For Marit Steen og de andre ansatte i Espira Kystad gård barnehage har rolleavklaring vært er viktig tema.
For Marit Steen og de andre ansatte i Espira Kystad gård barnehage har rolleavklaring vært er viktig tema. (Foto: Privat)

Ett år med ny rammeplan: Sånn har det gått

1. august i fjor trådte ny Rammeplan for barnehager i kraft. Hvordan har implementeringen gått, og hvor langt er barnehagene kommet i arbeidet?

– Vi hadde gjort en del utskiftninger i staben, så vi hadde behov for å implementere hele rammeplanen på nytt uansett. Da den kom, tok vi et skikkelig magadrag og tenkte at dette må alle gjennom. 

Det sier Marit Steen, pedagogisk leder og fagkoordinator i Espira Kystad gård barnehage i Trondheim. 

24. april 2017 la daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram den nye rammeplanen for barnehagen. 

– En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet. Da må foreldre vite at barnehagen gir barna deres et godt grunnlag for fremtiden, sa han. 

Barnehageopprøret

Vi går over to år tilbake i tid. 11. mars 2016 ble Stortingsmelding 19 (2015-2016): Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen godkjent i statsråd. 

Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder, og det skal være rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig er det viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny tid, sto det i innledningen. 

Så startet bråket. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Hundsund barnehage i Bærum da den nye rammeplanen ble lansert 24. april 2017. Foto: Øyvind Johansen
  • Språknorm for femåringene.
  • Skoleforberedende tiltak.
  • Tydeligere målstyring og styring av det pedagogiske innholdet.
  • Økt fokus på progresjon.
  • Ingen lovnader om verken bemannings- eller pedagognorm.

Det var noe av det som gjorde at nær sagt en kollektiv barnehagesektor fikk kaffen i halsen den morgenen. 

Barnehageopprøret reiste seg, og vokste seg stadig større den kommende høsten.

Allerede få måneder etter at Stortingsmeldingen ble vedtatt, ble det klart at kunnskapsministeren ble nødt til å droppe noen av de mest kontroversielle forslagene i dokumentet som skulle legge føringene for den nye rammeplanen. 

Utkast til ny rammeplan ble sendt på høring i oktober 2016.

Over 100 fagpersoner bidro med innspill til forslaget. Da høringsfristen gikk ut 20. januar 2017, var det kommet inn rundt 600 høringssvar. Nesten 4000 deltakere kom med innspill på 15 høringskonferanser over hele landet.

Da den nye rammeplanen omsider ble lagt fram, var det et helt annet dokument enn mange fryktet. 

– Hva var deres umiddelbare respons på den nye rammeplanen? 

– Denne er lettere å lese og mer konkret enn den gamle. Den er tydelig: Det er mer skal enn bør. Det tenker jeg er bra. Da har man et rammeverk å forholde seg til, og det er ikke rom for tolkning, sier Marit Steen. 

Et lettelsens sukk

Meningen hennes gjenspeiler mange av tilbakemeldingene Utdanningsdirektoratet (Udir) har fått i løpet av det drøye siste året siden den nye rammeplanen ble innført. 

Marianne Højdahl i Utdanningsdirektoratet har jobbet lenge med impleneteringen av ny rammeplan.
Marianne Højdahl i Utdanningsdirektoratet har jobbet lenge med implementeringen av ny rammeplan. Foto: Privat

– Vårt inntrykk er at den jevnt over er blitt tatt godt imot. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den er et tydeligere pedagogisk styringsdokument. Mange synes det er positivt, men samtidig at det er et krevende oppdrag, sier Marianne Højdahl i Udir. 

Udir og fylkesmennene har samarbeidet om å støtte implementeringen av den nye rammeplanen. 

– Det var mye debatt rundt både rammeplanen og barnehagens innhold. De siste to årene har vi reist mye rundt i alle fylkene, og det ble spesielt mange turer den første våren etter at den nye rammeplanen ble lagt fram. I forkant var det mange som var bekymret for at den skulle gå på tvers av den norske barnehagetradisjonen. 

– Så mange trakk et lettelsens sukk da den endelig kom? 

– Mange fagpersoner og barnehager engasjerte seg i høringen. De ble nok både lettet og fornøyd med at det endelige dokumentet ivaretok de faglige innspillene som ble gitt i høringsrunden, sier Højdahl. 

Fikk en god start

Gunn-Heidi Saltnes er seniorrådgiver i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og  har tidligere arbeidet i både Udir og Læringsverkstedet.

