I slutten av
oktober la regjeringen frem sine forslag til nytt system for finansiering og
styring av barnehagesektoren. I etterkant har forslagene høstet mye kritikk fra
den private delen av sektoren.
En av dem
som er kritiske er Eli Gjøen, som i dag eier Skaubo
og Snarøya barnehager i Bærum.
– Det mest
alvorlige er hvis prinsippet om likebehandling fjernes, for det er en viktig
bærebjelke i dagens system, sier Gjøen.
Hun var en
av om lag 70 barnehageledere som onsdag deltok på PBLs medlemsmøte i Oslo –
hvor regjeringens forslag og den pågående høringen var tema.
Regjeringen
foreslår blant annet at hver kommune skal lage egne, lokale forskrifter om beregning av driftstilskudd,
kapitaltilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene.
Gjøen frykter at dette
vil bety økt forskjellsbehandling.
– Forslaget innebærer at en lovfestet
rett til økonomisk likebehandling fjernes, til fordel for en lovlig økonomisk
forskjellsbehandling av barnehager. Løftet om økonomisk likebehandling var
avgjørende for etableringen av privat barnehagesektor, som igjen ledet til full
barnehagedekning, sier hun.
– Hva en omgjøring av loven vil innebære av økte
administrasjonskostnader og økte konflikter i den enkelte kommune, kan man bare
tenke seg, legger hun til.
– Skaper
uro
Gjøen har
drevet barnehage i over 30 år.
– Hvis det
er én ting som har vært etterspurt fra den private delen av sektoren gjennom
alle disse årene, så er det stabilitet og forutsigbarhet.
Det er
avgjørende for å kunne utvikle
og drive gode barnehager, understreker barnehageeieren.
Hun mener
flere av regjeringens forslag heller vil bidra til økt uforutsigbarhet. Blant
annet forslaget om at kommunen skal få mulighet til å redusere antallet plasser
en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år ved overkapasitet i hele eller
deler av kommunen. Reduksjonen av plasser skal da varsles to år i forkant.
–
Regjeringen sier at de vil ha et system som skaper stabilitet og
forutsigbarhet, men de legger opp til det motsatte med slike forslag, som åpner for at kommunen kan omdirigere barn til en
annen barnehage. Konsekvensen er at det blir mye uro, både blant eiere,
i personalgrupper og foreldregrupper. Det reises spørsmål om barnehagenes
fremtid. Det blir en negativ spiral som kan bli til en selvoppfyllende profeti.
– Vi har
erfart at ansatte tenker at det ikke er liv laga i private barnehager lenger og
heller går over til kommunal sektor. Jeg har lagt ned én barnehage på grunn av
dette, sier Gjøen.
–
Nedskalerer seg selv
Forslaget om
å gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser også i private barnehager,
begrunnes med at det skal muliggjøre langsiktig planlegging for å håndtere
perioder med nedgang i barnetall.
Gjøen mener
på sin side at forslaget er unødvendig.
– Det er
ikke behov for et slikt regelverk. Hvis en privat barnehage ikke får fylt opp
plassene sine, så nedskalerer den seg selv. Det er likevel stor forskjell på om det skjer fordi foreldrene
ikke velger din barnehage eller om det er fordi kommunen omdirigerer barna til
en annen barnehage. Vi får
uansett ikke en krone i offentlig tilskudd for de plassene som ikke er
benyttet.
– Dette
forslaget er tuftet på ideologi og et ønske om å redusere antall private plasser. Forslaget bør
etter min mening ikke behandles før det foreligger en grundig
konsekvensutredning, sier Gjøen.
Dårlige
erfaringer
Denne og
neste uke arrangerer PBL medlemsmøter i 17 byer over store deler av landet.
Over 800 barnehager er påmeldt.
De første
møtene ble avholdt mandag, på Hamar og i Drammen. Onsdag var turen altså kommet
til Oslo.
