Inspirert av kunstner Ingrid Torvund tok barna med seg utkledningsklær, stoffer og «magiske rekvisitter» ut i skogen. Der laget de mystiske historier og rollespill sammen med personalet.Foto: Bortigard barnehage
– Som pedagoger har vi et stort ansvar for å fremme inkluderende miljø med raushet for ulikheter
Lek med identitet og egne uttrykk gjennom kostymer, masker, fotografi og leire var sentralt i prosjektet som gjorde Bortigard barnehage til vinner av den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2023.
– Det er
veldig motiverende å få en slik anerkjennelse, sier assisterende styrer
Marianne Lunde.
Prisen deles
ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Målet er å løfte
frem bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene, til
inspirasjon og læring for sektoren som helhet.
I år plukket
juryen ut to vinnere. Prosjektet til den andre vinneren – Jettegryta barnehage
– kan du lese mer om her.
Karagaman
Bortigard
barnehage i Bergen mottar prisen for prosjektet «Karagaman», som betyr mangfold
på sudanesisk.
Barnehagen som tilhører Studentsamskipnaden
på Vestlandet og omtaler seg som
kunstbarnehage, har latt seg inspirere av kunstnere som jobber med identitet og
kulturell tilhørighet.
– Vi er en
studentbarnehage med familier fra mange ulike nasjonaliteter og kulturer, og vi
vil at alle skal føle tilhørighet og synliggjøres, forteller Lunde.
– Vi prøver
alltid å inkludere et mangfold av uttrykk og personligheter i kunstprosjektene
våre slik at barna kan gjenkjenne seg selv i kunsten. I dette tilfellet lot vi
oss inspirere av kunstnere som er ulike både når det gjelder opprinnelse, identitet
og kunstneriske uttrykk. Som pedagoger har vi et stort ansvar for å fremme et
inkluderende barnehagemiljø med raushet for likheter og ulikheter. I prosjektet
ville vi gi barna en erfaring med hvordan dette kommer til uttrykk i
forskjellige kunstverk, fortsetter hun.
Inspirasjonskunstnerne i prosjektet:
Ingrid
Torvund (Norge): Bruker natur, folketro og science fiction i sine arbeider
med kostymer og video.
Damselfrau (Norge):
Jobber i et drømmeaktig univers og lar seg inspirere av skillet mellom
virkelighet og fiksjon i hennes arbeid med masker.
Ahmed Umar
(Sudan/Norge): Bruker kunsten som en plattform for å uttrykke og bearbeide sine
opplevelser som politisk flyktning. I performancen If
you no longer have a family make your own in clay bruker Umar leire til å
forme familie og venner som kunstneren mistet kontakt med da han måtte flykte til
Norge på grunn av sin homofile legning.
Ramesh Mario
Nithiyendran (Sri Lanka og Australia): Inspirert av ulike religioner, og hvordan skulpturer
og figurer har endret seg over tid, lager han kunst som kan skape tilhørighet
hos de som betrakter kunsten hans.
Zanele Muholi (Sør-Afrika): Kunstner og visuell aktivist som arbeider innen
fotografering, video og installasjon.
Avsparksuke
Når
Bortigard barnehage starter på et nytt kunstprosjekt har de alltid en
«avsparksuke» hvor personalet presenterer prosjektet for barna på kreative
måter.
Denne gangen
valgte de seg ut fem inspirasjonskunstnere. Alle ble presentert med fokus på
mangfold, raushet og identitet:
– Vi hadde «performancer»
inspirert av kunstnerne og delte historier om deres liv slik at barna kunne bli
kjent med kunstnerne og kanskje kunne kjenne seg litt igjen, forteller Lunde.
Annonse
– Barna styrte
i stor grad hvilken retning prosjektet tok. Vi laget noen rammer og så fulgte
vi barnas nysgjerrighet og initiativ i det videre arbeidet, legger
barnehagelærer Sigurd Ljøen til.
Når barna
kom med ideer til kostymer, masker eller aktiviteter i forbindelse med prosjektet, var det de ansattes
oppgave å hjelpe barna til å virkeliggjøre ideene, forteller han.
– Ordene
kommer lettere
I forkant av
prosjektet hadde personalet fokus på hvordan de som pedagoger skulle være
rollemodeller i prosessene med barna. Det at barna kunne se trygge ansatte som
lekte med sin identitet, og som turte å vise seg frem på ulike måter, ga barna
inspirasjon til å komme med egne uttrykk, opplyser Ljøen.
