<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Lars Agnar Rosten var med på å starte den aller første Solkollen-barnehagen. I dag teller konseptet 21 barnehager, og er en viktig del av Læringsverkstedet.</span>
Lars Agnar Rosten var med på å starte den aller første Solkollen-barnehagen. I dag teller konseptet 21 barnehager, og er en viktig del av Læringsverkstedet.

– Rammer de kristne barnehagene hardt

– Regjeringen påstår at de ønsker mangfold, men gjør samtidig det de kan for å seigpine de kristne barnehagene til døde. Det er jo ikke noe logikk i det, sier Lars Agnar Rosten - som vil ha en «paragraf 1a-barnehage» i hver eneste kommune.

Publisert Sist oppdatert

– Akkurat nå ser det mørkere ut enn på lenge for de kristne barnehagene. Politikerne burde applaudere den jobben vi og andre gjør - ikke seigpine flest mulig til døde.

Det sier Lars Agnar Rosten, som var med på å starten den aller første Solkollen-barnehagen. I dag teller konseptet 21 barnehager, og er en viktig del av Læringsverkstedet.

Nå frykter han at regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til de private barnehagene vil gå ekstra hardt ut over de kristne barnehagene i landet.

– Mange av barnehagene med utvidet formålsparagraf er små og enkeltstående, og jeg frykter at dette vil bli kritisk for spesielt dem. Allerede i år budsjetterer halvparten av de private barnehagene med underskudd, og kutt i både pensjonstilskudd og kapitaltilskudd vil forverre situasjonen vesentlig. Her snakker vi om to store torpedoer rettet mot sektoren.

Barnehagehistorie

Det er snart 20 år siden menigheten Filadelfia Kristiansand startet den første Solkollen-barnehagen.

– Bakteppet var en privat barnehage som var så dårlig drevet at den ble tvangssolgt av kommunen. Det var mange krevende overskrifter i avisene, og barnehagen hadde fått et frynsete rykte. Vi i menigheten kom til at vi kunne ikke sitte og se på dette, men ville ta utfordringen med å redde barnehagen. Og når vi først tok over, skulle vi gjøre det ordentlig, sier Rosten.

Filadelfia Kristiansand kjøpte barnehagen for 1,6 millioner kroner i 2001. Resten er en liten del av norsk barnehagehistorie: Solkollen-konseptet ble en suksess. Menigheten bygde ytterligere tre barnehager i Kristiansand. Etter at den siste kom til i 2014 drev menigheten barnehage for 500 barn og nesten 150 ansatte - og ansvar for ti prosent av alle barnehagebarna i byen.

– Med Solkollen innførte vi noen nye tanker rundt det å drive barnehage. Vi inviterte til samarbeid mellom de ulike barnehagene i bydelen for å sikre barna våre en best mulig oppvekst, skape felles møtepunkt før skolestart og lære av hverandre. Vi fikk et fantastisk bra samarbeid mellom ulike barnehager – kommunale og private, og med politikerne og administrasjonen i kommunen. Etter hvert hadde vi fulle barnehager og lange ventelister, forteller Rosten.

Med barnehagesuksessen kom også den gryende drømmen om å løfte konseptet ut i hele landet.

– Vi etablerte et nettverk av barnehager drevet av pinsemenigheter i hele landet. Det var et stort ønske om et nasjonalt fellesskap. En arena der vi kunne treffes for å utveksle erfaring og dra nytte av hverandres kompetanse, sier Rosten.

Etter hvert ble visjonene større enn Solkollen-organisasjonen klarte å gjennomføre på egenhånd. I forbindelse med at Læringsverkstedet tok over i 2016, uttalte styreleder Billy Øksendal i Filadelfia Kristiansand til Dagens Næringsliv at det ikke var i planene å selge barnehagene.

– Tvert imot var vårt ønske å kunne ekspandere konseptet og etablere barnehager utenfor Kristiansand, men dette hadde vi ikke løfteevne til.

Det hadde Læringsverkstedet.

– Vi kjente på ansvaret for både de ansatte og barna. Hvordan vi skulle fortsette å utvikle oss faglig, slik at vi kunne sørge for innhold av høy kvalitet - og med det henge med i konkurransen. Da vi ble kjent med Randi og Hans Jacob Sundby skjønte vi fort at det ble et lykkelig valg.

