Erik Jakobsen er oppvekstsjef i Indre Fosen kommune. Han er klar på at kommunen må ta grep for å ha en økonomisk forsvarlig drift av barnehagesektoren.
Erik Jakobsen er oppvekstsjef i Indre Fosen kommune. Han er klar på at kommunen må ta grep for å ha en økonomisk forsvarlig drift av barnehagesektoren.

Kommunen vil spare penger - skal stykkpris­finansiere kommunale barnehager

Synkende barnetall og en stadig eldre befolkning. Nå tar Indre Fosen kommune ta grep og midlene til de kommunale barnehagene skal fordeles ut fra hvor mange barn de har. Det vil i ytterste konsekvens kunne føre til oppsigelser.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må flytte penger fra oppvekstsektoren til omsorgsektoren.

Det sa kommunedirektør Vigdis Bolås da hun orienterte kommunestyret om sin økonomi- og handlingsplan for de neste årene.

Som i mange mindre kommuner går barnetallene i Indre Fosen nedover, mens det blir flere eldre. Samtidig tvinges kommunen til å gjøre endringer for på lengre sikt å drive bærekraftig. Kommunens administrasjon er klar på at «ostehøvel-prinsippet» nødvendigvis ikke vil fungere når nye grep skal tas. Skolene må ta sin del av kuttene, og barnehagestrukturen skal vurderes på nytt. Men først må kommunen sørge for å drifte barnehagene på det riktige nivået.

– Vi har utarbeidet en ressursfordelingsmodell, der ressursene tildeles barnehagene ut fra det faktiske barnetallet. Hensikten er å sikre at barnehagene driftes på det rette nivået, sa oppvekstsjef Erik Jakobsen til politikerne.

Han var tydelig på at det er viktig å holde kostnadsnivået så riktig og så lavt som mulig. Og når dette er forsøkt i ett år, vil det være enklere å vite hvilke barnehager som drifter på riktig nivå.

– Og vi stiller da sterkere til å ta en riktig vurdering på framtidens barnehagestruktur.

Indre Fosen kommune har sju kommunale og sju private barnehager. Slik finansieringssystemet er i dag, med at private barnehager finansieres ut fra kommunens utgifter to år tidligere, ser kommunen en gyllen mulighet til innsparing ved å redusere utgiftene til egne barnehager.

I dag får de private barnehagene 236.693 kroner per små barn og 114.827 kroner per store barn, noe som er over landsgjennomsnittet på henholdsvis 225.443 og 108.576 kroner.

– Vi har hatt en ressursfordelingsmodell for grunnskolene i kommunen som vi har brukt i mange år, og vi tenkte at vi ønsker å prøve dette ut på barnehagene, sier Erik Jakobsen til barnehage.no når vi ber han utdype hvorfor kommunen ønsker å gå for en ressursfordelingsmodell.

Mulig skjevfordeling

Jakobsen peker på at man til nå har tatt fjorårsbudsjettene, og justert litt på det, for så å si seg fornøyd.

– Men den jobben har ikke vært direkte koblet til barnetallene i den enkelte barnehage, og det kan føre til at det over tid utvikler seg en skjevfordeling. Noen får en romsligere ramme, mens andre får trangere kår, sier han.

Ifølge oppvekstsjefen er tanken bak ressursfordelingsmodellen de nå ønsker å bruke i barnehagene todelt.

– Det ene er å få en rettferdig og jevn fordeling av ressursene basert på barneantallet og sammensetningen. Det andre er at vi som følge av den drastiske nedgangen vi har hatt i barnetallet, hvor det er reduksjoner hvert år, er avhengig at vi som kommune sørger for en rett bemanning til enhver tid framover. Vi kan ikke henge etter og gå med for mange ansatte.

– Vil det bety at dere som ytterste konsekvens kan komme til å måtte si opp eller flytte ansatte?

– Ja.

Ifølge Basil-tallene fra desember 2019 hadde de kommunale barnehagene i snitt en bemanningstetthet på 5,4, mens de private opererte med 5,2.

Justeringer

For kommunen er ikke ressursfordelingsmodellen fastlagt ennå. Den vil bli justert på underveis etter hvert som man gjør seg noen erfaringer.

– Hvis vi ser at vi kommer helt skjevt ut, må vi gjøre justeringer slik at fordelingen av ressursene stemmer overens med virkeligheten, sier han.

Så hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Kommunen vil basere ressursfordelingsmodellen på antall småbarn og storbarn. I tillegg vil det bli gitt øremerkede midler for barn med store behov, minoritetsspråklige barn og ansatte over 60 år. I tillegg vil kommunen kompensere for en såkalt lønnsfaktor, en faktor basert på gjennomsnittlig årslønn i den enkelte barnehage.

– Vi har utformet en modell som er basert på det som de private barnehagene per nå må forholde seg til. Det innebærer at det ikke ligger inne faktorer i modellen som tar hensyn til størrelsen på barnehagen, utover antallet barn. Intensjonen med dette er at barnehagene selv blir mer ansvarliggjort i forhold til hvordan ressursene utnyttes, sier Jakobsen.

Powered by Labrador CMS