– Vi håper at prosjektet kan danne et godt grunnlag for kritisk refleksjon og debatt omkring hva skole skal være for de yngste barna, sier forsker Maria Øksnes.
– Vi håper at prosjektet kan danne et godt grunnlag for kritisk refleksjon og debatt omkring hva skole skal være for de yngste barna, sier forsker Maria Øksnes.

Slik vil de gjøre overgangen mellom barnehage og skole bedre for barna

– Vi må forstå denne overgangen som et felles oppdrag, sier Helene Berntsen Svensson som er prosjektansvarlig for Trondheim kommunes satsing Bedre skolestart for alle.

Publisert Sist oppdatert

Selv om mange barn opplever en god overgang fra barnehage til skole, kan det for noen oppleves vanskelig og utfordrende å begynne på skolen.

Gjennom prosjektet Bedre skolestart for alle vil Trondheim kommune derfor legge til rette for mer varierte arbeidsmåter, lek og utforskende læringsaktiviteter. Dette for at barna i større grad skal oppleve kontinuitet og sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole.

– Vi er opptatt av å gjøre oss ulike erfaringer som både skal bidra til en god fremtid for barn i Trondheim og til utvikling av kunnskap som også kan komme andre kommuner til nytte, sier Helene Berntsen Svensson som er prosjektansvarlig og rådgiver i kommunedirektørens fagstab.

– Vi skal jobbe mer systematisk med å fremme en trygg og inkluderende overgang mellom barnehage og skole, blant annet ved å sikre større sammenheng mellom barnehagens innhold og begynneropplæringen i skolen. Vi må forstå overgangen som et felles oppdrag. Det er ikke noen som bare avleverer og noen som tar imot, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Helene Berntsen Svensson som er prosjektansvarlig og rådgiver i kommunedirektørens fagstab.</span>
Helene Berntsen Svensson som er prosjektansvarlig og rådgiver i kommunedirektørens fagstab.

Tester ut fire modeller

Det var i oktober 2019 at formannskapet vedtok at Trondheim skal være nasjonal pilotkommune for utprøving av ulike modeller for en bedre skolestart. I løpet av prosjektet skal hele fire modeller testes ut (se faktaboks).

– Vi har for eksempel et ønske om å tenke mer fleksibelt om bruk av personell. I noen av pilotprosjektene har vi forsøk med overgangspedagog, altså at vi har ansatte som kan bevege seg imellom barnehage og skole, forteller Svensson.

– Vi er også opptatt av å høre med barna selv, om hvilke opplevelser og erfaringer de har med livet i barnehagen og skolen, og hva de mener er viktig for å ha gode dager.

Disse modellene prøves ut:

Bedre skolestart for alle-prosjektet er en av flere innsatser i arbeidet med å konkretisere Trondheim kommunes oppvekststrategi Stein, saks, papir. Målet er at barna i større grad skal oppleve kontinuitet og sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole.

Arbeidet skal fremme dialog med barn og foresatte om hva som kan sikre sammenheng for barn i overgangen, men også hvilke forandringer barn forventer når de skal begynne på skolen.

Fire modeller skal testes ut i utvalgte barnehager og skoler:

  • Felles siste halvår i barnehagen og første halvår i skolen. Personalet i skole og barnehage samvirker.
  • Endret praktisering av dagens lovverk når det gjelder forskjøvet skolestart. Foreldres stemme skal tillegges større vekt.
  • SFO som brobygger mellom barnehage og skole med fokus på lek, fysisk aktivitet og kosthold.
  • Innovasjonsprosjekt, med aldersblandede grupper i barnehage, 1. og 2. trinn i skolen, utveksling av personale mellom barnehage og skole/SFO og økt fokus på lek og på praktiske og estetiske tilnærminger til læring. Prosjektet er finansiert av Norsk forskningsråd og forskningen ledes av NTNU og DMMH. Også danske Roskilde Universitet og svenske Linné Universitet deltar i innovasjonsprosjektet.