– Det store engasjementet, blant annet gjennom det første barnehageopprøret, bidro til å gi et veldig godt fokus på barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det var med på å vekke debatten om hva barnehagen skal være, og den viktige rollen de ansatte har, sier hun. 

Ifølge Saltnes var ikke den gamle rammeplanen fullstendig implementert i barnehagene før den nye kom. Men da den først ble lagt fram, var implementeringen av den nye allerede i gang. 

– Barnehageopprøret, og arbeidet som blant annet fylkesmennene og Udir gjorde i forkant, satte fokus på rammeplanen og ga barnehagesektoren en forsmak på hva den kom til å inneholde. Skulle man levere høringssvar, måtte man jo lese dokumentene. Da rammeplanen først kom, var den derfor allerede godt kjent både hos myndighetene og ute i barnehagene, sier hun. 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte blant annet to rammeplankonferanser, i likhet med fylkesmenn i hele landet. Begge hadde lange ventelister. 

Mange var skuffet fordi ikke alle som ønsket det fikk være med. Folk ville bidra med innspill og si sin mening.

Gunn-Heidi Saltnes, seniorrådgiver i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus

– Mange var skuffet fordi ikke alle som ønsket det fikk være med. Folk ville bidra med innspill og si sin mening. Da den nye rammeplanen ble offentliggjort, så man tydelig at Kunnskapsdepartementet hadde lyttet til barnehagesektoren, lest høringssvarene grundig og tatt tilbakemeldingene på alvor. Det var gjort endringer på bakgrunn av innspillene fra sektoren, sier hun. 

Sendte ut trykt versjon

Så snart den nye rammeplanen ble lagt fram, begynte arbeidet med å få informasjonen ut til barnehagene for alvor. Marianne Højdahl i Udir peker på flere tiltak som støttet implementeringen. Fylkesmennene brukte fagfolk til en rekke seminarer. Utdanningsforbundet har holdt kurs, det samme har mange barnehageeiere og andre aktører - som Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager - gjort. 

– Et av de viktige grepene vi tok, var at vi sendte rammeplanen ut i en trykt versjon til alle de ansatte i barnehagene. Vi hadde en diskusjon i forkant om hvorvidt vi bare skulle distribuerer den digitalt, men har fått veldig gode tilbakemeldinger på at barnehagene fikk en fysisk versjon, sier hun. 

Den trykte versjonen kommer på bokmål, nynorsk, alle de samiske språkene og engelsk. Barnehagene kan etterbestille så mange eksemplarer de trenger, helt gratis. De trykte rammeplanene ble sendt ut i august 2017, samtidig som en ny nettside for rammeplanvisning med relevant støttemateriell ble lansert.

– Der ligger rammeplanen, med støttemateriell til bruk i barnehagene. Materialet som ligger der skal være gratis, av god kvalitet og enkelt tilgjengelig. For oss er det viktig at barnehagene kjenner til at det finnes, og at de kan ta støttemateriellet i bruk dersom de ønsker det, sier Højdahl.

Her finner du rammeplanen samt en oversikt over støttemateriell. 

– Bruker siden aktivt

Nettsidene til Udir er brukt mye etter at ny rammeplan trådte i kraft. Informasjonen som ligger der har blant annet funnet veien til Kystad gård barnehage. 

– Vi har brukt sidene til Udir aktivt. Blant annet refleksjonsspørsmålene, sier Marit Steen.

På forsiden til udir.no ligger det lenke til rammeplanvisningen. For å støtte implementeringen ble ståstedsanalysen for barnehage revidert, slik at den kan være et godt utgangspunkt for videre arbeid i den enkelte barnehage. Der ligger også en rekke webinarer, filmer, maler for å lage egne plakater med viktige spørsmålsstillinger, og ulike verktøy og veiledere. 

Vi har satt en toårsplan på å komme gjennom alle kapitlene og fagområdene.

Marit Steen, Espira Kystad gård barnehage

– Da vi begynte å jobbe med dette, delte vi de ansatte i grupper på tvers av avdelingene. Det var vi enige om var en god måte å starte på. Vi kunne reflektere fritt, noe som ga god innsikt i tematikken, sier Marit Steen. 

Hun understreker at rammeplanen ikke skal være et dødt dokument som blir liggende. Barnehagen blir heller ikke ferdig med å jobbe med rammeplanen med det første. 

– Vi har satt en toårsplan på å komme gjennom alle kapitlene og fagområdene, sier hun. 

Kommunenes arbeid

Selv om både Udir, fylkesmennene og andre aktører har vært aktive i arbeidet med rammeplanen, peker Marianne Højdahl på at hovedansvaret ligger hos barnehageeierne. 

