KRONIKK
«Oppvokst i Norge med en filippinsk mor og en norsk far, har jeg selv kjent på hvordan det er å stå mellom to kulturer», skriver kronikkforfatteren.
Foto: privat
Mangfold er ikke en markering – det er en praksis
I dag er over 20 % av barna i barnehagen minoritetsspråklige. Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi som ansatte i barnehagen den kompetansen som trengs for å skape et inkluderende miljø for dem?
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Oppvokst i Norge med en filippinsk mor og en norsk
far, har jeg selv kjent på hvordan det er å stå mellom to kulturer. Gjennom oppveksten
har jeg opplevd mikroaggresjoner – kommentarer om utseendet mitt og
stereotypier som fikk meg til å føle at jeg ikke passet helt inn. Dette
påvirket selvtilliten min, og det fikk meg til å skamme meg over min mors
kultur. I dag ser jeg på den samme kulturen med både stolthet og kjærlighet.
Som pedagogisk leder, ser jeg viktigheten av en inkluderende barnehagekultur
hvor alle barn føler seg verdsatt uansett bakgrunn. Men hvordan kan vi som
barnehageansatte sikre at vi skaper en inkluderende hverdag for alle?
Mangfoldet i barnehagene vokser – hva med
kompetansen vår?
I dag er over 20 % av barna i barnehagen minoritetsspråklige. Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi som ansatte
i barnehagen den kompetansen som trengs for å skape et inkluderende miljø for
dem?
Som pedagogisk leder i en basebarnehage med rundt 80 barn og et stort
kulturelt mangfold, ser jeg daglig viktigheten av inkluderende praksis. Men inkludering handler ikke bare om å markere
FN-dagen eller Samefolkets dag. Det handler om hvordan vi møter barna og
familiene deres hver eneste dag. Det handler om å utvikle en dyp forståelse av
hva mangfold faktisk betyr, og hvordan vi kan bruke det som en ressurs i
hverdagen.
Et lite prosjekt med stor effekt
Det siste året har jeg studert Mangfoldsledelse
i barnehagen ved Oslomet hvor jeg gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt
i barnehagen. Målet var å øke mangfoldskompetansen i personalgruppen. Vi
startet med noe så enkelt som en «reise» til et av landene representert i
barnegruppen. Gjennom aktiviteter, historier og refleksjon fikk både barna og
personalet lære mer om dette landets kultur. Prosjektet ble godt mottatt, og
det skapte entusiasme for å fortsette med lignende tiltak i fremtiden.
Denne erfaringen viste meg hvor viktig det er at
vi som ansatte hele tiden jobber med vår egen bevissthet. Når vi tør å stille
spørsmål ved våre egne holdninger og vaner, åpner vi opp for nye måter å
inkludere på. En konkret idé som kom ut av prosjektet, var en høytidskalender
som inkluderer alle tradisjoner og feiringer i barnehagen. Dette er et lite,
men viktig steg mot å gjøre mangfold til en naturlig del av hverdagen.
Ubevisste fordommer – en utfordring vi må tørre å
ta
Mangfoldsarbeid handler også om å avsløre egne
fordommer og stereotype oppfatninger. Gjennom studiene mine har jeg blitt mer
bevisst på hvordan vi som ansatte kan påvirkes av ubevisste holdninger. For å
unngå dette må vi våge å diskutere hva mangfold faktisk betyr i praksis. Det er
lett å feire Eid eller Samefolkets dag og tenke at vi har gjort vår del. Men
hva skjer de andre dagene i året? Hvordan kan vi sørge for at mangfold ikke
bare blir noe vi «markerer», men noe vi lever og integrerer i alt vi gjør?
Inkludering og norskhet – hva betyr det i
barnehagen?
Hvordan skaper vi et inkluderende fellesskap i
barnehagen, der alle barn føler seg sett og verdsatt? Svaret ligger i å styrke
personalets kompetanse og forståelse av mangfold – ikke som noe vi jobber med i
perioder, men som en kontinuerlig del av hverdagen.
I vår barnehage har vi ansatte med ulik bakgrunn
og erfaring. Dette gir oss et unikt utgangspunkt for å forstå hvordan mangfold
påvirker oss alle. Hver enkelt av oss bærer med oss både privilegerte og
sårbare posisjoner – basert på faktorer som kultur, kjønn eller sosial klasse.
Disse erfaringene former hvordan vi møter barn og foreldre i barnehagen. Det er
derfor viktig at vi reflekterer over hvordan våre egne holdninger påvirker
arbeidet vårt.
I 2024 ble jeg intervjuet av Haugesunds Avis i
forbindelse med Pride-feiringen i barnehagen, og jeg sa: «Det er viktig at
barna tidlig lærer å forstå og respektere at mennesker er forskjellige.» Denne
setningen oppsummerer mye av det vi ønsker å oppnå i barnehagen: Å gi barna en
forståelse for at forskjeller er naturlige og verdifulle, og å forberede dem på
å leve i et mangfoldig samfunn. Hvis vi som ansatte bare fokuserer på det vi
oppfatter som «norsk», risikerer vi å begrense barnas perspektiver – og det er
noe vi ikke har råd til.
I barnehagen skal alle barn føle seg som en del av fellesskapet. Når vi
viser at det er plass til ulike måter å leve og være på, hjelper vi barna med å
forstå at de er verdifulle og har en naturlig plass i samfunnet. Personalets
holdninger og verdier er avgjørende for hvordan barna oppfatter både seg selv
og andre som en del av fellesskapet.
Mangfoldskompetanse – en nøkkel til inkludering
For å fremme inkluderende barnehager trenger vi
mangfoldskompetanse blant personalet. Hva betyr det? Det handler om å forstå og
reflektere over egne holdninger, og å utvikle evnen til kritisk tenkning. Når
vi som ansatte øker vår kompetanse, blir vi bedre rustet til å forebygge
fordommer, utfordre hverandre og skape et miljø hvor alle føler seg trygge.
Dette gjelder ikke bare barna, men også personalgruppen.
Barnehagens viktigste ressurs er personalet.
Derfor er det vår forpliktelse å fortsette å utvikle oss selv og hverandre. Kompetanseutvikling
er ikke noe man gjør én gang, men en kontinuerlig prosess som krever vedvarende
innsats.
Vi er på vei – men vi har fortsatt mye å lære
Vi har kommet et stykke på vei når det gjelder
mangfoldsarbeid i norske barnehager, men vi har fortsatt mye å lære. Det finnes
mange ulike metoder og tilnærminger vi kan bruke for å skape et mer
inkluderende miljø. Det viktigste vi kan gjøre, er å ikke stoppe opp. Vi må
fortsette å utfordre oss selv og hverandre, og sørge for at mangfold blir en
naturlig og integrert del av vår praksis.
For til syvende og sist handler dette om barna.
Det handler om å gi dem en barndom hvor de føler seg trygge, verdsatt og
inkludert – uansett hvem de er eller hvor de kommer fra.