Pilotperioden varer ut 2022, med unntak av innovasjonsprosjektet som varer ut 2024.

(Kilde: Trondheim kommune)

– For lite lek

– Det har ikke blitt forsket særlig mye i første trinn etter at Reform 97 ble innført, så man vet egentlig veldig lite om hvordan førsteklassingene har det når de starter på skolen.

Det sier Maria Øksnes som er professor i pedagogikk ved NTNU og prosjektleder for en av pilotene – et innovasjonsprosjekt – i Bedre skolestart-satsingen.

– I en undersøkelse gjennomført blant lærere i Utdanningsforbundet uttrykte mange bekymring for at det er for lite lek i første klasse og for teoretisk. Tidligere forskning som er gjort på området har også pekt på hvordan leken som skulle følge barna fra barnehagen og over i skolen har blitt til undervisningstid istedenfor. Dette gjør noe med barnas mulighet til å delta og erfaring av å delta i sitt eget hverdagsliv, sier forskeren.

Mer lek og utveksling av personell

To barnehager og én skole er med i innovasjonsprosjektet som ledes av Øksnes. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har både en intervensjonsdel og en forskningsdel.

Intervensjonsdelen handler blant annet om utvikling av innhold og arbeidsmåter i overgangen mellom barnehage og skole:

– Vi ønsker å få til et samarbeid der barnehage og skole er mer i dialog. Man skal se på innholdet i overgangen og i skolestarten. Kanskje skal det være mer lek og mer tema- og prosjektarbeid som barnehagen har tradisjon for, og som kanskje blir litt nedprioritert i skolen. Man skal rett og slett tenke litt annerledes om undervisningen i skolen, sier Øksnes.

Også aldersblandede grupper (barnehage, 1. og 2. trinn) skal utforskes i løpet av pilotprosjektet.

– Dette handler både om å gjøre ting sammen mens barna fortsatt går i barnehage, altså at barnehagebarna besøker skolen og har felles aktiviteter med elevene, og om at førsteklassingene får være sammen med de litt eldre elevene, forteller Øksnes.

I tillegg er utveksling av personell mellom barnehage og skole/SFO en del av prosjektet:

– Hospitering har blitt utprøvd. Da har ansatte i barnehage og skole besøkt hverandre og fått observere hverandres praksis, opplyser forskeren.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Maria Øksnes er professor i pedagogikk ved NTNU og prosjektleder for innovasjonsprosjektet i Bedre skolestart-satsingen.</span>
Maria Øksnes er professor i pedagogikk ved NTNU og prosjektleder for innovasjonsprosjektet i Bedre skolestart-satsingen.

Stor nysgjerrighet

I forskningsdelen av prosjektet er målet å få økt innsikt i barns, foresattes og ansattes erfaringer av og deltakelse i overgangen mellom barnehage og skole, forteller Øksnes.

– Vi har observert barna og personalet i både barnehage og skole og intervjuet begge gruppene, inkludert foresatte. I barnehagen snakket vi med barna om hvordan barnehagelivet var, hva de likte å holde på med og hva de tenkte om å slutte i barnehagen og å begynne på skolen. Så møtte vi dem igjen på høsten når de hadde gått en liten stund på skolen.

I skrivende stund er det publisert få resultater fra studien, men forskeren forteller at de allerede ser flere interessante tendenser i datamaterialet og at de jobber videre med diskusjoner og analyser av dem.

– Vi ser blant annet at lek er et tema alle er opptatt av. Særlig barna trekker frem betydningen av lek og å være med venner både i barnehage og skole. Samtidig ser vi at skolen i dette prosjektet har satt av mer tid til lek enn tidligere gjennom noe de kaller «lek på timeplanen». Lek er et sentralt tema i de lokale diskusjonene i samarbeidet mellom barnehage og skole og ser ut til å bidra til kunnskapsutvikling på tvers av de to arenaene, opplyser Øksnes.

