Anne Homme er statsviter med doktorgrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap, og har bred erfaring fra forskning på utdanning og barnehage. Nå skal hun lede prosjektet som skal forske på implementeringen av den nye rammeplanen.

Hun leder kjempeprosjektet som skal forske på den nye rammeplanen

Anne Homme leder forskergruppen tilknyttet NORCE som nå skal bruke fem år og 20 millioner kroner på å forske på hvordan den nye rammeplanen tas i bruk.

Publisert

Forskningssenteret NORCE i Bergen har blitt tildelt 20 millioner kroner til å evaluere hvordan innføringen av ny rammeplan har endret barnehagenes arbeid.

– Vi ser veldig fram til å jobbe med dette. De fleste av oss har forsket på enten barnehage, barn eller foreldreskap tidligere, så det blir veldig spennende å få bruke så lang tid på dette. Fem år er lang tid i vår verden, sier Anne Homme. 

Hun er forsker ved NORCE og statsviter med doktorgrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hommes forskning omfatter studier av offentlige myndigheter og forvaltning sentralt og lokalt, og hun har bred erfaring fra forskning på utdanning og barnehage.

Nå skal hun lede et sterkt team på drøyt ti forskere, tilknyttet ulike miljøer som BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet, institutt for pedagogikk og institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Agder. Kjetil Børhaug, som leder ekspertutvalget som har sett på barnehagelærerrollen, er en del av forskergruppen. 

– I tillegg er vi fire forskere her fra NORCE, så vi er en solid gjeng, sier Homme. 

Les mer om forskningsprosjektet og fagpanelets vurdering på Utdanningsdirektoratets nettsider. 

Vil gi mange svar

Det er satt av 20 millioner kroner til prosjektet, som tar sikte på en grundig gjennomgang av hvordan den nye rammeplanen har blitt tatt i bruk. Evalueringen vil også si mye om barnehagens rolle som samfunnsinstitusjon. 

–  Høsten 2017 innførte vi en ny rammeplan for å løfte kvaliteten i barnehagene. Vi har også fulgt opp med å øke andelen barnehagelærere og med å styrke kompetansen til de ansatte. Jeg ser derfor frem til å vite mer om hvordan satsingen har bidratt til å styrke barnehagenes arbeid, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet. 

Rammeplanen kan ansees som barnehagenes «grunnlov» og er tydelig på hva som er barnehagens forpliktelser. Målet er å sikre alle barn et godt barnehagetilbud uansett hvor de bor og sikre at flere barnehager hever kvaliteten. Den gjør det også lettere for foreldre å vite hva de kan forvente, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

FAKTA Dette er NORCE

NORCE Norwegian Research Centre AS ble stiftet 3. juli 2017.

Selskapet eier i dag fem forskningsinstitutter på Sør- og Vestlandet, som i løpet av 2018 blir integrert i selskapet. Disse er Agderforskning AS, Christian Michelsen Research AS, International Research Institute of Stavanger AS, Teknova AS og Uni Research AS og fra 2019 NORUT.

NORCE er et av Norges største uavhengige forskningsinstitutter med 700 ansatte, 1500 prosjekter, en årlig omsetning på 890 million kroner og rundt 500 vitenskapelige publikasjoner i året. 

Inkludert datterselskaper er NORCE et konsern med 900 ansatte fra hele verden. Konsernet er tilstede med sin kunnskap i flere land, og har en årlig omsetning på over 1 milliard kroner.

Hovedkontoret ligger i Bergen - og konsernet har betydelige aktivitet i Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Grimstad og Oslo. Fra nyttår er NORCE også tilstede i Alta, Tromsø, Bardu og Bodø.

Les mer på hjemmesidene til NORCE.

– Vi vet stadig mer om hvor viktige de tidlige årene er for barnas utvikling og hvor viktig det er med god kvalitet i barnehagen, for at barna skal ha det trygt og godt og få utvikle og utfolde seg. Derfor er det viktig for oss å se hvordan en ny rammeplan gir effekt i barnas hverdag, sier Sjøberg.

Seks ville gjøre jobben

Seks sterke forskningsmiljøer hadde lyst til å være med på den mest omfattende evalueringen av barnehagen som så langt er gjort. Et programstyre ledet av Professor Henrik Daae Zachrisson fra Universitetet i Oslo har hatt ansvar for vurdering av søknader og utvelgelse av prosjekt.

Han forteller at det har vært en lang og grundig prosess fram mot å avgjøre hvem som skulle få ansvaret for prosjektet. 

– Vi har jobbet med søknadene i flere runder, og har også brukt et eksternt panel i prosessen mot den endelige avgjørelsen. Vi fikk søknader fra mange sterke og kompetente miljøer. Men vi landet enstemmig på NORCE, sier han, og trekker blant annet fram det brede spekteret av kompetanse i forskergruppen samt en grundig tilnærming til både tematikk og områder i oppdraget som avgjørende. 

