DEBATT

Istedenfor å tenke på alle ressursene i barnehagen under ett, bør barnehagene se på sammensetningen av personene som utgjør den fulle bemanningen i barnehagen, og differensiere arbeidsoppgavene mer enn de gjør i dag, skriver Mia Fjelldal Simonsen (innfelt).
Istedenfor å tenke på alle ressursene i barnehagen under ett, bør barnehagene se på sammensetningen av personene som utgjør den fulle bemanningen i barnehagen, og differensiere arbeidsoppgavene mer enn de gjør i dag, skriver Mia Fjelldal Simonsen (innfelt).

La barn være barn, og la barnehagelærere være barnehagelærere

Vi har allerede for få barnehagelærere i Norge. Så hvorfor bruker kommunene dem til å smøre brødskiver? spør kronikkforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi har allerede for få barnehagelærere i Norge. Dette er et faktum som ikke vil endre seg vesentlig fremover. Så hvorfor bruker kommunene dem da til å smøre brødskiver?

Det norske folk er lidenskapelig opptatte av at barn skal få være barn. Et gjennomsnittlig barn vil begynne i barnehagen når de er mellom 1 og 1,5 år gamle, og tilbringe store deler av de neste årene i pedagogiske omgivelser. Et av de aller viktigste elementene i barnets barnehagehverdag, er barnehagelærerne.

Nasjonalt mangler vi imidlertid litt over 2000 barnehagelærere for å kunne oppfylle kravene til bemanning i norske barnehager, og de siste månedene har det vært flere saker om at barnehagelærerstudentene blir færre og færre. Bemanningskrisen gjelder heller ikke utelukkende for barnehagelærere. Det store bildet er at rekrutteringen til de fleste velferdsyrker vil bli utfordrende fremover, slik Gunn Marit Helgesen i KS nylig uttalte seg om.

Gjennom et prosjekt Oxford Research har gjennomført på oppdrag for Oslo kommune ved Delprogram for oppvekst og utdanning, er det undersøkt utfordringer knyttet til rekrutteringsprosessen i barnehager i Områdesatsingens bydeler. Gjennom prosjektet forteller barnehagelærere at de ønsker å fokusere på pedagogikken og didaktikken sammen med barna, men at dette utfordres av en jobbhverdag hvor tiden ikke strekker til. Det fortelles om en grunnbemanning som er så sårbar for fravær at å mangle bare én kollega fører til at de tvinges til å velge mellom situasjoner som oppstår blant barna. Vikarer blir trukket frem som tidvis mer utfordrende enn nyttig, da verken barn eller nye vikarer føler seg trygge på hverandre, og hvor enkelte vikarer fort kan oppleves som et ekstra barn.

Barnehagelærerne trekkes frem som bærebjelkene i barnehagen, men utnyttes disse i dag godt nok? Et barn vil spise i gjennomsnitt 3000 måltider i løpet av tiden det er i barnehagen, og mange av disse måltidene er det de ansatte selv som lager. Med allerede knappe ressurser, og minkende tilgang på barnehagelærere, er det nødvendig å tenke alternativt. Istedenfor å tenke på alle ressursene i barnehagen under ett, bør barnehagene se på sammensetningen av personene som utgjør den fulle bemanningen i barnehagen, og differensiere arbeidsoppgavene mer enn de gjør i dag. Vennesla er en av flere kommuner som har ansatt egen kokk i barnehagen. En annen løsning er å øke grunnbemanningen med barne- og ungdomsarbeidere. Barne- og ungdomsarbeidere vil kunne bistå med oppgaver som vil frikjøpe tid hos barnehagelærerne til å kunne praktisere sitt faglige felt sammen med barna. For å kunne la barn få være barn, er det en viktig forutsetning å la barnehagelærere få være barnehagelærere.

Kronikken ble først publisert i Kommunal Rapport.

Powered by Labrador CMS