– Et levende dokument i barnehagene

Torsdag inviterte Utdanningsdirektoratet til konferanse i Bergen for å markere slutten på evalueringen av implementeringen av rammeplanen.

Den gjeldende rammeplanen for barnehagen trådte i kraft 1. august 2017 og evalueringsprosjektet, som har blitt gjennomført av forskningsinstituttet NORCE under ledelse av førsteamanuensis Anne Homme, startet opp året etter.

I november 2023 var sluttrapporten klar. Kort oppsummert fant forskerne at:

• Fagområdene er godt kjent blant personalet.
• Progresjon forstås på ulike måter i barnehagefeltet.
• Barnehagene prioriterer arbeid med overganger.
• Barnehagene opplever mangel på kunnskap om samisk språk og kultur.
• Barnehageeierne har ulike tilnærminger til barnehagens arbeid med rammeplanen.
• Kommunene opplever rammeplanen som bedre egnet for tilsyn.

– Evalueringen viser at rammeplanen er et levende dokument i barnehagene. Den er også viktig for de andre aktørene på barnehagefeltet, sa Homme under åpningen av konferansen.

– Arbeid med rammeplanen forutsetter tid for personalet. Når det mangler barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i barnehagehverdagen, så prioriteres ikke det systematiske arbeidet med rammeplanen. Dette er også et funn fra evalueringen, la hun til.

– Lange tradisjoner

Under konferansen ble rapporten, som også er utgitt som fagbok, lagt frem kapittel for kapittel. Førsteamanuensis Helene Marie Kjærgård Eide ved Universitetet i Bergen oppsummerte funnene i kapitlet om rammeplanens fagområder.

– Utgangspunktet for vår evaluering er denne rammeplanen, men fagområdene har ganske lange tradisjoner i barnehagen, innledet hun.

– Det startet allerede med håndboken Målrettet arbeid i barnehagen, som kom i 1982. Her ble det vektlagt fem virksomhetsområder som har betydning for barn: Omsorg, lek, naturopplevelser, skapende aktiviteter og arbeid. Vi fikk en endring i lovverket på midten av 90-tallet som åpnet for at man kunne utvikle en rammeplan for barnehagen. Den første kom i 1996. Her ble det trukket frem fem områder: Samfunn, religion og etikk, Estetiske fag, Språk, tekst og kommunikasjon, Natur, miljø og teknikk og Fysisk aktivitet og helse. Disse ble omtalt som fagområder. I 2006 utvidet man med ett fagområde: Antall, rom og form, og man delte området Samfunn, religion og etikk inn i to fagområder. Med det fikk vi syv fagområder. Det er disse som er videreført i den rammeplanen vi har i dag, sa Eide.

Prioriteres ulikt

I evalueringen av implementeringen av den nye rammeplanen har forskerne blant annet sett på hvordan barnehagene prioriterer og vektlegger de ulike fagområdene, hvordan de kommer til uttrykk i årsplanene, hvordan fagområdene jobbes med i det daglige, og hvordan det dokumenteres.

I en spørreundersøkelse gjennomført i 2022 blant 1913 styrere oppgir 90 prosent av barnehagelederne at de vektlegger arbeidet med fagområdene høyt.

Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst (77 prosent) og Kropp, bevegelse, mat og helse (62 prosent) prioriteres høyest, mens fagområdene Etikk, religion og filosofi (10 prosent), Antall, rom og form (11 prosent) og Kunst, kultur og kreativitet (16 prosent) har lavest prioritet.

At Kommunikasjon, språk og tekst er særlig høyt prioritert sammenfaller med funn fra evalueringer av den forrige rammeplanen, påpeker forskerne i rapporten.

«Østrem et al. (2009) pekte i evalueringen av rammeplanen fra 2006 på at fagområdene som fremstår som mer skoleforberedende, den gang så ut til å få styrket oppmerksomhet i barnehagene. At barnehagene prioriterer fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon kan forstås i lys av et slikt skoleforberedende argument. Et annet argument er at styrkingen av språkkompetanse for barn i barnehagen har hatt økt politisk oppmerksomhet over tid (jf. strategien «Språkløyper»1), og at tidlig innsats var en sentral ambisjon med rammeplanen fra 2017. Tidlig innsats kan komme til uttrykk gjennom styrket generell, politisk og faglig oppmerksomhet rundt språkarbeidet i barnehagen» skriver forskerne i rapporten.

Til tross for at styrerne oppgir at de vekter arbeidet med fagområdene ulikt, oppgir de også at arbeidet med fagområdene må ses i sammenheng, og at de ulike områdene i praksis går over i hverandre.

