Hvem tenker de egentlig at de skal skåne?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Nå har vi igjen fått nye tiltak fra regjeringen - og igjen strammes det inn. Utelivs- og kulturbransjen fortviler for manglende inntekt. Helsepersonell blir rost opp i skyene (selvfølgelig helt på sin plass!), og folk oppfordres sterkt til å ta vaksinen.

Barn og unge skal skånes, og det vil ikke bli store inngripende tiltak i deres hverdag. Jeg arbeider som pedagogisk leder i en relativt stor barnehage - og utfører hver dag jobben min på bakgrunn av «til barnets beste». På min avdeling har vi 12 barn, og 11 av disse er friske 1-åringer med ingen kjente underliggende sykdommer. Sistemann er også frisk, men er «uheldigvis» lillebror til en gutt på tre år med svært alvorlig underliggende sykdom. Dette gjør at ingen av disse to kan være i barnehagen slik som det er nå; ingen krav til testing av barn i skole og barnehage. Vi savner 1-åringen vår, og 1-åringen savner barnehagen sin.

Når politikerne snakker om at vi skal skåne barn og unge nok en gang - hvem tenker de egentlig at de skal skåne? Kun de funksjonsfriske barna? For de med underliggende sykdommer skåner de i alle fall ikke. De er hjemme på tredje uka.

Og så må vi faktisk prate litt om oss som jobber med barn også. Vi føler oss motløse. Vi møter på jobb hver dag, men går rundt med en konstant frykt for å bli syke, og for å smitte de små barna vi er sammen med. Der andre blir beordret eller oppfordret til hjemmekontor, må jeg hver dag være i tette relasjoner med mange, mange barn og voksne. I de nye tiltakene blir det sagt at det er unntak for barn og unge, og de som jobber for tjenester for barn og unge og sårbare grupper. Hvem tar så ansvar for meg og min helse? Litt paradoksalt er det også at vi i barnehage ble hyllet som samfunnskritisk i mars/april 2020. I mine 12 år som førskolelærer var dette noe vi satte pris på, selv om det bare varte et kvarter. Etterpå har det vært tyst. Helt tyst.

Hvis barn skal skånes i denne pandemien må vi skåne ALLE barn, også de med underliggende sykdommer. Vi må også skåne oss som jobber tettest med barn og unge - vi kan faktisk ha underliggende sykdommer eller familie med underliggende sykdommer vi også - tro det eller ei. JA til krav om testing for barn i barnehage og skole ved smitte. Da først vil vi føle oss trygge. Eller kanskje ikke trygge? Men tryggere.