DEBATT

«Dere er rett og slett uvurderlige», skriver Jan Magnus Rekdahl i sin hyllest til barnehageansatte.
«Dere er rett og slett uvurderlige», skriver Jan Magnus Rekdahl i sin hyllest til barnehageansatte.

«Hver eneste dag går dere på jobb og utgjør en forskjell i mange menneskers liv»

«Denne teksten går til dere som står opp hver morgen og går på jobb med et smil om munnen og ny giv i en hverdag som er alt annet enn normal», skriver Jan Magnus Rekdahl.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I en nylig gjennomført intervjurunde vi hadde i barnehagen, spurte vi kandidatene om forbilder. I etterkant av dette har det slått meg at dere som står i dette hver eneste dag og gjør en forskjell for barna er forbilder. Ikke bare sånn i barnehagesammenheng, men dere er forbilder sånn på ordentlig. Fordi dere er der hver eneste dag. I frontlinjen. Uten beskyttelse. Uten å klage. Uten å sette dere selv først. Men rett og slett for å gjøre en forskjell.

Dere er forbilder i egenskap av at dere gjør dette uten tanke på egen vinning. Dere gir det dere har for å utgjøre en forskjell for andre. Og for det fortjener dere all verdens ros.

Dette er mitt forsøk på å gi dere akkurat det.

Så denne teksten går til dere som står opp hver morgen og går på jobb med et smil om munnen og ny giv i en hverdag som er alt annet enn normal.

Denne er til deg som nekter å la deg kue av utfordringene og endringene vi står midt oppe i.

Men den går også til deg som er redd og sliten. Som synes dette er traurig og kjenner på at du vil gå av på neste stopp og bare vente til dette er over.

Jeg forstår deg.

Jeg skriver dette til deg fordi jeg synes de som bestemmer og de som skriver i avisene ofte glemmer å nevne deg spesielt.

Min stemme er hverken høy eller langtrekkende, i hvert fall ikke skriftlig, men allikevel fortjener du dette.

Det unormale er det normale

Jeg leste en gang at «endring er stabilitet i en foranderlig verden». Det er et utsagn jeg har tatt med meg og hatt stor nytte og glede av i mitt virke som leder de siste ti årene. Det siste snaue året har dette utsagnet virkelig fått prøvd seg.

For nå er det jo slik at det unormale er det normale og endringer er stabilitet. Daglig og ukentlig må dere tilpasse dere. Daglig må dere forholde dere til retningslinjer som er besluttet langt over der dere befinner dere.

Allikevel går dere på jobb hver eneste dag for å gi det dere har i tanken til de som trenger det aller mest. Hver eneste dag går dere på jobb og utgjør en forskjell i mange menneskers liv. Både små og store mennesker.

Hver eneste dag står dere der i døra og tar imot morgentrøtte foreldre med et smil som kan lyse opp hvilken som helst dag.

Jeg vil at dere skal vite at selv om ikke det blir sagt, selv om ikke det blir skrevet, selv om politikerne ikke nevner dere og selv om foreldrene noen ganger kanskje glemmer det midt oppe i frustrasjonen de føler over alt som er unormalt, så setter jeg enormt pris på jobben dere gjør. Dere er rett og slett uvurderlige.

Nå kanskje mer enn noen gang.

Jeg ser dere. Jeg vet hva det koster. Jeg vet hva dere gir. Og jeg er her. Vi er flere som er det.

Du kan utgjøre den største forskjellen

Det vil komme en tid hvor alt dette er et minne. Jeg skal være her da, som jeg er her nå for at du skal forstå at det du gir og det du gjør er det viktigste du kan gi. Og jeg skal være der da for å fortelle deg at du utgjør en forskjell. Som jeg er her nå for å prøve å fortelle deg at selv om det ikke alltid er like tydelig, så er du noe av det viktigste barna har akkurat nå.

Jeg sa jeg ville gi deg all verdens ros. Det er kanskje litt i overkant ambisiøst, men den beste rosen jeg kan gi deg er å si at jeg vet du har gir det du har å gi. Og samtidig be deg om å fortsette å gi. Ikke for meg, men for de som trenger det aller mest.

Fordi du er den som kan utgjøre den største forskjellen.

Nå kanskje mer enn noen gang.

Powered by Labrador CMS