Bodø kommune er blant dem som har tatt ansvaret på alvor.

Barnehagesjef i Bodø kommune, Lise Tronrud, forteller hvordan kommunen har jobbet med den nye rammeplanen. Foto: Trine Jonassen

– I fjor høst hadde vi felles skolering i rammeplanen for alle ansatte i kommunale og private barnehager i Bodø. Barnehagekontoret og styrere har vært på ulike informasjonsmøter i regi av Fylkesmannen og andre aktører. Barnehagekontoret har jobbet med ulike tema i rammeplanen for å bruke i møte styrergruppen og til bruk på planleggingsdager dette barnehageåret. Hvert styrermøte vil ha tema fra rammeplanen. Og spørsmål om implementering av rammeplanen er tatt med på tilsynet av barnehager, svarer barnehagesjef Lise Tronrud på spørsmål om hvordan Bodø kommune har jobbet med å få rammeplanen ut til barnehagene. 

– Men er det for tidlig å kreve implementering av rammeplanen når man er ute på tilsyn, bare ett år etter innføringen? 

– Ettersom rammeplanen er forskrift til barnehageloven som nå har vært gjeldende i ett år, er det viktig å følge med på at den er tatt i bruk. Sånn sett er det ikke for tidlig å følge med på at den er en del av praksisen i barnehagen, også ved tilsyn, sier Marianne Højdahl i Udir, men legger til:

– Samtidig er det viktig å understreke at vi vet at implementering tar tid. Man blir jo egentlig aldri ferdig med å implementere rammeplanen, det er et arbeid som pågår kontinuerlig. 

Hva oppleves som nytt? 

Da den nye rammeplanen kom, var den gamle over ti år gammel. Den ble omtalt både som for omfattende og utdatert. I den nye var det blant annet lagt større vekt på arbeidet med de yngste barna, trivsel, inkludering og mangfold, foreldrenes rettigheter ble klarere, og det kom inn mer om overgangen til skolen. 

– Vi ser at hva de forskjellige barnehagene opplever som nytt varierer. Det som handler om bærekraftig utvikling er for eksempel nytt for noen, mens andre har jobbet med dette i mange år. For andre har det som handler om digital praksis vært nytt. Vi har ikke fått noen entydige tilbakemeldinger på enkeltområder som oppleves som helt nytt, sier Marianne Højdahl. 

Men en ting er felles:  

– At rammeplanen i mye større grad går fra bør til skal, er et mye tydeligere mandat. Det er noe som er krevende å realisere i hverdagen, og krever en del kompetanse. 

For Marit Steen i Kystad gård barnehage har det ikke handlet mest om noen av disse temaene det siste året. 

– Hos oss har vi snakket mye om rolleavklaringer. Vi har flere pedagoger, så vi har hatt behov for det. Vi har flere barnehagelærere uten lederansvar. De ansatte har også erfaringer og kompetanse på ulike ting, så vi har jobbet mye med hvordan vi kan trekke ut det beste av alle, sier Steen. 

For Marit Steen og de andre ansatte i Espira Kystad gård barnehage har rolleavklaring vært er viktig tema.
For Marit Steen og de andre ansatte i Espira Kystad gård barnehage har rolleavklaring vært er viktig tema. Foto: Privat

Hun mener samtidig at rammeplanen appellerer mer til måten barnehagen lenge har jobbet. I utgangspunktet har barnehagen jobbet etter Reggio Emilia-filosofien. Fra nyttår ble Kystad gård barnehage en del av Espira. 

– Selv om rammeplanen er tydelig, er den også mer åpen for at man kan jobbe etter ulike filosofier. Den gjør det mulig å være fleksibel, og gir oss handlefrihet. Jeg liker den. Den har også vært en god veileder i en fase der det har vært mye nytt, og vi har jobbet med å finne vår retning. 

Positive tilbakemeldinger

Heller ikke Lise Tronrud i Bodø kommune opplever at det har vært utfordringer knyttet til ulike deler av innholdet i rammeplanen. 

Tvert imot. 

– Vi opplever at barnehagene har tatt imot rammeplanen positivt. Tilbakemeldingene fra barnehagen er at de nå har et verktøy de kan vise til der det står hva de skal gjøre og hvorfor. Det har ikke vært utfordringer knyttet til spesielle tema; men barnehagene har brukt tid på å jobbe med hva de ulike temaene betyr for deres barnehage, sier hun. 

– Har rammeplanen endret måten barnehagene jobber på, eller innholdet i barnehagen?

