– Et av de viktigste tiltakene vi gjør for å gi de minste barna ro, er å dele dem opp i små grupper, sier styrer Elin G. Skjulestad i Soria Moria barnehage avd. Longum. Privat
– Nære og varme voksne er det viktigste for de yngste
– Toddleres trivsel er nesten alltid relatert til voksenstøtte, sier professor May Britt Drugli.
– Forskning viser at det aller viktigste for de minste barnehagebarna, er nære, varme, tilgjengelige voksne som også er stimulerende og engasjerende å være sammen med, sier professor i pedagogikk May Britt Drugli ved NTNU, til barnehage.no, etter å ha talt til om lag 200 barnehagefolk under Kanvas’ årlige Toddler-konferanse denne uken.
Professoren ramser opp flere ting som må til for at toddlerne (barn i ett- og toårsalderen) skal kunne finne seg godt til rette i barnehagen.
– Toddlerne trenger trøst, nærhet og opplading i enkelte situasjoner i løpet av dagen, men de er også veldig nysgjerrige, de vil utforske. Derfor er det viktig at de er i et miljø hvor de får lyst til å utforske, prøve ut ting og lære. Og at de voksne følger på og snakker med dem slik at de får denne gratis språkstimuleringen og hjelp til å regulere seg, samtidig som de lærer noe, sier Drugli.
– Kompetente, men sårbare
Kombinasjonen av å være en trygg base når barna trenger det og å kunne stimulere barnas selvstendighet og nysgjerrighet i situasjoner hvor barna ønsker det, er svært viktig for toddlerne, mener Drugli.
– Det typiske for denne gruppen er at de trenger begge deler nesten like mye. Yngre barn trenger større overvekt av det nære. Fire-, femåringen trenger kanskje større overvekt av å få lov til å være selvstendig, mens toddlerne står med en fot i hver leir og må få dekket begge behovene, sier hun.
– Toddlerne er veldig kompetente, men de er også sårbare. De trenger voksne som ser når de er hva, og som greier å følge dem på det, forsetter Drugli.
– Hva skjer hvis toddlerne ikke opplever at de har denne trygge basen?
– De blir frustrerte. Man ser gjerne to hovedtyper av reaksjoner. Det er de som blir veldig urolige, som virrer rundt, begynner med noe, kaster det fra seg og begynner med noe nytt. Som ikke finner ro, blir irritert på andre barn, slår og dytter. Og så har du de som vandrer hvileløst rundt, som ikke kommer i gang med noe, som går under radaren, er stille og ikke krever oppmerksomhet, sier professoren.
– Hvis du har barn som viser mye glede i løpet av barnehagedagen, som leker og er aktive i samspill, er det liksom kjerneindikatoren på at det går bra, sier Drugli.
Annonse
Fravær av glede kan dermed være et tegn på at barn ikke trives.
– Det finnes noen barn som går rundt med et litt «lukket» ansikt. De trenger ikke være sinte eller lei seg, men de er heller ikke glade. Da bør man tenke på hva dette kan skyldes. Antakelig er det trivselen som ikke er bra nok, og i den alderen er det nesten alltid relatert til voksenstøtten for selv når toddlere er sammen med andre barn trenger de utrolig mye voksenstøtte, sier professoren.
– Det blir fort konflikter og da trenger de dialoghjelp. Ofte får de for kort og konsis hjelp som; «ikke ta den!» og «ikke gjør sånn!». Det å gi tur er vanskelig for små barn og de må lære det i et vennlig, støttende miljø. Voksne må ta seg tid til å overvåke leken, være på hugget og se når det holder på å gå galt.
Små grupper
I Soria Moria barnehage avd. Longum, som er en del av Læringsverkstedet-kjeden, er de ansatte opptatt av å gi toddlerne ro, forteller styrer Elin G. Skjulestad.
