Gratis barnehage kan bli en kostbar avsporing

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

• Debattinnlegget ble først publisert i Klassekampen 20. mai.

Som barnehageleder og deltaker i den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som har sett på innføring av gratis barnehage, sitter jeg igjen med en tydelig bekymring: Vi må ikke prioritere feil.

Barnehageforliket fra 2003 er en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har. Målet var full dekning, likebehandling av offentlige og private barnehager og en makspris som gir familier over hele landet tilgang til barnehage, uavhengig av inntekt. Resultatet er en sektor med svært høy deltakelse og gjennomgående høy tilfredshet.

I dag deltar over 94 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i barnehage. For de over 3 år er andelen nærmere 98 prosent. Foreldrebetalingen er lav, og ytterligere redusert de siste årene. Spørsmålet er ikke om barnehage er tilgjengelig, spørsmålet er om vi bruker ressursene riktig.

Arbeidsgruppen har hatt som mandat å se på hvordan gratis barnehage kan innføres – ikke om det bør innføres. Samtidig peker vi i arbeidsgruppen på at rekrutteringen til barnehagelæreryrket er for lav. Vi mangler kvalifisert personale, sliter med høyt sykefravær og ujevn kvalitet. Jeg kan legge til at økonomien i sektoren er historisk dårlig. Fire av ti private barnehager går hvert år med underskudd og lønns- og arbeidsvilkår er under press fordi en likeverdig finansiering som dekker kostnadene til nye og høye pensjonskostnader lar vente på seg.

Gratis barnehage til alle – også de med middels og høye inntekter – løser ingen av disse utfordringene.

For barnefamiliene hjelper det ikke om barnehagen er gratis, hvis tilbudet ikke er tilgjengelig og godt når du og din familie trenger det.

Samtidig skal ikke foreldrenes økonomi være til hinder for at barn går i barnehagen, og jeg er ikke i tvil om at barnehagen er svært viktig for de fleste barn. For familier med lav inntekt finnes det allerede ordninger som sikrer gratis plass eller sterkt redusert pris. Utfordringen er ikke nødvendigvis foreldrebetalingen, men i arbeidsgruppen har vi sett eksempler på at ordningene i noen kommuner kan være kompliserte å navigere i. Det bør vi gjøre noe med – og kanskje utvide ordningene. Men å bruke milliarder på å gjøre barnehage gratis for alle, også for dem med middels og høye inntekter, er etter min mening en lite målrettet løsning.

For meg som leder er det tydelig hva som betyr mest: Kvalitet i tilbudet. Gode relasjoner mellom ansatte og barn. Tilstrekkelig bemanning. Tid til pedagogisk arbeid. Og ikke minst: Et mangfold av barnehager som er åpne når familiene trenger dem.

Det er dette som gir barn utvikling, trygghet og gode oppvekstsvilkår. Jeg ønsker meg gode barnehager for alle – fremfor gratis barnehager for alle.