– Det håper vi, men det er for tidlig å si noe om. Enkelte barnehager har jobbet godt med rammeplanen det siste året, men det er nok for tidlig å si noe om for hele barnehagesektoren, mener Tronrud, og legger til: 

– Vi har tro på å bruke god tid på forståelse, innhold og implementering av den nye rammeplanen. Det vil ta tid.  Det tror vi er fornuftig måte å jobbe på istedenfor å gape over for mye på en gang. Det er bedre å gi alle tid til å jobbe rammeplanen inn i hverdagsaktiviteten, mener barnehagesjefen. 

Som allerede ser at arbeidet er godt i gang. 

Vi har tro på å bruke god tid på forståelse, innhold og implementering av den nye rammeplanen. Det vil ta tid.

Lise Tronrud, barnehagesjef i Bodø kommune

– Vi har fått tilbakemeldinger om at barnehagene bruker rammeplanen mer på planleggingsdager og på personalmøter. 

Godt forankret allerede

Gunn-Heidi Saltnes hos fylkesmannen i Oslo og Akershus jobber i disse dager med se på søknadene fra kommuner og bydeler om midler til barnehagebasert kompetanseheving. Også hun registrerer at barnehagene er kommet langt i arbeidet. 

– Det er artig lesning; alle søknadene er knyttet godt til arbeid med innholdet i den nye rammeplanen. Det viser veldig klart at både kommuner, bydeler og barnehager allerede har gjort mye god jobbing knyttet opp til arbeidet med den nye rammeplanen, sier hun. 

Saltnes mener vi er inne i den mest spennende tiden i barnehagesektorens historie. Stort fokus på barnehagen, økt forskning og ny kunnskap, og diskusjoner rundt finansiering og organisering, er faktorer hun mener gir både større yrkesstolthet blant de ansatte og at barnehagens rolle som en viktig samfunnsinstitusjon blir stadig sterkere. 

– Det har skjedd noe. Barnehagens rolle er løftet fram og synliggjort på en helt annen måte enn før. Det stilles store krav og forventninger til barnehagene; ikke bare fra foreldrene, men fra hele samfunnet. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Skal barnehagen oppfylle sitt mandat, må de ha kompetente og dyktige medarbeidere. En rammeplan som i klartekst forteller hva du skal gjøre og hvilke krav som stilles, gjør det lettere å møte, sier hun. 

I søknadsbunken ser hun også andre tegn på at barnehagene jobber grundig. 

– Jeg er imponert over det gode samarbeidet flere steder. Mange kommuner og bydeler har egne fagutvalg, med representanter fra både kommunale og ikke-kommunale barnehager,  som utarbeider planer og forslag til gode kompetansetiltak for alle barnehagene. 

Skal evaluere implementeringsprosessen

Også hos Utdanningsdirektoratet er inntrykket at det jobbes godt ute i barnehagene. 

– Vi har hatt ute en spørreundersøkelse som sier noe om hvor barnehagene har begynt arbeidet. Det viser seg at mange starter med felles refleksjon rundt å sette seg inn i rammeplanen, å diskutere begreper og finne en felles forståelse er en fellesnevner, i tillegg til å kartlegge egen praksis. Det er også helt i tråd med hva vi tenker bør være en god plan, sier Marianne Højdahl. 

Hos Espira Kystad gård barnehage gjør de sin egen evaluering. 

– Vi utførte en spørreundersøkelse blant personalet da vi startet med implementeringen høsten 2017. Målet var å få innsikt i hvor mye personalet opplevde å ha eierskap til rammeplanen, og få en viss anelse om hvor mye kunnskap personalet hadde om rammeplanens innhold, både den gamle og den reviderte, sier Marit Steen.

Neste år håper hun å få flere klare svar.

– Etter endt implementeringsperiode skal samme spørreundersøkelse gjentas. På denne måten tror vi at vi vil se om implementeringsprosessen har hatt effekt, og at vi også får kunnskap om hva vi må jobbe mer med. 

Udir kommer til å følge prosessen tett også framover. Etter hvert vil det også komme klarere svar på hvor godt den nye rammeplanen faktisk virker. 

– Utdanningsdirektoratet har iverksatt et stort evalueringsprosjekt som skal gå over fem år, og følge implementeringen av rammeplanen. Det blir viktig for oss for å se hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet, sier hun. 

Den delen skal forskerne ta seg av. 

– Samtidig følger vi med selv også, ved at vi møter fylkesmenn, barnehagemyndigheter, eiere og styrere i ulike sammenhenger. Vi vil fortsette å gjøre vårt for å støtte og følge opp implementeringen videre, sier Højdahl. 

Debatt

Til toppen