Hva svarer vi når barna spør: «Hvorfor måtte Jesus dø?»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi har pyntet periodeplanen for mars med gule påskefarger, og barna er allerede i gang med produksjon av påskepynt. Nå gjelder det også å være forberedt på å markere påsken som en kristen høytid, slik rammeplanen sier. Men med de kristne påskefortellingene følger det også noen vanskelige spørsmål. 

Tør vi å møte spørsmålene?

En gang viste jeg fram en julekrybbe til en 6-åring, og viste hvordan figurene kunne brukes til å fortelle den kristne julefortellingen om Jesus som ble født i en stall. 

Barnets undrende spørsmål overrumplet meg: – Men hvorfor måtte Jesus dø?

Påskefortellingen hadde gjort et dypt inntrykk på barnet. Det er en dramatisk fortelling, om at Jesus blir drept av sine medmennesker under tortur. Og det var tydelig at barnet ikke hadde fått undre seg over spørsmålet sitt, eller bearbeide det sammen med en trygg voksen, da barnet hadde fått møte påskefortellingen første gang.

Barnets undring over døden, og hvordan jeg selv møtte spørsmålet da dette barnet stilte det før jul, ble viktig da jeg skrev boka «Kristne høytider i barnehagen: Fortellinger og metoder til jul, påske og pinse». Hvordan skulle jeg sikre at barna fikk tid og rom til å bearbeide de dramatiske inntrykkene og de store eksistensielle spørsmålene som følger med?

Velge bort? Forenkle?

Det er et dårlig alternativ å velge bort fortellingen. 

Barna fortjener å få møte den mest sentrale fortellingen i kristen arv og tradisjon. Man kan ikke forstå vår felles norske kultur uten å ha kjennskap til fortellingen om Jesu død og oppstandelse. Det er viktig for barnas kulturelle danning at de får presentert den kristne påskefortellingen. Derfor slår rammeplanen fast at barna skal få kjennskap til religiøse fortellinger, og at barnehagepersonalet skal markere de kristne høytidene.

Et annet alternativ er å forenkle fortellingen, slik at de dramatiske inntrykkene blir færre. Men i arbeidet med boka slo det meg at forenklingen kanskje var årsaken til at barnet ikke hadde fått bearbeide inntrykkene.

En enkel måte å formidle den kristne påskefortellingen, er å ta utgangspunkt i de ulike merkedagene. Først kommer en liten fortelling om palmesøndag, og at Jesus red på et esel. Så kommer fortellingen om skjærtorsdag, da Jesus spiste et måltid sammen med disiplene. Neste del er langfredag, hvor Jesus plutselig og helt ut av det blå blir hengt på et kors for å dø! Helt uten at barnet har fått oppleve hvordan konflikten i fortellingen bygger seg opp. Det er den store ulempen med å forenkle for mye.

Hvordan svarer vi?

Vi bør ikke glatte over de vanskelige temaene, slik som døden og smerten. Vi må gi rom til å ta barnas undring og reaksjoner på alvor. Lytte og la dem bearbeide og svare dem så godt de kan.

Derfor har jeg lagt vekt på å skrive gode fortellingsmanus til den kristne påskefortellingen i boka, der fortellingen får komme fram slik at den er gjenkjennelig fra slik den står i Bibelen. Ikke for enkel, ikke for brutal, og med stort rom for at barna kan undre seg over det som skjer og over hvordan disiplene i fortellingen reagerer.

En av barnehagelærerne som deltok i utprøvingsfasen av prosjektet, uttrykte stor glede over delkapittelet i boka der jeg foreslår konkrete svar på spørsmålet «Hvorfor måtte Jesus dø?» Hun opplevde at boka tok på alvor at det er et krevende spørsmål å svare på, og at man ikke alltid vet hva man skal svare uten å oppleves forkynnende.

Det kan godt være fordi spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø ofte oppleves som et teologisk spørsmål, om hvorfor Gud sendte sin Sønn i døden. Og i barnehagen vil man gjerne svare fra et utenfra-perspektiv, uten å ta den kristne fortolkningen for gitt. Men spørsmålet kan også besvares historisk, om hva som var den egentlige konflikten mellom Jesus og de politiske og religiøse lederne i Jerusalem. Det er komplisert, både for voksne og for barn.

I barnehagen bør man også utforske spørsmålet som et etisk spørsmål: Hvorfor opplever vi det som urettferdig at Jesus måtte dø?

Men noen ganger kan vi forstå spørsmålet som et narrativt spørsmål, altså: Hva var det som skjedde i fortellingen? Barnet spør kanskje fordi dramatikken ble forenklet bort, eller kanskje til og med sensurert, da de voksne fortalte om at Jesus døde.

Oppstandelsen er med

Og til slutt: Selv om det er Jesu død som er det skumleste som kanskje gir mest inntrykk i påskefortellingen, så er det fortellingen om oppstandelsen som bør være den aller mest sentrale fortellingen i kristen arv og tradisjon om påske. Derfor inneholder boka Kristne høytider i barnehagen også egne fortellinger om de som møtte Jesus etter oppstandelsen.

Her får barna undre seg om hva som kan ha skjedd, hva som kan være sant, om det er mulig eller umulig at Jesus har blitt levende igjen.

Trygghet for barnehagelæreren

Barnehagelæreren som deltok i utprøvingen satte stor pris på å få trygghet på hvordan hun kunne formidle fortellingene, fordi boka ga hjelp til refleksjon over grensene mellom markering og feiring, formidling og forkynnelse, og pedagogisk arbeid og religionsutøvelse.

Etikk, religion og filosofi er det fagområdet det blir jobbet minst med i barnehagene, ifølge flere evalueringer og undersøkelser. Høytidsmarkeringer er en konkret arbeidsmåte i dette fagområdet, men det trengs nok både kunnskap og trygghet på hvordan man kan gjøre det på gode måter for å styrke religionspedagogikken i barnehagene.

 Derfor håper jeg at boka kan gi enda flere barnehagelærere, fagarbeidere og andre barnehageansatte trygghet til å fortelle disse kulturbærende, dramatiske fortellingene, og utnytte det danningspotensialet som ligger i dem.