Fysisk aktivitet – et verktøy for bedre helse og viktig læring for barnas fremtid

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Foreldre med lange krevende arbeidsdager, prosesserte matvarer og et stort forbruk av digitale verktøy er noe som har preget samfunnet i mange år. Følgelig har både den fysiske og psykiske helsen til mennesker rundt om i Norge, og resten av verden, blitt negativt påvirket.

Det skrives og snakkes ofte om den negative trenden vi nå opplever med inaktive barn og voksne, men hvor mye arbeid legges egentlig ned for å snu denne negative trenden og for å unngå fremtidige «bomullsbarn»?

Fant glede sammen med andre

Personlig har jeg flere års arbeidserfaring både fra skole og barnehage, og til sommeren er jeg ferdig utdannet barnehagelærer. Fysisk aktivitet er noe som har preget min egen oppvekst, både organisert og uorganisert, og som jeg har et brennende engasjement for i arbeidet med barn.

Barna tilbringer utrolig mange viktige timer i barnehagen, og vi ansatte skal sørge for å gi barna trygghet, omsorg, læring og kunnskap slik at de bygger en solid grunnmur for livet etter barnehagen. For å gi et bedre bilde og forståelse av dette temaet vil jeg gjerne dele en praksisfortelling som har brent seg fast i mitt hode:

Et barn på tre år er ny på avdelingen. Barnet tilbringer mye tid alene og er stort sett i ro hele dagen. De gangene det er tilrettelagt for sosial samhandling og fysisk aktivitet sammen med andre er barnet tilbakeholden, usikker og lite aktiv. Etter mye fokus på å aktivisere, utfordre og støtte dette barnet ut fra barnets behov skjer det stor fremgang på flere ulike områder. Barnet opplever å få mer sosial kontakt med andre barn, deltar aktivt i organisert og uorganisert fysisk aktivitet, samarbeider bedre, opplever utfordringer og motgang, emosjonelle følelser, og ikke minst mestring.

Praksisfortellingen gir et bilde av et barn som hadde utfordringer på flere områder. Gjennom å jobbe bevisst og målrettet med fysisk aktivitet fant barnet glede alene og sammen med andre. I tillegg fikk barnet oppleve andre viktige momenter som sosial kontakt, emosjonelle følelser, samspill, utfordringer, motgang og mestring.

Muligheter i nærområdet

Barn er ofte fysisk aktive i organiserte og uorganiserte aktiviteter og lek i barnehagen, men hvordan kan vi tilrettelegge for at barna skal få ta med seg denne interessen og gleden videre i livet?

Man bør nok være bevisst på å informere og introdusere dem for organiserte aktiviteter innenfor de ulike idrettsgrenene nærmiljøet tilbyr. For å klare dette må man engasjere seg og få en oversikt over hvilke muligheter som finnes i nærområdet. I tillegg kan det være gunstig å skaffe utstyr i barnehagene slik at aktivitetene kan introduseres og utføres, og på den måten gi en smakebit eller skape interesse.

Ved å introdusere barn for idretter og aktiviteter i barnehagen vil man ikke bare få økt fysisk aktivitet, men barna vil også oppleve et sosialt samhold som kan bli viktig senere i livet. Når den fysiske aktiviteten og det samholdet idretten skaper tas bort kan man oppleve store endringer både fysisk og psykisk, noe pandemien vi nå står midt oppi virkelig har bevist.

Kan bli flinkere

Mange barnehager legger allerede godt til rette for at barna skal få fysisk aktivitet i hverdagen, og har ansatte med god kompetanse og en barnehage med utstyr og muligheter som inviterer barna til fysisk aktivitet.

Likevel kan både jeg, andre barnehageansatte, foreldre og fremtidige omsorgspersoner for barn bli flinkere på å tilrettelegge og hjelpe barna til å holde på den fysiske aktiviteten for å gi barna en bedre fremtid. En fremtid med bedre helse både fysisk og psykisk, som igjen gir en bedre livskvalitet.