiler og
pedagogisk innhold. Det har vært en sunn konkurranse der faglig kompetanse har
vært retningsgivende. Vi i private barnehager har et veldig godt samarbeid med
kommunen og de kommunale barnehagene.
Stiftelsen Nybu Barnehage har vært drevet med engasjement og
stolthet siden 1992. Vi er en barnehage med høyt nærvær og stabilitet i
personalet – og nettopp personalet er hjertet i barnehagen. Det er de som hver
eneste dag og hvert øyeblikk er i møte med foreldre og barn, og det er der
kompetansen og kvaliteten er og utvikles til enhver tid. Hvilke utfall vil de
eventuelle endringene, som vi opplever som særdeles inngripende, få for oss i Nybu
Barnehage?
I lovforslaget foreslås det at den enkelte kommune får vide fullmakter til å bruke skjønn ved beregning av tilskuddssatser til private barnehager. Dette
mener vi ikke er forenlig med likebehandlingsprinsippet, da det vil føre til store forskjeller mellom kommunene, og innad i den enkelte kommune. Det kan blant annet bidra til både konflikter rundt tildeling av tilskudd, og økning av
administrasjonskostnader i kommunen. Vi ønsker en tilskuddsordning som gir oss
en bærekraftig og langsiktig finansiering.
Forslaget om kommunens rett til å redusere antall
barnehageplasser en barnehage er godkjent for vil være meget inngripende.
Antall plasser i barnehagene, uansett eierform, regulerer seg etter
etterspørsel. Private barnehager får kun tilskudd for besatte plasser. Dersom
det ikke er nok søkere fremtvinger dette med dagens system endringer ved at vi må eventuelt
permittere eller si opp ansatte. Vi som barnehage er avhengig av å ivareta og
sikre foreldrenes valgfrihet slik at den enkelte familien kan velge barnehage
utfra sine behov og ønsker. Med andre ord: Tilbud og etterspørsel avgjør
hvilken barnehage som består og hvilken som går tapt.
Summen av flere forslag i denne høringen oppleves som
å gi kommunene rett til å styre de private på flere punkter, samtidig som de
ikke har ansvaret. To andre forslag vi reagerer på er at den enkelte kommune
skal kunne sette maksbeløp for kostpenger og gi forskrift om krav til
åpningstid i barnehagene. Vi spør oss om ikke den enkelte barnehage selv kan
bestemme kostpenger utfra det mattilbudet som blir gitt? Eller at foreldre som
setter mattilbudet høyt i sitt valg av barnehage kan velge barnehage som satser
på matservering? Skal ikke den enkelte barnehage sette de åpningstider som er
relevante for seg og sin beliggenhet?
Vi føler oss maktesløse ved til stadighet å måtte
kjempe for vår enkeltstående barnehage og de betingelsene vi trenger for å
levere høy kvalitet til barnas beste. Vi ønsker en levende barnehagesektor med
høy kvalitet og stort mangfold! Det tror vi ikke regjeringens forslag vil bidra til.