– Og så fikk de deg med på kjøpet?

– Det var vel ikke akkurat sånn, sier Rosten og ler.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Lars Agnar Rosten er prosjektutvikler og konseptansvarlig for Solkollen-barnehagene i Læringsverkstedet.</span>
Lars Agnar Rosten er prosjektutvikler og konseptansvarlig for Solkollen-barnehagene i Læringsverkstedet.

– Jeg var styreleder for barnehagene og fulgte dermed ikke med som ansatt. Men de trengte noen som kunne ta hånd om denne satsingen i Læringsverkstedet. Da utfordringen kom trengte jeg vel bare tre sekunder på å tenke meg om før jeg takket ja til jobben.

Flere vil inn

I dag har han tittelen «prosjektutvikler og konseptansvarlig for Solkollen», og konseptansvar for de i alt 21 barnehagene med utvidet formålsparagraf i Læringsverkstedet. Det som startet med fire barnehager sommeren for fire år siden, har vokst til en vesentlig del av barnehagekjedens satsingsområder.

– Med en gang det ble kjent at vi gikk inn i Læringsverkstedet, var det flere andre som tok kontakt. Siden har det vært en jevn strøm av enkeltstående barnehager som har banket på døren. I år har vi merket at pågangen har vært økende, fra eiere som synes det er vanskelig. De fleste fordi det er økonomisk svært krevende, men også fordi kravene til barnehageeierne er blitt tøffere med den nye rammeplanen. Stadig flere menighetsråd kjenner på det faglige ansvaret og manglende evne til å sikre tilstrekkelig kvalitet i driften.

Rosten forteller om en annen velkjent utfordring for barnehager drevet av ulike menigheter:

- Å drive barnehage ligger jo ikke inne i kjerneoppdraget til en menighet. Derfor har i mange tilfeller driften vært lagt over på styrer. Når styrer da enten gir seg eller går av med pensjon, vil ikke menigheten gå i gang med arbeidet med å få på plass en ny styrer - som i realiteten er den som står for hele driften av barnehagen.

– Har dere flere barnehager på vei inn?

– Vi har flere barnehager som er interesserte. Noen fordi de ikke ser hvordan de skal klare å berge barnehagen sin, og de vurderer å kaste inn håndkleet. Andre opplever at de ikke har tilstrekkelig eierkompetanse. Problemet er at vi har akkurat de samme rammene som alle andre - og det blir en grense for hvor mange underskuddsforetak vi kan redde.

Vil stoppe nedgangen

Samtidig peker Rosten på det han ser på som en annen trussel for barnehagene med utvidet formålsparagraf:

– Dessverre har vi sett at mange nærmest automatisk har blitt overdratt til kommunen og gjort om til ordinære barnehager. Mangfoldet og antall barnehager som viderefører vår kristne kulturarv reduseres. Min visjon og drøm har hele veien vært å stoppe nedgangen. Med vår kristne arv her i Norge, er det utrolig trist at kommunene ikke legger bedre til rette for at kristne barnehager skal være en del av mangfoldet. Men den kristne arven har vel aldri stått svakere i samfunnet enn nå, sier han, og fortsetter:

– Noen tenker kanskje at en barnehage med utvidet formål minner om den gamle søndagsskolen, men skal man ha forkynnelse må man gå i Kirken. Vi driver fullverdige barnehager på lik linje med alle andre i henhold til rammeplanens krav – men med en verdiformidling som også har med seg vår Kristne tro og kulturarv. Vi vil være med på å snu trenden vi er inne i nå. Det burde vært en paragraf 1a-barnehage i hver eneste kommune.

– Hvordan er den økonomiske situasjonen for de barnehagene dere har i dag?

– Vi kjenner oss igjen i tallene som PBL oppgir for sine medlemmer, når de sier at rundt halvparten av medlems barnehagene deres budsjetterer med underskudd i år, sier han, før han fortsetter:

– Men vi har stor grad av utholdenhet. De som går i minus vil vi gjøre alt vi kan for å berge gjennom stormen. Vi har jo fremdeles et håp om at rammevilkårene vil lande på et levelig nivå, selv om farvannet er turbulent akkurat nå.

