– De samiske sagnene gir en fin inngang til å snakke om dyr og natur

Strask har i en årrekke formidlet joik og fortellinger til barn og voksne gjennom forestillinger og joikeverksted.

Hun har også skrevet flere bøker, blant annet Luottat sániin– Spor i ord. Her har hun samlet 29 samiske skapelsessagn (eller opphavssagn) – om hvordan det samiske folket ble skapt, hvordan villreinen ble til, hvordan ueren fikk utstående øyne, og mye mer.

– Jeg har alltid vært interessert i sagn og synes særlig skapelsessagn er fantastisk artige og interessante.

Lite kjent blant barna

Strask vokste opp i Samasjøen i Harstad og i Berlevåg, og fikk som barn høre mange fortellinger av eldre familiemedlemmer om dyrene og naturen som omga dem.

I voksen alder begynte hun å samle inn skapelsessagn fra ulike deler av Finnmark. Hun tok med seg disse da hun i 2015 og 2017 reiste på turné med den kulturelle skolesekken i hjemfylket.

– Barna var veldig interessert i det jeg formidlet, men selv om mange av dem var samiske, kjente de færreste til sagnene fra før. Jeg tenkte at dette måtte jeg gjøre noe med! Disse sagnene er en del av vår immaterielle kulturarv og derfor viktig å formidle, sier Strask.

Viktig lærdom

Spor i ord-boka kom ut på Iđut forlag i 2021. De siste par årene har Strask reist rundt til både skoler og barnehager for å gjøre barn kjent med de samiske sagnene.

Nylig var hun invitert til barnehagekonferansen Forskerfrø i regi av Naturfagsenteret og Utdanningsforbundet, for å fortelle om hvordan samiske fortellinger kan være en inngang til å snakke om dyr, natur og samisk kultur i barnehagen.

– I tillegg til å være spennende, inneholder de samiske sagnene mye viktig lærdom om naturen, fugler, fisker og innsekter, forteller Strask.

Sagnet om jerpa kan for eksempel gi anledning til å snakke om hvordan jerpe-fuglen ser ut, hva den spiser og hvor den lever, foreslår hun. Mens barna kan bli kjent med kjennetegn på ulike fiskearter gjennom sagnet om laksen – som møter både hyse, kveite og uer på sin vei.

– Det er også flere sagn som sier noe om hvordan det samiske folk ble til, så man kan også lære mye om det samiske folk gjennom sagnene, sier hun.

Gode samtaler

Sagnene Strask har med seg ut i barnehagene er både humoristiske og forunderlige.

Noen er også skumle.

– Mange av de samiske sagnene er ganske voldsomme, det pyntes liksom ikke på noe. Hvis man skal bruke disse i barnehagen bør man sette av god tid til å snakke om dem, slik at barna ikke misforstår og blir redde, råder hun.

I boka har hun blant annet tatt med sagnet om Elliid máddo. Alle dyr har en stammor, og máddo – stammoren – kommer hvis man har vært slem mot et dyr, forteller Strask.

– Da jeg var på turné med bokbussen i Trøndelag var jeg usikker på om jeg skulle fortelle barnehagebarna om máddo, men det viste seg at dette sagnet som egentlig er ganske skummelt, genererte veldig gode samtaler med barna om at det ikke er greit å plage levende skapninger.

– Vi snakket om forskjellen på å tråkke på en bille ved et uhell og å plage en bille med vilje. Det ble fine samtaler om hva som er plaging og hva som er håndtering. Man skal for eksempel helst la rumpetroll være i fred, men hvis man løfter dem forsiktig opp, ser på dem, og setter dem ut igjen, så er det ikke det samme som å plage rumpetrollene ved å stikke pinner borti dem, sier Strask.

Etter en av disse fortellerstundene var det et barn som ropte: «Se, en maur! Vi må hjelpe den, for den vil ut».

– De andre barna sprang til. De brukte papir til å geleide den forsiktig over gulvet og frem til døren. Det ble en fantastisk opplevelse for både barna og meg, og alle var glade for at mauren kom seg ut i god behold.

Omsorg for dyrene og naturen

Når Strask har fortellerstunder i barnehager har hun alltid med seg en veske med spennende gjenstander. For eksempel en elgtann.

– Da får barna gjette hva det er, og så pleier jeg å fortelle sagnet om elgen.

Etterpå snakker hun med barna om hva man bør gjøre hvis man er ute i skogen og det plutselig står en elg et lite stykke foran en.

– Noen tror at man bør legge seg ned for å vise at man ikke er farlig. Det er ikke lurt, for da kan elgen hoppe rett på deg. Man bør heller trekke seg rolig tilbake – hvis man har mulighet til det – slik at elgen forstår at man kommer i fred. Elgen angriper hvis den føler seg truet og legger man seg ned på bakken, vil den synes det er rart og skummelt, sier Strask.

– Jeg mener det er viktig å prate om hvordan man skal oppføre seg i naturen. På mine barnehage- og skolebesøk har jeg lagt merke til at det er mange barn som ikke vet så mye om dette. Det er egentlig ikke så rart for stadig færre barn har erfaring med å være ute i vill natur. Derfor er jeg opptatt av at barna skal få tilgang til de samiske sagnene og lærdommen i dem. Jeg vil at de skal forstå at alt liv er viktig og verdifullt. Hvis du får omsorg for dyrene når du er barn, tror jeg du også vil tenke på dem når du i voksen alder skal gjøre ting som kan få konsekvenser for deres livsmiljø, sier forfatteren.

I mars skal Strask på en ny barnehageturné. Denne gangen i Innlandet.

– Jeg gleder meg til å dra ut på turné og treffe barnehagebarn igjen. Jeg har sett hvilken omsorg de kan ha, for eksempel for en liten maur, sier hun.

LES OGSÅ:

– Samiske perspektiver kan bidra til å gjøre den norske barnehagen enda bedre