Videre understrekes det at faglig autonomi er viktig for å kunne tilpasse arbeidet til lokale forhold.

Helhetlig tilnærming

Undersøkelsene av barnehagenes implementering av fagområdene konkluderer med at rammeplanens fagområder hovedsakelig er videreført fra foregående rammeplaner.

«Et gjennomgående funn er at barnehagene viderefører etablerte praksiser i møte med ny rammeplan. Barnehagens dokumentasjon av eget arbeid tyder på at fagområdene i høy grad blir prioritert gjennom en helhetlig tilnærming, hvor fagområdene ses i sammenheng med hverandre og med barnehagens formål, verdigrunnlag og barns medvirkning. Den helhetlige tilnærmingen fremstår også som svært sentral i observasjoner og i intervjuer med barnehageansatte» skriver forskerne i rapporten.

Fagområdene er på ulike måter synlige i barnehagenes planer, og de er særlig fremtredende i årsplan, progresjonsplan og dokumentasjon til foreldre.

– Et annet språk

Ettersom noen fagområder prioriteres mye høyere enn andre i barnehagene, stilles det i rapporten spørsmål om det er fare for at enkelte fagområder ikke ivaretas.

Det er vanskelig å si at undersøkelsene som er gjort gir grunnlag for en slik påstand, påpeker forskerne.

«Den helhetlige tilnærmingen til fagområdene som kommer frem i både observasjoner og i dokumentasjon fra barnehagene, tyder på at så ikke er tilfelle» skriver de i rapporten.

At noen fagområder ikke prioriteres like høyt som andre, betyr ikke at det ikke arbeides med dem i barnehagen, påpekte også Eide under konferansen.

– Når det gjelder fagområdet Kunst, kultur og kreativitet står det blant annet at barnehagen skal bidra til at barn har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer. Barnehagen skal bidra til at barna møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre. Videre skal personalet synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom, oppsummerte hun.

– Når vi har vært ute i barnehagene er dette fagområdet veldig synlig. Vi kan se fagområdet på veggene, i hyller og se materiell som er tilgjengelig. Vi kan se barn som uttrykker seg gjennom tegning og maling. Vi har også vært med på noen aktiviteter sammen med barn i ulike aldre hvor de arbeidet med nettopp dette fagområdet.

Forskerne har gjort case-studier i 22 barnehager (omtalt som Barnehagestudien i rapporten), opplyste Eide.

Hun trakk også frem fagområdet Etikk, religion og filosofi som eksempel. Her sier rammeplanen blant annet at barnehagen skal bidra til at barna undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål, utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap.

– Når vi har snakket med barnehageansatte ser vi at dette fagområdet er sterkt knyttet til det vi gjerne kaller for danning. Altså at barna skal lære seg å være sammen med andre og finne ut av hvem de er og hvem de vil være i verden. Danning står veldig sterkt i barnehagetradisjonen. Hva er det da som gjør at vi ikke sier at vi vektlegger dette fagområdet sterkt? spurte Eide.

– Noe kan handle om at vi bruker et annet språk om det vi gjør. Det kan også handle om at fagområdet Etikk, religion og filosofi krever en type oversetterkompetanse blant barnehageansatte. Altså at vi må oversette det som står omtalt som en del av fagområdet til en pedagogisk praksis som gjelder for alle. Kanskje kreves det en spesiell fordypning for å ha den kompetansen? Det vet vi ikke, og vi har ikke gjort undersøkelser i vår evaluering som gjør at vi kan slå noe fast her, men vi kan åpne for at det er en plausibel forklaring på hvorfor det blir sånn, sa hun.

Føler eierskap

I Barnehagestudien finner forskerne gjennomgående at de ansatte er positive til rammeplanen, og at de gir uttrykk for eierskap til den. Dette gjelder også for rammeplanens formuleringer om det pedagogiske innholdet og fagområdene, ifølge rapporten.

Rammeplanens tilgjengelige språk, og det at den finnes i papirformat, trekkes frem som positivt av flere deltakere i studien.

– Vi erfarer at alle ansatte har et aktivt forhold til fagområdene, både i deltakelse i planleggingsarbeid og i det daglige arbeidet i barnehagen, sa Eide.

«Gjennom intervjuene får vi inntrykk av at barnehageansatte har en omforent forståelse av innholdet i fagområdene, uavhengig av stillingskategori. Det varierer imidlertid blant barnehagene i utvalget hvorvidt sammenhengen mellom fagområder i rammeplanen og aktiviteter synliggjøres i skriftlige planer til fagarbeidere og assistenter, eller om det kun snakkes om dette i møter. Denne praksisen åpner for at alle er involvert i arbeidet med å sette fagområdene i rammeplanen ut i livet» skriver forskerne i rapporten.

