- Dette er en stor utlysning, og å gjøre en slik grundig evaluering er en omfattende og krevende disiplin, sier leder av programstyret, professor Henrik Zachrisson. 
Forskning
- Dette er en stor utlysning, og å gjøre en slik grundig evaluering er en omfattende og krevende disiplin, sier leder av programstyret, professor Henrik Zachrisson.  (Illustrasjonsfoto: KatarinaGondova/Gettyimages/UiO)

Bruker 20 millioner på å forske på rammeplanen: – Dette er en stor anerkjennelse av barnehagen

Seks sterke forskningsmiljøer vil være med på den mest omfattende evalueringen av barnehagen som så langt er gjort. I november skal det være avgjort hvem som får oppdraget.

Fra november i år og fram til 2023 skal implementeringen av ny rammeplan i barnehagen gjennom grundig evaluering. Det er satt av 20 millioner kroner til prosjektet, som tar sikte på en grundig gjennomgang av rammeplanen. Evalueringen vil også si mye om barnehagens rolle som samfunnsinstitusjon. 

En problemstilling mange har lyst til å jobbe med: 

– Vi har fått seks søknader fra sterke forskningsmiljøer i Norge. Dette er en stor utlysning, og å gjøre en slik grundig evaluering er en omfattende og krevende disiplin, sier leder av programstyret, professor Henrik Zachrisson. 

Han påpeker at dette er det første store forskningsprosjektet som er utlyst fra Utdanningsdirektoratet som tar for seg barnehagesektoren. 

– Det har vært gjort noen slike prosjekter på skole. Denne utlysningen løfter barnehagen opp på linje med de prosjektene, og for barnehagesektoren oppleves dette som en anerkjennelse fra offentlig hold. Det understreker betydningen barnehagen har i dagens samfunn, sier han. 

Grundig gjennomgang

Dette er hovedproblemstillingene som skal belyses i evalueringen: 

Programmet søker å gi svar på hvilke endringer som skjer i barnehagen som følge av ny rammeplan. Det skal undersøkes hvordan ny rammeplan for barnehagen iverksettes i praksis, blant annet hvordan den nye rammeplanen fortolkes, operasjonaliseres, og erfares av aktører på ulike nivåer i sektoren (nasjonalt, regionalt, lokalt).

Det er ønskelig at en evaluering omfatter tydeliggjøring av eiers forpliktelser, det økede fokuset på overganger, hvordan ny rammeplan kan bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom barnehager, og at evalueringen også inndrar samiske barnehager, står det blant annet i konkurransegrunnlaget for prosjektet. 

Det er et mål at evalueringen favner bredt og søker etter generaliserbar kunnskap, og samtidig søker etter dybde i kunnskapen ved å utforske hva som faktisk skjer i barnehagen. Kunnskap om implementering av ny rammeplan skal bidra til å gi et forskningsbasert beslutningsgrunnlag for videre politikkutforming, står det i evalueringsgrunnlaget til prosjektet.

FAKTA Programstyret

Utdanningsdirektoratet har utnevnt et programstyre og vil utnevne et eksternt fagpanel som sammen med direktoratet vil vurdere tilbudene.

Programstyret består av
• Henrik Zachrisson (leder, professor, Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo)
• Ellen Beate Hansen Sandseter (professor, DMMH)
• Ide Katrine Birkeland (førsteamanuensis, BI)
• Ole Henrik Hansen (associate professor, Aarhus Universitet)
•  Mimi Bjerkestrand (representant for referansegruppen for rammeplanen)
• Kjersti Flåthen (divisjonsdirektør, Udir)
• Avdelingsdirektør, Udir (Annette Qvam, observatør)
• Representant fra Kunnskapsdepartementet (seniorrådgiver Laila Fossum, observatør)

– Dette skal være et evalueringsprosjekt med forskningskvalitet. Det er derfor nettopp vi som sitter i programstyret ble invitert til å lede dette; vi har bakgrunn fra forskning, sier Zachrisson. 

Akkurat nå er programstyret midt i anskaffelsesprosessen for rammeplanen.  Tilbudene er kommet inn, og programstyret jobber med å vurdere dem.  Valg av tilbyder skal skje i løpet av høsten. 

Evaluering også av rammeplanen versjon to

Også etter at den andre versjonen av rammeplanen kom i 2006 ble det gjort undersøkelser av hvor godt og grundig den var implementert. I evalueringsgrunnlaget for undersøkelsen står blant annet dette: 

Evalueringen av hvordan Rammeplanen fra 2006 ble innført, brukt og erfart to år etter at den ble iverksatt, viser at det var et stort engasjement i alle deler av sektoren for å gi barn et kvalitativt godt barnehagetilbud (Østrem m.fl. 2009).

Da pedagogiske ledere og styrere ble spurt om deres arbeid med implementering av rammeplanen fortalte mange at de jobbet aktivt med å implementere endringene den første tiden etter at ny rammeplan var kommet (Østrem m.fl. 2009). Deretter avtok denne aktive fasen, og rammeplanen ble mer et oppslagsverk eller et dokument som ble hentet frem ved behov (Ljunggren m.fl. 2017).

Evalueringen viste at foreldre anser lek, vennskap og omsorg som det viktigste i barnehagen. Også barna opplever barnehagen først og fremst som arena for lek og vennskap. Samtidig virker det å ha blitt økt fokus på barns læring som følge av rammeplanen fra 2006. Barns medvirkning, dokumentasjon og arbeidet med fagområdene pekte seg ut som områder som stiller store krav til barnehagens personale.

Barns språkutvikling viste seg å være det området som hadde høyest prioritet i arbeidet med å implementere rammeplanen. Områder som ble viet lite oppmerksomhet i implementeringstiltakene, er likestilling og arbeidet med de yngste barna. Evalueringen avdekket et stort kompetansebehov i hele barnehagesektoren (Østrem m.fl. 2009).

– Evalueringen som ble gjort da var et mye mindre prosjekt. Gjennomgangen var i mye mindre skala, sier Henrik Zachrisson. 

Han understreker at han ikke har førstehåndskunnskap om prosessen, ut over at han har lest rapporten. 

– Men det er ingen tvil om at dette er et større prosjekt, både når det kommer til økonomi og ambisjoner om å gjøre en grundig evaluering. 

Vil gi ny kunnskap

Resultatene fra evalueringen skal gjøres tilgjengelig, og brukes til å holde kursen gjennom arbeidet med rammeplanen videre. 

Forskningsbasert kunnskap vil gi Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet mulighet til å gjøre endringer underveis i arbeidet med implementering av rammeplanen. Forskningsbasert kunnskap vil også gi barnehagemyndighet, eiere og barnehagen selv informasjon om hvilke styrker og svakheter som ligger i de metoder som brukes for å iverksette den nye rammeplanen.

Resultater fra programmet vil også gi ny kunnskap om barnehagen og barnehagesektoren. Funn fra forskningsprosjektene skal sees i sammenheng, og kommuniseres til flere interessenter/aktører på feltet, heter det om prosjektet. 

Debatt

Til toppen