– Jeg hadde
ansvar for å introdusere barna for kunstneren Ahmed Umar. Da tok jeg
utgangspunkt i en av hans performancer, der han laget leirefigurer av personer
han ikke lenger hadde i livet sitt etter at han flyktet fra Sudan til Norge på
grunn av sin legning. Jeg iscenesatte det hele med lys, musikk og kostyme, og
pratet litt om hvorfor han laget disse figurene.
Sigurd Ljøen gir barna et innblikk i kunstner Ahmed Umar sin verden.Foto: Bortigard barnehage
I arbeidet
inspirert av Umar hadde en av barnegruppene en samlingsstund om savn og sorg. Etter
samlingen – hvor barna fikk undre seg og fortelle om egne erfaringer – gikk de
i mindre grupper og fant frem leire.
– Mens vi
snakker sammen om hvordan Umar laget en familie i leire, sitter barna selv og
lager figurer. Når man holder på med noe konkret, i dette tilfellet forme noe
med hendene, kommer ordene lettere. I noen av gruppene var det enkeltbarn som
for første gang satte ord på savnet de følte etter at de hadde mistet noen de
hadde kjær, forteller Ljøen.
– Det kom
veldig naturlig. Enkelte barn snakket også om noen de hadde lekt med tidligere,
som de savnet og hadde lyst til å leke med igjen. Savn kan være så mangt.
Dette er et
godt eksempel på hvordan kunst kan gi barn rom for å uttrykke seg, bearbeide inntrykk
og opplevelser, og sette ord på og forstå følelsene sine, mener Ljøen og Lunde.
I forkant av prosjektet gjennomførte de samme opplegg i personalgruppa.
– Vi laget
figurer av leire og delte følelser og tanker rundt savn vi har følt i livene
våre for å kjenne litt på følelsene som kan oppstå når man snakker om savn og
lengsel. Den erfaringen var god å ha med seg inn i arbeidet med barna,
forteller Marianne Lunde.
Mye
materiell tilgjengelig
Det fysiske
miljøet i Bortigard barnehage er i stadig endring som følge av prosjektene de
jobber med, opplyser den assisterende styreren.
Personalet bruker blant annet musikk og lys for å skape mystikk og
spenning.
– Vi tilrettelegger
også for verksted på alle avdelinger, med materialer og inspirasjonsbilder for
å trigge skaperlysten hos barna, sier Lunde.
I
forbindelse med Karagaman-prosjektet samlet de inn gjenbruksgjenstander som kunne
få nytt liv, og i personalfløyen ble det tilrettelagt for et eget
kostymeverksted som var tilgjengelig for alle avdelingene. Her var det
symaskin, fotografier til inspirasjon, utstilte kostymer/drakter og variert
materiell.
Særlig
femåringene arbeidet med å lage masker og kostymer her.
Skapte
mystiske historier
To av
kunstnerne de hentet inspirasjon fra i prosjektet – Damselfrau og Ingrid
Torvund – jobber med nettopp masker, kostymer og skiftende identitet. Gjennom
hele prosjektperioden var avdelingene derfor fulle av rekvisitter,
utkledningsklær, masker, hatter, tepper og gjennomskinnelige stoffer som skulle
stimulere til aktivitet.
Torvund bruker
natur, folketro og science fiction i sine arbeider. Det skumle og
surrealistiske i hennes verden fenget særlig de eldste barna i barnehagen. På
turer i skogen tok de med seg utkledningsklær, stoffer og «magiske rekvisitter».
Sammen skapte barna og personalet ordløse og mystiske historier og rollespill
som de filmet og så på sammen etterpå.
Noen av
barna ville at det skulle være skummelt, og ville tilføre «blod» og mørk musikk,
forteller Ljøen.
– At barna
får lov til å leke seg med det som er farlig og hva som er fantasi og
virkelighet, gir både mestringsfølelse og viktige erfaringer.
Personalet var
samtidig nøye på at kunstverkene som ble presentert for barna var passende for
aldersgruppen. Blant annet har Torvund sin kunst elementer som er for skummelt
for barn. Personalet så derfor bort fra denne biten i formidlingen og viste heller
deler av kunsten hennes som barna kunne ta med seg inn i kunstlek i skogen og i
utemiljøet.
Inspirert av kunsten til Ingrid Torvund, som jobber med masker, kostymer og skiftende identitet.Foto: Bortigard barnehage
Fotostudio
Srilankiskfødte
Ramesh Mario Nithiyendran og sørafrikanske Zanele Muholi representerte en annen
kulturell tilhørighet enn mange av kunstnerne barnehagen tidligere har hentet inspirasjon
fra.
– Vi har
barn som kommer fra eller har familietilhørighet i samme land som kunstnerne.
Gjennom å bli kjent med Zanele og Ramesh Mario, fikk de noen å identifisere seg
med i møte med kunsten, og dette ga en ekstra iver og tilstedeværelse i aktivitetene,
forteller Ljøen.
Zanele
Muholi bruker portrett og selvportrett som en viktig del av sin kunstneriske
virksomhet. Under prosjektet ble store kopier av hennes selvportrett hengt opp i
barnehagen, og inne i utstillingen hadde personalet plassert rekvisitter som
lignet det man så i bildene.
Det ble også satt opp et fotostudio hvor barna selv
kunne leke seg med fotografi og ulike måter å fremstille seg selv på.
– Jobbet
godt over flere år
Tirsdag denne
uken var rådgiver i KKS, Kathrine Pedersen, i Bergen for å dele ut prisen til
studentbarnehagen. Hun er svært imponert over hva de får til:
– Bortigard
barnehage har nå for tredje gang blitt tildelt barnehageprisen. Det er en
tydelig bærekraft i Bortigard sine prosjekt, det har blitt en del av
barnehagens identitet. Juryen mener prosjektet Karagaman viser en unik måte å
tilnærme seg en viktig tematikk. Hele personalgruppen er involvert i
kunstformidlingen og prosjektet skaper felles glede og engasjement, sier Pedersen.
Hun har
sittet i juryen sammen med Morten Sæther, dosent i musikkpedagogikk ved
Dronning Mauds Minne Høgskole, og Ingrid Skarprud, kunstner og lærer ved
Institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet.
Kathrine Pedersen er rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS).Foto: KKS
Juryen mener
prosjektet til Bortigard barnehage viser en forbilledlig måte å jobbe med temaene mangfold, inkludering og tilhørighet, med utgangspunkt i varierte
kunstuttrykk:
Bortigard
barnehage har i prosjektet Karagaman latt seg inspirere av kunstnere som jobber
med identitet og kulturell tilhørighet, toleranse og aksept. Gjennom å la barna
bli kjent med et mangfold av uttrykk og personligheter, kan barna i større grad
gjenkjenne seg selv i kunsten og velge sin egen vei i det skapende arbeidet, sier juryen.
Egenverdi
I
studentbarnehagen på Nattland spiller de estetiske fagene en viktig rolle
gjennom hele året.
«Barns møte
med kunst har egenverdi i opplevelsen her og nå. I kunstarbeidet jobber vi
prosessorientert, der vi fokuserer på barnas egne opplevelser og uttrykk underveis,
mer enn et ferdig produkt. Ved å være en kunstbarnehage knytter vi kunsten opp
mot rammeplanen, og bruker kunsten som både læring og opplevelse» står det i
barnehagens årsplan.
Før de
setter i gang et nytt kunstprosjekt, er de opptatt av å gjøre et godt forarbeid,
forteller Sigurd Ljøen:
– Vi er et
team som utarbeider en prosjektskisse. Denne tar vi med til resten av
personalet for videre bearbeiding på møter og planleggingsdager.
Det er
viktig at hele personalet føler eierskap til prosjektet. Da blir det lettere å fange
opp og spille videre på innspillene som kommer fra barna, påpeker Ljøen.
– Mange ønsker
Som vinnere
av den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2023 mottar Bortigard barnehage
en skulptur av kunstneren Harald Bodøgaard samt 10 000 kroner til videre
kunst- og kulturfaglig arbeid.
– Hva
skal premiepengene brukes på?
– Vi har
ikke bestemt hva pengene skal benyttes til enda. Det er mange ønsker i
personalgruppen. Det er ingen tvil om at en sum på 10 000 vil være med å bidra til
gjennomføring av flere spennende kunstprosjektet. Da vi vant prisen i 2021,
benyttet vi pengene til innkjøp av materiell til formidling av samisk kunst og
kultur. I sammenheng med samenes nasjonaldag 6. februar, har vi utvidet vår
årlige markering til en samisk uke. Her er innholdet inspirert av samiske
kunstnere som Máret Ánne Sara, Outi Pieski, Iver Jåks og Britta Marakatt-Labba, i tillegg til elementer fra samisk kulturhistorie, forteller Marianne Lunde.
Premien er en skulptur av kunstneren Harald Bodøgaard og 10 000 kroner til videre kunst- og kulturfaglig arbeid.Foto: Bortigard barnehage