– Vi ser også at personalet i skole og barnehage er nysgjerrige på hverandres praksiser. Det ser ut til at de ønsker å lære av hverandre i søken etter å skape en bedre overgang og bedre skolestart. Mens tidligere forskning peker på at samarbeidet ofte domineres av skolen og en skolefaglig tilnærming, ser det i vår studie ut til å være mer gjensidig og preget av dialog omkring barns beste. De ansatte i de to barnehagene virker å være veldig trygge på den barnehagepedagogiske tilnærmingen, samtidig som skolens ansatte er nysgjerrige på det barnehagepedagogiske.

En tredje tendens er ifølge forskeren at foreldrene ønsker seg mer informasjon fra skolen før oppstart og at de savner flere treffpunkter.

– En del foreldre vi intervjuet hadde på forhånd reflektert over at skolelivet ofte innebærer lekser, men kanskje uten at de helt forutså at det kom til å gå ut over fritidsaktiviteter, lek og tid med venner. Mange pekte også på at det er positivt med lek på timeplanen, forteller hun.

Håper på debatt

Selv om studien er liten, tror Øksnes at flere av analysene og diskusjonene vil være interessante for barnehager og skoler andre steder i landet.

– Vi kan ikke si at tiltakene vi prøver ut vil virke over alt, men vi håper at prosjektet kan danne et godt grunnlag for kritisk refleksjon og debatt omkring hva skole skal være for de yngste barna.

– Barn, ansatte og foreldre er forskjellige, og det vil være opp til de enkelte barnehagene og skolene å finne ut hva som fungerer best for dem. Vi ser for eksempel at skolen og de to barnehagene som deltar i vårt innovasjonsprosjekt er opptatt av at tiltakene må være dynamiske og at det som fungerte i fjor ikke nødvendigvis fungerer i år ettersom barnegruppa og personalgruppa endrer seg, sier Øksnes.

Praksisfellesskap

Etter at Bedre skolestart-prosjektet ble satt i gang i 2020 opplever prosjektansvarlig Helene Berntsen Svensson at det har blitt større fokus på lek i samtaler som gjelder seksåringene.

– I tillegg har vi mye fokus på det utforskende barnet, og at vi må forstå det utforskende i barnet i leken og ha arbeidsformer som fremmer utforskning. Vi har derfor etablert et praksisfellesskap mellom barnehagene og skolene som deltar i prosjektet, der ulike temaer som lek og læring debatteres, forteller hun.

– Det gjennomføres også felles leke- og læringsaktiviteter med barn og ansatte i barnehage og skole, og det er fokus på det fysiske miljøet: Hvordan utformer vi barnehage- og skolemiljøet slik at det oppleves meningsfullt for det utforskende barnet?

– Må jobbe sammen

Selv om det testes ut litt ulike tiltak i de fire pilotprosjektene er hovedmålet det samme: Å få til en så god overgang som mulig for barna.

– Vi deler erfaringer og drar veksler på hverandre. Vi bringer også inn aktører som ikke er med i pilotene, men som kan stille spørsmål og bringe inn nye perspektiver, sier Svensson.

Skal man lykkes med å skape gode oppvekstmiljø og oppvekstvilkår må de voksne samarbeide og legge til rette for en hverdag der alle barn og unge kjenner tilhørighet i inkluderende fellesskap, påpeker hun.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å sikre at barn får like muligheter. Vi må derfor i større grad stille oss spørsmål som: Hva er egentlig seksåringens behov? Er det naturlig at klasserommet til en seksåring er innredet på samme måte som klasserommet til en 12-åring? Hva skal være likt og hva skal være ulikt i barnehage og skole?

– Det skal være et brudd og en overgang mellom barnehage og skole, for det er to forskjellige arenaer, men de kan ikke være så ulike at det blir en sjokkartet overgang. Det må henge sammen slik at det gir mening for barna. Kompetansen de har bygget opp i løpet av alle årene i barnehagen må de også få mulighet til å ta i bruk i skolen, sier hun.

Powered by Labrador CMS