– Et av de viktigste tiltakene vi gjør for å gi de minste barna ro, er å dele dem opp i små grupper. Som regel er det syv barn og to voksne på én gruppe med småbarn. Og det hender veldig ofte at også de deler seg opp i grupper slik at det er to-tre barn per voksen som har en aktivitet sammen, sier hun til barnehage.no.
Styreren forteller at trygghetssirkelen – en tilknytningsmodell for å bedre forstå barnets signaler og behov – står sentralt i barnehagens arbeid.
– Den gir føringene for hvordan vi jobber med de minste barna. De voksne skal være en trygg havn og hele tiden ha det lille ekstra øyet for de minste og fange opp når de trenger trøst, når de trenger å hjelpes opp på sirkelen, når de er nede på sirkelen. Det handler om å være voksne som fanger opp de stemningene barna er i og som gir dem den stimulien de trenger ut fra den emosjonelle tilstanden de befinner seg i. Dette er spesielt viktig for de minste barnehagebarna for at de skal unngå å komme opp på et stressnivå som ikke er sunt for dem, sier Skjulestad.
– Barna trenger aktive voksne som støtter dem i leken og oppmuntrer og hjelper dem videre når de er klare for det, og som samtidig er der for dem når de trenger trøst og et fang å sitte på, sier styreren.
Skjermer de minste barna
Barnehagen som ligger på Longum i Arendal kommune, er også opptatt av å skjerme de minste barna.
– De minste trenger også erfaringer sammen med de store barna, men i utgangspunktet er det viktig for oss å ha en fast struktur med rene småbarnsgrupper som kjører sitt eget opplegg, sier styreren.
Hun understreker at de store barna selvsagt får lov til å være sammen med de små i løpet dagen – gjerne før og etter kjernetid.
– Det er mye god pedagogikk i at de store hjelper de små og at de små har noen å strekke seg etter. Samtidig ser vi at det i kjernetiden – når de minste barna er i konkrete aktiviteter og skal få tilfredsstilt sine grunnleggende behov – er viktig for dem å få den skjermingen og roen de trenger for å ha det stabilt, trygt og godt, sier Skjulestad.
– Må være lydhøre for toddlernes språk
Det legges også stor vekt på at de minste barna skal få medvirke i sin egen barnehagehverdag.
– Hvis barna for eksempel gir uttrykk for at de ønsker at en spesiell voksen skal skifte bleie på dem, tilstreber vi å etterkomme barnas ønsker. Et bleieskift er en intim og veldig fin situasjon. Det skjer veldig mye god samhandling og relasjonsbygging på stellebordet. Vi ønsker at barna skal oppleve bleieskift som noe positivt, sier Skjulestad.
– De minste barna skal få muligheten til å medvirke i sin egen hverdag ut fra det ståstedet de har som toddler. De har ikke så mye verbalt språk. De peker gjerne på hvilken retning de ønsker å gå i og på hva de ønsker å ha på maten, og hvis de ønsker at en spesiell voksen skal trøste dem gir de uttrykk for det gjennom kroppspråk, fortsetter hun.
For å klare å ivareta de minste barnas rett til medvirkning, er det derfor viktig at de voksne er sensitive og lydhøre for det nonverbale språket til toddlerne, påpeker Skjulestad.
– De voksnes kompetanse er helt avgjørende for hvordan de minste blir møtt og ivaretatt i barnehagen, sier styreren.
Forutsigbarhet
Professor i pedagogikk, May Britt Drugli, peker på at forutsigbarhet i hverdagen er bra for de minste barnehagebarna.
– Forutsigbarhet gir dem en veldig god ramme å fungere innenfor. De har god hukommelse og hvis aktivitetene følger litt likt etter hverandre hver dag, tar det ikke lang tid før de skjønner at etter mat er det hvile, så er det lek og så videre. En kaotisk struktur vil derimot gjøre at de må bruke masse energi på å lure på hva som skal skje, hvem de kan søke hjelp hos, og gjøre dem forvirret, sier hun.