Innen 2023 skal forskerne ha svar på blant annet følgende problemstillinger:

1. Hvordan fortolker sentrale aktører innholdet i den nye rammeplanen, og hvordan erfarer de iverksettingsprosessen? 

2. Hvordan arbeider aktører på ulike nivå for å implementere rammeplanen?  

3. Hvordan ivaretar barnehagene samiske rettigheter som er formulert i rammeplanen?  

4. Hvordan legger barnehagen til rette for at barna kan få en trygg og god overgang til, innad i og fra barnehagen til skole og SFO?  

– NORCE hadde både en selvstendig og kreativ tilnærming til oppgaven. De har utarbeidet flere mer spesifikke problemstillinger under hver av overskriftene, sier Zachrisson. 

FAKTA Rammeplanen

Rammeplanen er en forskrift som beskriver barnehagens innhold og oppgaver, og den er et svært viktig styrings- og arbeidsdokument i barnehagesektoren.

Utdanningsdirektoratet har ansvar for å støtte implementeringen lokalt og utformet støttemateriell til landets 6000 barnehager.

Rammeplanen ble til etter en grundig prosess, og er bredt faglig forankret. Departementet fikk svært mange innspill gjennom 15 høringskonferanser og flere hundre skriftlige høringsuttalelser. Den nye rammeplanen trådte i kraft 1. august 2017, og er tydeligere på: 

  • personalets plikter for at barna skal oppleve trygghet, glede, trives og utvikle seg
  • at det er nulltoleranse for mobbing
  • at barnehagen skal være inkluderende arenaer der det arbeides systematisk med mangfold, språk, fellesskap og vennskap
  • de yngste barnas behov
  • at barnehagen skal bidra til en god overgang til skolen

Her finner du rammeplan for barnehager.

Mellom barnehage og byråkrati

Leder for prosjektet Anne Homme sier prosjektet er delt inn i to hoveddeler. Den ene tar for seg praksis i barnehagen: Hvordan rammeplanen er implementert på barnehagenivå. Den andre dreier seg om rammene rundt - i spennet fra barnehageeiere og lokale barnehagemyndigheter til forvaltning på høyere nivå. 

– De ulike delene er så delt inn i arbeidspakker. Den største biten er casestudier i 20 til 25 barnehager på ulike steder i landet. Der skal vi bruke både observasjon og intervjuer. I tillegg skal vi sende spørreskjema til styrerne i samtlige barnehager i hele landet. Vi skal også analysere data som allerede finnes. Vi skal ta for oss innbyggerundersøkelsen til DIFI, som vil gi oss noen svar fra brukernes perspektiv, sier Homme.

– I den andre hoveddelen i prosjektet skal vi gjennomføre dokumentanalyser og intervjuer både nasjonalt, på regionalt og lokalt nivå, og med eiere, i tillegg til spørreundersøkelse til kommunene som barnehagemyndighet, sier hun. 

Flere av undersøkelsene skal gjentas, noe som vil si noe om utviklingen over tid. 

– Undersøkelser av kommunenes og barnehageeiernes rolle kan speiles mot casestudiene i barnehagene og avdekke om det er samsvar i forståelsen av rammeplanens innhold og hvordan den skal praktiseres. Slik kan prosjektet gi viktige innspill til eiere og myndigheter, ikke bare nasjonalt, men også lokalt.

Les mer om NORCEs tilnærming til prosjektet her.

Resultater underveis

En viktig side av prosjektet handler om formidling. Også der ser forskergruppen for seg en bred tilnærming. 

– Det legges opp til en første formidling av resultater mot vinteren 2021, i form av delrapporter fra de første undersøkelsene. Etter hvert vil det komme både vitenskapelige og mer allment tilgjengelige artikler, i dialog med programstyret og Utdanningsdirektoratet, sier forskeren. 

Selv om svarene ligger langt fram i tid, er utgangspunktet rimelig klart: 

– Det vi vet er at det er veldig stor variasjon mellom barnehagene. Både når det gjelder tilnærming til hvordan man jobber, profilering, eierskap og mange andre ting. Nå blir det veldig spennende å gå inn i hvordan barnehagene tar rammeplanen i bruk, og hvordan de opplever den som et styringsverktøy, sier hun. 

– Et relativt ungt forskningsfelt

Professor Henrik Zachrisson har tidligere påpekt at dette er det første store forskningsprosjektet utlyst fra Utdanningsdirektoratet som tar for seg barnehagesektoren. 

– Det har vært gjort noen slike prosjekter på skole. Denne utlysningen løfter barnehagen opp på linje med de prosjektene, og for barnehagesektoren oppleves dette som en anerkjennelse fra offentlig hold. Det understreker betydningen barnehagen har i dagens samfunn, sier han. 

Han får medhold fra Kunnskapsdepartementet:

– Barnehageområdet er et relativt ungt forskningsfelt i Norge. Det er viktig at vi får mer kunnskap og forskning på området. For å styrke arbeidet med tidlig innsats, bør vi vite mer om hvordan barnehagene følger opp barna, og evalueringen skal se særlig på de samiske barna. Vi bør også vite hvordan barnehagene jobber med å sikre gode og trygge overganger for barna når de går fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling og til skole og SFO, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.

Powered by Labrador CMS