Gjorde tankevekkende funn om styrket barnehagetilbud i flere av Oslos bydeler

Dette er blant hovedkonklusjonene i rapporten «Barn med særskilte behov: Statistikk og analyse fra Oslo kommune». Utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Områdesatsingene i Oslo, nærmere bestemt Delprogram oppvekst og utdanning.

– Vi skal vite, vi skal ikke tro. Det er et mantra for oss her i delprogrammet, sa programleder Inga Nyvoll under fremleggelsen av rapporten onsdag.

10.000 på landsbasis

Noe av det første prosjektleder og seniorforsker Jon Marius Vaag Iversen kunne slå fast, er at det er litt under 10.000 barn som har spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i Norge, hvilket utgjør 3,6 prosent av barna som går i barnehage.

Andelen er både høyere og økende i Oslo, og den trekkes opp av fem av seks undersøkte bydeler.

Delprogram oppvekst og utdanning omfatter Gamle Oslo, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand, og det er disse bydelene Iversen og forskerkollega Ole Henning Nyhus ved Senter for økonomisk forskning (SØF) har tatt for seg.

– Alle bydelene har en høyere andel innvandrere og minoritetsspråklige enn resten av Oslo, og i rapporten så har vi og en del andre kjennetegn ved typiske levekårsvariabler, som gjør at disse bydelene skiller seg ut, sa Iversen.

Han viste også til en tidligere rapport som han selv har vært med på å utarbeide, som konkluderer med at ressursbehovet for mange typer kommunale tjenester, deriblant barnehage, varierer mye basert på levekårsforskjeller i Norge.

– Områder med omfattende levekårsutfordringer har mer behov for økonomiske ressurser for å tilby alle kommunale tjenester, sa Iversen.

I den nye rapporten kan man blant annet lese:

«Dette prosjektet omhandler barn med særskilte behov. Dette er ikke en klart definert gruppe. Det kan være barn som får spesialpedagogisk hjelp etter både § 31 og § 37. (...) Særskilte behov vil også være minoritetsspråklige barn, barn som får ekstra ressurser uten spesielle vedtak og andre såkalte gråsonebarn».

Analysene i rapporten

Rapporten viser blant annet at:

• Alle de undersøkte bydelene har lavere andel barn i barnehagene enn Oslos gjennomsnitt. Men det er forskjeller i dekningsgrad mellom bydelene på mer enn ti prosentpoeng.

• Det er svært stor forskjell mellom bydelene når det gjelder andel barn med spesialpedagogisk hjelp, men de fleste har høyere andel enn samlet for Oslo (unntaket er Gamle Oslo).

• Andelen barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud er høy sammenlignet med andre steder i Oslo. Også her er det store forskjeller mellom bydelene.

• Det er mindre forskjell mellom bydelene i andel barn med spesialpedagogisk hjelp i private barnehager enn i kommunale barnehager.

• Bydelene skiller seg ikke systematisk fra resten av Oslo når det gjelder verken kompetanse eller utdanningsnivå hos barnehageansatte. Noen bydeler ligger over snittet for Oslo, noen under.

• Bydelene i prosjektet har høy andel kommunale barnehager relativt til resten av Oslo. Andelene er høyest i Stovner og Grorud, mens Bjerke og Gamle Oslo har en andel omtrent på snittet for Oslo.

• Alle bydelene har lavere gjennomsnittsstørrelse på kommunale barnehager enn resten av Oslo. De private barnehagene skiller seg ikke fra resten av Oslo i snitt.

• I enkelte bydeler kan statistikken tyde på at spesialpedagogisk hjelp var satt inn tidligere i barnehageløpet i 2021, enn hva som var praksis i 2016.

• Fra 2018 til 2021 ser det ut som økningen i andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp er høyere i kommunale barnehager enn i private barnehager.

• Målt i driftsutgifter per barn som går i barnehagen, bruker bydelene i prosjektet mer ressurser til styrket tilbud enn resten av Oslo.

• I snitt er ressursbruken per barn med ekstra behov eller per barn med spesialpedagogisk hjelp i disse bydelene likevel lav sammenlignet med resten av Oslo.

• Det er en negativ sammenheng mellom ordinære ansatte per barn og andel barn med spesialpedagogisk hjelp. En mulig tolkning av dette er at ordinært tilbud prioriteres bort der det er mange barn med ekstra behov.

LES OGSÅ:

4 av 5 styrkede Oslo-barnehager er kommunale: – Vi ønsket private med, men støtte på et problem

Tre ulike tolkninger

Spørsmålet Iversen viet mest oppmerksomhet i sin presentasjon, var dette: «Hvorfor bruker de levekårsutsatte områdene mer ressurser totalt, men mindre per barn som får ekstra ressurser?»

Man kan diskutere ulike tolkninger, påpekte forskeren og listet opp følgende tre:

1) – En tolkning er at det er begrenset med ressurser. Man forholder seg til budsjett, og bydelene og barnehagene som har stort behov må spre ressursene tynnere utover. Dette indikerer større behov for omfordeling mellom bydelene.

2) – Det kan likevel også handle om organisering. Det kan handle litt om stordriftsfordeler: Når man har mange barn som har ekstra behov, gir det andre muligheter for mer effektiv organisering, og derfor vil vi se en lavere utgift per barn.

3) – Det kan ha med ulike behov å gjøre også. Man kan tenke seg at barna som har store omfattende behov er mer tilfeldig fordelt i hele Oslo, mens behov som kan knyttes til levekårsutfordringer, er mer knyttet til enkelte bydeler. Dersom behovene knyttet til levekårsutfordringer er mindre omfattende i snitt, er gjennomsnittsbehovet mindre i disse bydelene.

– Rapporten gir ingen svar på hvilken av tolkningene som er riktig, men det er sannsynlig at det er en kombinasjon av dem, sa Iversen.

Fortsatt ubesvart

Følgende avsnitt fra diskusjonskapittelet i rapporten, kan kanskje bidra til å belyse temaet ytterligere:

«Selv om denne rapporten kan besvare en god del spørsmål, vil fortsatt en god del være ubesvart. Barna i barnehagen har et stort mangfold, med mange ulike styrker, men også med ulike utfordringer. Mange barn har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, mens andre har behov som ikke kommer inn under den paraplyen. Offentlig statistikk gir en svært grov inndeling av barn med vedtak eller ikke. Bydelene i Oslo besitter imidlertid en god del informasjon og har mye kunnskap om barna. Selv om dette ikke er sammenlignbart mellom bydeler i dag, er det et stort potensial for bedre samordning av slik informasjon for å kunne følge utviklingen tettere.

Et viktig funn i denne rapporten er at der det er store levekårsutfordringer, slik som i bydelene vi studerer, er det større behov for ressurser i barnehagene. Disse bydelene bruker også mer ressurser, samtidig som de må prioritere hardere og det ser ut til at økt antall barn med behov for tilrettelegging fører til færre ressurser per barn med ekstra ressurser og færre ordinære ansatte per barn. En tolkning av dette er at disse områdene burde tilføres mer ressurser for å kunne opprettholde et like godt tilbud som andre steder. En annen tolkning er som vi har sett at det kan være mulig å organisere tilbudet mer effektivt der det er flere barn med ekstra behov. For å undersøke dette nærmere trengs også mer informasjon om barna som trenger ekstra ressurser og kanskje også deres familier, for å bedre kunne sammenligne hvordan like barn eventuelt får ulikt tilbud i ulike deler av Oslo.»