Bruker ulike verktøy

De ansattes oppfatning er i stor grad at fagområdene er videreført fra den forrige rammeplanen. Derfor videreføres også i stor grad etablerte praksiser.

«Ansatte ser fagområdene i sammenheng […]. Ansatte i barnehagen forklarer også arbeidet med fagområdene i sammenheng med annet innhold, som for eksempel barnehagens verdigrunnlag, barns medvirkning, lek, læring, danning og omsorg» skriver forskerne i rapporten.

– Vi ser også at veldig mange barnehager arbeider etter en tematisk organisering. De deler inn året etter ulike temaer. Da kan det hende at et fagområde står i forgrunn i ett tema i en periode, og så er det et annet fagområde som står i forgrunn i en annen periode. Likevel er det sånn at alle fagområdene gjelder hele tiden, sa Eide.

Flere av barnehagene bruker ulike verktøy i fortolkningen av fagområdene. Det vises blant annet til inspirasjonskilder som sosiale medier, håndbok utarbeidet av eier eller idé-permer utviklet internt i barnehagen.

Ettersom fagområdene forstås som en videreføring av foregående plan, er det flere som fortsatt bruker heftene Udir utarbeidet som støttemateriell til det enkelte fagområdet i 2006-rammeplanen når de legger til rette for aktiviteter innenfor fagområdene.

Udir har fornyet veiledningsressursene etter ny rammeplan. I intervjuer med barnehageansatte viser flere til at også de nye ressursene er tatt i bruk og har vært viktige i arbeidet med å implementere rammeplanen som helhet.

Sammenheng med kommunenes prioriteringer?

Forskerne har også sett på hvorvidt barnehagenes prioritering av ulike fagområder har sammenheng med prioriteringene som gjøres av kommunene.

I 2020 og 2023 ble det sendt ut spørreskjema til alle landets kommuner. I den siste undersøkelsen inkluderte forskerne spørsmål om hvilke fagområder kommunene har prioritert i oppfølgingen av barnehager i kommunen det siste året.

Prioriteringene følger i stor grad samme mønster som i undersøkelsen blant styrerne: Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst er tyngst prioritert av kommunene, mens Kropp, bevegelse, mat og helse og Natur, miljø og teknologi følger etter.

De samme tendensene viser seg også i fagområdene som er lavest prioritert: Etikk, religion og filosofi er lavest prioritert, sammen med Kunst, kultur og kreativitet og Antall, rom og form, slik som i styrerundersøkelsen.

Til tross for at kommuner og barnehager i stor grad ser ut til å prioritere de samme fagområdene, finner forskerne at barnehagenes prioriteringer ikke ser ut til å styres av prioriteringene til kommunen de tilhører.

«I kommunene som oppgir å prioritere Kommunikasjon, språk og tekst, oppgir 78 prosent av barnehagestyrerne å prioritere dette området. I kommunene som ikke oppgir å prioritere Kommunikasjon, språk og tekst, rapporterer 73 prosent av barnehagestyrerne at de prioriterer dette fagområdet. Forskjellen er altså på bare 5 prosentpoeng. For de fleste fagområdene er mønsteret det samme. En rimelig slutning er dermed at barnehagene i stor grad gjør sine prioriteringer uavhengig av hvilke fagområder kommunene prioriterer» skriver forskerne i rapporten.

Forskerne peker videre på at relativt få kommuner, 32 prosent, rapporterer å ha satt inn tiltak for å følge opp fagområdene. Til sammenligning oppgir 68 prosent av kommunene å ha iverksatt tiltak for å følge opp læringsmiljø.

Betydning for foreldretilfredshet?

Forskerne har også undersøkt om barnehagens arbeid med fagområdene har betydning for foreldrenes tilfredshet.

Med utgangspunkt i resultatene fra Foreldreundersøkelsen til Udir finner de at barnehagenes prioriteringer av fagområder i liten grad virker inn på foreldretilfredsheten.

«Brukerundersøkelsen viser at foreldre er svært tilfredse, og denne tilfredsheten ser ikke ut til å variere med barnehagenes (endrede) prioriteringer av fagområder. Foreldre synes å ha stor tillit til barnehagenes arbeid med fagområdene» skriver forskerne i rapporten.

LES  OGSÅ:

Fem år med ny rammeplan: Skulle styrke kommunale tilsyn, men de har gått ned

LES OGSÅ:

Evaluering av rammeplanen: – Vi må tåle å stå i det ukjente, og ikke alltid vite