Foreldre kan gjøre mye for å styrke barnas selvfølelse og selvtillit. Birgit Semundseth anbefaler fire enkle teknikker som i løpet av kort tid vil bidra til gladere og tryggere barn.

En bedre verden på tre minutter

Det er aldri for tidlig å styrke barnets selvfølelse og selvtillit.

Publisert Sist oppdatert

Det er mye foreldre kan gjøre for å styrke barns selvfølelse og selvtillit. Om du har et barn som er reservert og forsiktig eller rene våghalsen, er dette et område som alle barn har godt av å få bygget på.

Birgit Semundseth (45) er sertifisert mental trener og har kurset en rekke foreldre og barnehager i temaet. Det er ikke mye som skal til før både barn og foreldre vil merke den gode forskjellen.

– Jeg har holdt kurs for foreldre som sier at det hadde vært fantastisk å få dette på plass da de selv var barn, sier Semundseth.

Det var nettopp derfor hun utviklet «Barnas plattform», som baserer seg på en cd, noen enkle teknikker og personlig oppfølging. Hun mener det aldri er for tidlig å starte og helst fra tre års alder.

Snu dagen

Så, i stedet for å fokusere på at vi er slitne, utbrente og deprimerte, må vi snu dagen og spørre; Hva gjør oss friske? Hva gjør oss glade? Når fungerer vi best? Og dette gjelder også for små barn.

For selvfølelsen – god eller dårlig - påvirker oss uansett alder. Men hva er egentlig selvfølelse?

– Selvfølelse er ditt indre bilde. En plattform i barnet. Kanskje gjemmer barnet seg unna og tar til takke med smuler? Eller kanskje det roper høyt og utagerer for å få oppmerksomhet? Begge kan være eksempler på lav selvfølelse, sier Semundseth.

Det er når selvfølelsen er god, at barnet tar sin naturlige plass i familien og barnehagen eller skolen.

Lav selvfølelse kan også føre til mobbing.

– Vi kan føle oss bedre av å rakke ned på andre. Da er veien til mobbing kort. Derfor er det så viktig at denne helt grunnleggende plattformen er på plass før barnet begynner på skolen, presiserer Semundseth.

Fire verktøy

Hun anbefaler fire enkle råd som skal integreres i hverdagen og som kan gjøres i samtaler med barnet.

1. Utføres under for eksempel middagen og gjentas hver dag
– Om dere er to voksne, begynn med å spørre hverandre følgende spørsmål; Hva er det beste du har opplevd i løpet av dagen? Så spør dere barnet eller barna. Dette etablerer et fokus på de gode tingene som skjer i løpet av dagen. Uten dette fokuset, er det fort gjort at disse tingene glipper for oss, sier Semundseth.

2. Tas i bruk ved barnets leggetid og innebærer lett massasje
– Når du sitter i senga sammen med barnet, masserer du lett fra hodet og nedover. Dette skaper utelukkende gode følelser i både den voksne og barnet. Dere faller til ro og barnet blir trøtt. En god avslutning på dagen som kan kombineres med lesing eller godnattasangen. Det er fantastisk å se hvordan disse tre minuttene kan utrette store ting i barnet. Og om barnet vil, kan det gjengjelde massasjen eller gjøre det på andre barn. Med dette verktøyet går barnet fra ville protester til å ønske leggetiden velkommen. Stol på meg, sier rådgiveren.

3. Når du ønsker å forsterke eller framheve noe
– Du gjør det gjerne etter massasjen, når barnet er mottagelig, og sier for eksempel følgende; I dag har jeg lyst til å si noe som jeg synes er så bra med deg. Og kanskje har du etterpå lyst å si noe som du synes er bra med meg? På denne måten bekrefter vi barnet og fokuserer på den de er, framfor det de gjør. Også får barnet trening i å se det gode i andre.

4. Auditiv trening
– Tanker om stort og smått kommer gjerne om kvelden. Mange barn bekymrer seg for enkelte ting og sliter med ugunstige tankemønstre som; Jeg er ikke bra nok, de andre er bedre enn meg, jeg har ingen venner eller jeg får ingenting til. Da er det vår jobb å bekrefte barnet vårt slik at tankemønsteret snur, sier Semundseth.

Som en del av kursene hun holder, inngår en cd som barnet skal høre på om kvelden når det er i seng. Her får barnet bekreftelser som; Jeg er et verdifullt barn og jeg får til det jeg bestemmer meg for. Men et barn med dårlig selvfølelse kan nekte å høre på cd-en.

– Da setter du den på etter at barnet har sovnet. Etter en stund vil de tåle å høre på den i våken tilstand, for selv om barnet sover, skjer det mye i underbevisstheten.

Tre måneder

Hun legger til at barnet gjerne må leke, prate litt eller sovne til cd-en.

– Det kommer inn uansett. Og husk å ha et volum som barnet er komfortabelt med. Vi påvirkes nemlig av repetisjon, sier Semundseth. Verktøyene er basert på forskning innen positive psykologi og helsefremmende tiltak og har gitt oppsiktsvekkende resultater.

– Det kan gå mye fortere, men ha et perspektiv på rundt tre måneder, så vil du etter hvert begynne å se konturene av et gladere og tryggere barn, sier Semundseth.

Powered by Labrador CMS