Hovedargumentet til regjeringen når de la fram forslaget om å redusere pensjonstilskuddet fra 13 til 11 prosent fra og med neste år, er at barnehagene får mer penger enn de bruker til pensjon.

Rosten mener det ikke stemmer.

– Tallene i rapporten som regjeringen har lagt til grunn, er fra 2017. Det har skjedd store endringer siden da. De beregnede pensjonskostnadene for alle barnehagene i Læringsverkstedet er på 13,65 prosent i år. Når det nå skal senkes til 11 prosent, samtidig som det kuttes i kapitaltilskuddet, blir det uansvarlig. De tar ikke hensyn til helteten, de kutter stykkevis og delt - og det på toppen av en bemanningsnorm som ikke er finansiert, sier han, og fortsetter:

- I tillegg straffer de oss som har gått sammen i et faglig fellesskap og et profesjonelt driftsapparat. Vi får ikke del i overgangsordningen, men det får de som står aleine. Det er en bevisst forskjellsbehandling av barna. Regjeringen staffer bevisst oss som har gått sammen for å satse på økt kvalitet. Vi har ingen andre inntekter enn de enkeltstående. Det er også en klar seigpining av de enkeltstående enhetene. Det kommer til å ramme hardt, mener han.

Flere frykter framtida

Lars Agnar Rosten er ikke den eneste som frykter for framtida til de kristne barnehagene.

I et intervju med avisa Dagen (krever innlogging) kommer det fram at også Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) frykter at kuttet vil ramme Den norske kirken sine barnehager hardt. Seniorrådgiver Jens A. Bjelland sier til avisen at overgangsordningen er for dårlig.

– Overgangsordningen oppfattes som at de gir barnehagene to år på å bli solgt til en stor kjede eller legge ned. Dette er et skuffende forslag, og regjeringa må gjøre mer for enkeltstående barnehager.

PBL-direktør Anne Lindboe sier i den samme saken at de kristne barnehagene blir ekstra hardt ramma av kuttet.

– Vi vet at mange kristne barnehager sliter. Både de store kjedene, som NLM, og mange av de enkeltstående barnehagene har store økonomiske problemer. Dersom en vil fjerne mangfoldet i barnehagesektoren, er dette kuttet den beste måten å gjøre det på, sier Lindboe til Dagen.

– Nødvendige kutt

KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, sier til samme avis at han vil lytte til tilbakemeldingene fra barnehagene, selv om han mener at det var nødvendig å kutte i tilskuddsordningen. Grøvan sitter også i stortingets Utdannings- og forskningskomite, og jobbet hardt for å få på plass de ekstra overgangsmidlene da bemanningsnormen ble innført. Nå mener han tvert imot at barnehagene har fått for mye:

– I rapportene vi sitter på kommer det fram at 94 prosent av barnehagene har fått mer i tilskudd enn de har brukt på pensjon. Til sammen har de fått utbetalt over én milliard kroner mer enn de har brukt. Dette er en nødvendig opprydding, sier Grøvan til Dagen.

– Jeg forstår rett og slett ikke hvordan politikerne og sektoren kan ha så ulik oppfatning av virkeligheten. PBL har jo gjentatte ganger påpekt at grunnlaget i rapporten han viser til er feil, kommenterer Rosten.

Grøvan sier samtidig at partiet ønsker kristne barnehager og vil vurdere hvor store konsekvenser kuttet får.

– Dette er ei bekymringsmelding vi merker oss. Vi skal følge ekstra godt med på hvordan dette slår ut for de enkeltstående barnehagene, og hvis det slår ut slik PBL antyder, vil KrF foreslå å vurdere hvordan vi kan kompensere de, slik at dette ikke fører til færre kristne barnehager, sier han.

– Grøvan vet veldig godt hvilken jobb vi gjør. Jeg hadde et håp om at ansvarlige politikere ikke skulle ha sånn hastverk med å ta så viktige beslutninger som de har gjort nå, men at de faktisk hadde tid til å se på helheten. Nå vil de kunne gi oss en alvorlig knekk, og sette oss mange år tilbake, avslutter Rosten.

Powered by Labrador CMS