Blant dem
som deltok på møtet i hovedstaden var også Niels Bjørn Olsen. Han er daglig
leder i foreldreeide Hundremeterskogen Ideelle & Biologiske barnehage i
Nittedal.
Heller ikke
han er veldig positiv til regjeringens forslag.
– Ut fra erfaringer med kommunen vi driver i, kan det være ganske risikofylt for vår
eksistens at kommunen får mer makt over barnehagesektoren, sier han.
– I flere år
har Nittedal kommune utmerket seg ved å ligge på et svært lavt nivå for
økonomisk ivaretakelse av barn og unge, utdyper Olsen.
Han viser
til at kommunen de siste par årene har havnet i bunnsjiktet av kommuneanalysen til
UNICEF Norge som ser på hvor mye kommunene bruker på tjenester til barn og unge.
– Tidligere
ordfører mener at andre kommuner kan lære av dette og at dette handler om
effektivitet, sier barnehagelederen.
Frykter
nedleggelser
Olsen er derfor
særlig kritisk til regjeringens forslag om at kommunene skal få lage egne,
lokale forskrifter om beregning av tilskudd til de private barnehagene –
inkludert tilskudd til pensjon og administrasjon.
– De fleste
lokalpolitikere har full jobb ved siden av vervet. Hvordan skal de kunne sette
seg inn i alle detaljene rundt dette? spør han.
– Om
regjeringen fatter vedtak om at kommunene skal kunne foreta beslutning om
finansiering uten nasjonale minimumsretningslinjer, vil dette kunne resultere i
at private barnehager i Nittedal ikke har grunnlag for å drifte.
Han frykter at
det vil bli mange nedleggelser de kommende årene.
– Det ble
lagt ned litt over 100 barnehager i Norge i 2022, de aller fleste av dem
private. Jeg tror det kommer til å bli enda flere nedleggelser med disse
forslagene, sier Olsen.
Bekymret
for mattilbudet
Javaria
Tanveer er styrer i Mosaikk Urtehagen barnehage som holder til på Grønland i
Oslo.
Hun tror
flere av regjeringens forslag vil føre til et dårligere barnehagetilbud for
barna.
– Jeg synes
dette virker som å snevre inn tilbudet vårt, heller enn å gi økt mulighet for å
satse på kvalitet, sier barnehagelederen som også er 4. vara i PBL-styret.
Tanveer
trekker blant annet frem forslaget som åpner for at kommunene kan sette et
makstak for hvor mye en barnehage kan ta i kostpenger.
I Oslo tar
de kommunale barnehagene 210 kroner i kostpenger i måneden. Dette er 180 kroner
mindre enn i Mosaikk barnehage.
– Vi har
kjøkkenassistent. Kan vi bli nødt til å slutte med det hvis kommunen legger seg
på et lavere maksnivå? spør hun.
– Barnehagen
vår ligger i et levekårsutsatt område, og her er det en del utfordringer
knyttet til usunne matvaner. Når vi lager mat i barnehagen er vi svært bevisste
på hva vi serverer. På den måten har vi mulighet til å sikre barna et godt
kosthold når de er i barnehagen.
–
Mattilbudet har en viktig utjevnende effekt, og det vil være ødeleggende for mange
om vi ikke kan opprettholde det, sier hun.
Over 200
sider
Høringsnotatet
som ble sendt på høring i november, er på 213 sider. Tanveer legger
ikke skjul på at det er krevende å sette seg inn i alt.
– I en
hektisk hverdag er det utfordrende å skulle sette seg inn i så mange sider.
Hun er
samtidig klar på at det er viktig for henne å sende inn høringssvar.
– Vi vil levere høringssvar, fordi vi som jobber i barnehage
må opplyse politikere om realiteten i barnehagehverdagen. Deres forslag viser manglende
kunnskap om barnehager og vil føre til innsnevring på flere områder, som igjen
vil føre til et svekket barnehagetilbud for de små. Samfunnet trenger et variert
barnehagetilbud med både private og kommunale barnehager, sier Tanveer.
Her kan
du lese regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Høringsfristen er
1. februar.
