Vant pris for sin bruk av stillebøker – slik har de jobbet

Siden 2008 har Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) delt ut «Barnehageprisen». Målet er å løfte frem bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene, til inspirasjon og læring for sektoren som helhet.

En av årets vinnere er Jettegryta barnehage på Mortensrud i Oslo. Barnehagen vinner prisen for prosjektet Stille!, hvor de har utforsket bruken av stillebøker (ordløse bøker) som estetiske innganger til et inkluderende fellesskap.

– Som alle andre barnehager jobber vi veldig mye med å se barna og med å se hverandre i personalet. Det synes jeg vi er ganske flinke til. Å også bli sett utenfra og få en slik anerkjennelse for arbeidet vi gjør, er utrolig stas, sier styrer Anita Berge etter å ha mottatt prisen på vegne av barnehagen.

Endret lesepraksisen

Det siste året har altså stillebøker – bildebøker uten ord – spilt en sentral rolle i hverdagen til barn og ansatte i Jettegryta barnehage.

– Innføringen av denne typen bøker har endret praksis i barnehagen, både i måten vi leser bøker på, måten vi tenker flerspråklig arbeid på og måten vi opplever stillhet på, forteller Berge.

– Under grunnutdanningen ble vi fortalt at vi skal «bade» barna i norske ord i så mange situasjoner som mulig hele dagen. Men vi har lært at når vi åpner for stillheten, gir den tid til å lese hverandres blikk og kroppspråk, noe som hjelper oss å gi rom for hele bredden i barnas kommunikasjon. Stillheten gir også barna rom for å bidra med sine egne morsmål, utdyper hun.

Når de leser stillebøker er det ikke bare norsk verbalspråk som står i sentrum, men også bevegelser, estetiske uttrykk, morsmål eller rett og sett stillhet, forteller Berge.

En veldig populær bok i barnehagen har vært Wave av Suzy Lee. Den handler om en liten jente og hennes dag på stranda. Når barn og ansatte leser denne boka forestiller de seg gjerne hvordan det er å være nettopp på stranda: Hvordan kjennes vinden i håret? Hvilken lyd lager bølgene som skyller over sanden?

– Veldig mange barn responderer på Wave-boka med å lage lyd. Jeg tror det har å gjøre med assosiasjonene man får til havet; måkeskrik og bølgeskvulp, sier Berge.

I løpet av prosjektet laget barna blant annet sitt eget lydspor til boka, ved hjelp av mange ulike musikkinstrumenter og lydeffekter.

– Det var mye forhandling knyttet til hva slags lyder som passet til de ulike bildene. Flere ganger ble ikke barna fornøyde med lyden og så måtte vi ta opp på nytt igjen. Vi har hatt det veldig gøy med dette prosjektet, forteller styreren.

– Måtte øve oss

Å ta i bruk bøker uten ord har imidlertid ikke bare vært enkelt, opplyser Berge.

– Vi er en barnehage med veldig mange erfarne pedagoger. Flere har 20-30 års erfaring eller mer. Vi er glade i bøker og mange er flinke formidlere. Jeg har selv jobbet som profesjonell formidler i store deler av min karriere, og har tenkt at bøker, det kan vi. Men når man setter seg ned med en bok uten ord, så er det som å ta barna med på langtur uten et kart å navigere etter. Uten tekst blir maktbalansen mellom voksne og barn snudd opp ned, og da kan man lett føle seg litt usikker som voksen.

– Den første planleggingsdagen etter at vi hadde prøvd bøkene litt, sa vi alle sammen at dette syntes vi var kjempevanskelig. Å innrømme det innad i et kollegium er ikke bare, bare, men det var veldig forløsende. Vi tenkte at her må vi bare øve oss, sier Berge.

Hun forteller at de har jobbet mye med visuell litterasitet – evnen til å lese og tolke bilder.

– Vi hadde vel en tanke om at barn er veldig flinke til å lese bilder, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Og det var ikke vi voksne heller, selv ikke de av oss som er kunstinteresserte, for det å lese bilder i sammenheng til en historie er en egen kunst.

– Prosjektet har også endret måten vi leser vanlige bøker på. Vi lar barna få mye større rom til å komme med innspill underveis, og vi bruker mye mer tid på bildene enn før, sier Berge.

– Barna tar styringen

Bøkene de har jobbet med i prosjektet har fungert som en inngangsport til mange spennende og morsomme aktiviteter, forteller styreren.

– Avdelingene har fått utvikle sine prosjekter helt fritt, noe som har ført til mange ulike temaer, som havet, skyggedans, speilbilder og matlaging. Hovedregelen vår har vært at når vi åpner en stillebok, så er det barna som får ta styringen. Vi skal bygge videre på deres innspill.

I forbindelse med skyggetemaet har barn og ansatte dratt på skyggejakt, danset skyggedans og laget egne historier med skyggekort. De hentet også frem den gode gamle overheadmaskinen slik at de kunne lage dynamiske kunstutstillinger på veggen.

– Det er fascinerende å se hvor forskjellig prosjektet har utviklet seg på de ulike avdelingene, ut fra barnas innspill og de ansattes kunnskaper, sier styreren.

– Alle avdelingene har for eksempel hatt besøk av en ballettdanser. På en av småbarnsavdelingene ble barna veldig fascinert av de fine bevegelsene.

I det videre arbeidet ble boka Flora and the Flamingo av Molly Idle sentral. Boka handler om en jente og en flamingo som utforsker gleder og prøvelser ved vennskap gjennom en synkronisert dans.

Med denne som utgangspunkt utforsket også barna dans og bevegelse på ulike måter.

– Legger til rette for at alle kan delta

Nylig var rådgiver i KKS, Kathrine Pedersen, i Oslo for å dele ut prisen til barnehagen. Hun kunne fortelle at Jettegryta sin søknad raskt skapte nysgjerrighet og begeistring hos juryen.

– Personalet skildrer et prosjekt i prosess og stadig utvikling, som gir barna et mangfold av estetiske erfaringer. Da jeg besøkte barnehagen, og både fikk sett litt av arbeidet og snakket med noen i personalet, fikk jeg virkelig bekreftet at dette prosjektet er godt forankret i personalgruppa. Engasjerte og aktive ansatte som skaper gode estetiske opplevelser og legger til rette for at alle barna kan delta i samskapingen. Barnas interesser og impuls ble tatt på alvor, og førte til at prosjektet ble beriket med et mangfold av ulike kunstuttrykk, sier hun.

Pedersen har sittet i juryen sammen med Morten Sæther, dosent i musikkpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole, og Ingrid Skarprud, kunstner og lærer ved Institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet.

– Trenger gode hjelpemidler

Juryen legger særlig vekt på at barnehagen har brukt stillebøker som estetiske innganger til et inkluderende fellesskap.

Barnehagen viser et bevisst forhold til å speile barnehagens mangfold gjennom å introdusere barna for varierte kunstinntrykk og kunstuttrykk […] Prosjektet viser en forbilledlig måte å jobbe med mangfold og barns medvirkning på. Møtet med bøkene starter med det sanselige, og gjennom å skape gode miljøer rundt bøkene, skapes estetiske opplevelser ut fra barnas interesser, skriver juryen i sin begrunnelse.

– I denne barnehagen har vi 25 språk fordelt på 70 barn. Det er en fantastisk ressurs hvis vi tør å bruke det. Nettopp derfor trenger vi gode hjelpemidler for å åpne opp for denne språkrikdommen, sier Anita Berge.

– Vi jobber med alle måter å uttrykke oss på, også non-verbale. Av og til er barn litt stille med en gang de kommer til barnehagen og alt er nytt for dem. Da er det viktig at de får lov til å uttrykke seg på andre måter. Vi hadde et barn som var helt nyankommet og jeg satte meg ned med ham og en stillebok. Plutselig reiste han seg opp og danset hele boka for meg. Det var helt magisk! Vi trenger gode ressurser og hjelpemidler som stillebøker, som gir disse inngangene, sier styreren.

Hun skryter også av samarbeidet Bydel Søndre Nordstrand har med OsloMet, hvor blant annet styrerne får videreutdanning innen mangfoldsledelse.

– For meg har det vært viktig å være i en bydel hvor man får frihet som barnehagestyrer og som pedagog. Frihet til å utforske ting selv. Frihet til å gå i dybden og gjøre feil underveis, istedenfor å få nok en språkpakke som man skal forholde seg til. At vi har en barnehageledelse i bydelen som tør å gi oss denne friheten, er veldig bra og viktig. Og så har vi OsloMet i ryggen som gir oss fagkunnskap, sier Berge.

Flere bøker

Etter hvert har Jettegryta barnehage opparbeidet seg en ganske så imponerende stilleboksamling.

– Vi har et samarbeid med verdens eneste stillebokbibliotek på Lampedusa i Italia. Jeg har vært der og jobbet som frivillig, og de har besøkt oss, forteller Berge.

Som vinnere av den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur, mottar barnehagen 10 000 kroner til videre kunst- og kulturfaglig arbeid. Premiepengene skal ikke overraskende gå til enda flere bøker, opplyser styreren.

Da barnehagen mottok det synlige beviset på at de hadde vunnet prisen for 2023 – en skulptur laget av kunstneren Harald Bodøgaard – kunne Berge allerede vise frem et par av de nyeste tilskuddene til samlingen.

– Det er flott å få midler til flere bøker, for det er klart at de slites ut. Spesielt de som blir mye brukt. Vi leser bøker både inne og ute. Selv om barna er flinke til å behandle dem, så blir det slitasje, sier Berge og forteller at foreldrene i tillegg får låne bøkene med seg hjem.

– De har vært en viktig del av dette prosjektet, sier hun.

Deler gjerne erfaringer

I september trer Berge ut av stillingen som styrer, og inn i en ny stilling som flerspråklig rådgiver i Bydel Søndre Nordstrand. En av de første oppgavene i ny jobb blir å bygge opp en stilleboksamling for hele bydelen.

– Her kan man komme og lese sammen, få ideer, kursing og låne bøker.

Berge opplyser at også Jettegryta barnehage gjerne deler erfaringene sine med bruk av slike bøker.

– Hvis noen har lyst til å komme på besøk under en stilleboksamling, så er de hjertelig velkomne.

Bortigard barnehage i Bergen er den andre vinneren av den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2023. Her kan du lese om deres prosjekt.

Bildeserie: Stille!-prosjektet til Jettegryta barnehage: