I boka «Samiske stemmer i barnehagen» deler nærmere 20 samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere sin av kunnskap og sine erfaringer. (Bildene er tatt i Álttá Siida barnehage.)
I boka «Samiske stemmer i barnehagen» deler nærmere 20 samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere sin av kunnskap og sine erfaringer. (Bildene er tatt i Álttá Siida barnehage.)

– Samiske perspektiver kan bidra til å gjøre den norske barnehagen enda bedre

– Det er nok ikke uvilje som gjør at mange ikke trekker inn det samiske i det daglige i barnehagen, men heller at man ikke vet helt hvor man skal begynne, sier Unni Jernberg som har vært redaktør for boka «Samiske stemmer i barnehagen» sammen med Anne Lise Johnsen-Swart og Bente Fønnebø.

Publisert

Rammeplanen av 2017 slår fast at alle barnehager skal formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, kultur og tradisjoner.

I en kvalitativ undersøkelse gjennomført i forbindelse med prosjektet Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen, oppga de fleste norske barnehagene som deltok at de markerer den samiske nasjonaldagen, men at det resten av året er lite fokus på samisk språk og kultur.

– Det er nok ikke uvilje som gjør at mange ikke trekker inn det samiske i det daglige i barnehagen, men heller at man ikke vet helt hvor man skal begynne. Tilbakemeldinger vi har fått fra en del studenter og folk som jobber i barnehage er at de trenger mer kunnskap.

Det sier barnehagelærer og spesialpedagog Unni Jernberg som sammen med Anne Lise Johnsen-Swart og Bente Fønnebø har vært redaktør for fagboka Samiske stemmer i barnehagen – en bok som henvender seg til studenter på barnehagelærerutdanningen og barnehageansatte.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Unni Jernberg er barnehagelærer og spesialpedagog og har vært en av redaktørene for boka «Samiske stemmer i barnehagen».</span>
Unni Jernberg er barnehagelærer og spesialpedagog og har vært en av redaktørene for boka «Samiske stemmer i barnehagen».

Stort mangfold

I boka deler nærmere 20 samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn av sin kunnskap og sine erfaringer.

– For oss har det vært viktig å gi et bredest mulig innblikk i det samiske mangfoldet, både når det gjelder språk, tradisjoner og bosetting, forteller Jernberg.

Flere av medforfatterne kommer med forslag til hvordan man kan starte et utviklingsarbeid i eget personale for å skape større og dypere kjennskap til ulikhet og variasjon i hva som kjennetegner det samiske.

– Har hatt betydning for hele barnehagen

To av bidragsyterne i boka er Aino Linnea Danielsen og Birgit Åshild Andersen. Begge jobber på en samisk avdeling i en norsk barnehage.

Danielsen er pedagogisk leder på den sørsamiske avdelingen Svaale (fjellrev) i Ysterhagan barnehage på Røros, mens Andersen er pedagogisk leder på en lulesamisk avdeling i Jentoftsletta barnehage i Bodø.

– Det har hatt stor betydning for hele barnehagen at den samiske avdelingen ble etablert, forteller Danielsen i Ysterhagan barnehage.

– Det har gjort veldig mye med holdningene i personalet. I boka skriver jeg om hvordan vi har jobbet oss igjennom hva vi legger i begrepene mangfold og respekt, knyttet opp mot det som står i rammeplanen om disse temaene. Hos oss tilhører halve barnegruppa den samiske befolkningen. Anerkjennelsen av det samiske er viktig ikke bare på vår avdeling, men på alle avdelingene i barnehagen, og vi har hatt gode refleksjoner i personalgruppa rundt dette. Det har blitt naturlig for de ikke-samiske barna å høre samisk i barnehagen, forteller hun.

Birgit Å. Andersen forteller at de i Jentoftsletta barnehage har en forventning om at også de ansatte som ikke har samisk som morsmål skal kunne helt grunnleggende begrep som «god morgen», «ha det», «tørst» og «sulten» på samisk.

– Hvis det er et barn som har samisk som hjemmespråk skal det få dekket sine basisbehov selv om barnet kanskje ikke kan norsk enda. For oss er det veldig viktig at de ansatte bruker enkelte samiske ord og er nysgjerrige og spør hvis de ikke vet. Det er viktig for selvfølelsen og den samiske identiteten til barna, sier Andersen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Aino Linnea Danielsen er pedagogisk leder på den sørsamiske avdelingen i Ysterhagan barnehage på Røros.</span>
Aino Linnea Danielsen er pedagogisk leder på den sørsamiske avdelingen i Ysterhagan barnehage på Røros.

Motvirke eksotifisering

Boka Samiske stemmer i barnehagen handler ikke bare om å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den handler også om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd.

Et av forfatternes mål med boka er å motvirke eksotifisering, opplyser Unni Jernberg.

– Jo mer kunnskap man har om hvor allsidig den samiske kulturen er, dess mindre tenker man i «postkortaktige» bilder. Hvis 6. februar er den eneste dagen i året man gjør noe for å synliggjøre det samiske i barnehagen kan samisk kultur fort bli eksotifisert, altså at man har en for snever ramme til å beskrive det samiske, sier Jernberg.

– Jeg har inntrykk av at mange, i hvert fall tidligere, når de har pratet om samisk kultur i barnehagen har pratet mest om det som er ulikt fra den norske kulturen. Da blir det samiske fremstilt som noe veldig annerledes. Hvis man ikke snakker om at det også er likheter, kan det bli en distanse som ikke er så sunn, sier barnehagelærer Aino Linnea Danielsen.

Det er Birgit Å. Andersen i Jentoftsletta barnehage enig i.

«Det eksisterer fortsatt mange fordommer og stereotypier, og om man bare trekker fram det som er annerledes og spesielt, blir det et feil bilde», skriver hun i boka.

Andersen peker på at det er mange likheter mellom samiske og norske verdier, og at mye av det som gjøres i barnehager fra før, også kan dekke samisk kultur.

«Det tennes bål på den faste bålplassen, og man forteller og opplever naturen. Ikke alle samer kan identifisere seg med reindrift, derfor er det viktig å belyse fiske, jakt, fangst og jord- og gårdsbruk som også er sentralt i mange norske bygdesamfunn», skriver hun videre i boka.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Birgit Å. Andersen er pedagogisk leder på lulesamisk avdeling i Jentoftsletta barnehage i Bodø.</span>
Birgit Å. Andersen er pedagogisk leder på lulesamisk avdeling i Jentoftsletta barnehage i Bodø.

– Jeg er opptatt av at man også skal se på likhetene nettopp fordi vi ikke ønsker å fremstilles som noe veldig spesielt eller annerledes. Vi er mennesker med tanker, følelser, interesser, ønsker og drømmer som alle andre, sier Andersen.

– Spre det utover hele året

– I rammeplanen står det at alle barnehager skal formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner. Hvilke råd har dere til ansatte som ønsker å jobbe mer med dette, men som kanskje er usikker på hvor de skal begynne?

– Jeg har pratet med mange barnehageansatte som synes dette kan være utfordrende og som kjenner på en prestasjonsangst. Mitt råd er å ikke legge lista for høyt, sier barnehagelærer Aino Linnea Danielsen.

Istedenfor å arrangere samisk uke eller måned i forbindelse med nasjonaldagen 6. februar, kan det være en bedre løsning å spre aktivitetene utover hele året, mener Danielsen.

– Jeg vil anbefale barnehager å lage en liten idébank med ting man kan gjøre. Man kan for eksempel lage seg noen rutiner som å spille joik i bakgrunnen under frokosten eller å lese samiske bildebøker. Man kan lære seg noen enkle fraser på samisk og å telle til tre, eller noen enkle sanger. Disse små grepene gjør at terskelen for å komme i gang senkes en god del, samtidig som det blir en mer naturlig del av barnehagehverdagen, sier hun.

Også Birgit Å. Andersen brenner for at barnehager skal synliggjøre det samiske i det daglige arbeidet. Tilbake i 2018 opprettet hun Facebook-gruppa «Samisk blikk i barnehagen» der man kan melde seg inn og dele ressurser og inspirasjon. I skrivende stund har gruppa litt over 4300 medlemmer.

– Jeg tenkte at vi manglet en plass der man kunne utveksle ideer, erfaringer, spørre og dele eget arbeid. Det er fint å se at det er så mange som er interessert, sier Andersen.

– Utdanningen må styrkes

Den første underveisrapporten om implementeringen av rammeplanen peker på at de norske barnehagene etterlyser kvalitetssikret opplegg for å inkludere samisk språk, kultur og tradisjon mer helhetlig i barnehagen enn de har kompetanse på i dag:

Flere ansatte forteller at de mangler kunnskap om hvordan de kan innlemme samisk språk og kultur mer i barnehagehverdagen. Spesielt synes de det er utfordrende å lære bort samisk språk, da de opplever å ha lite kunnskap om det selv, mens det går lettere å finne informasjon om og formidle samisk kultur. Noen tar også opp at de strever ekstra med å introdusere de yngste barna i barnehagen for samisk språk og kultur, står det i rapporten.

– Jeg mener at barnehagelærerutdanningen har en stor jobb å gjøre her, sier Bente Fønnebø som er førstelektor ved Institutt for barnehagelærere ved OsloMet og en av bokas tre redaktører.

Hun har jobbet i utdanningen i 25 år og mener at samiske perspektiver må komme tydeligere frem i barnehagelærerutdanningen.

– Faren er at det blir privatisert. Utdanningen må styrkes slik at det ikke blir tilfeldig hvor mye kunnskap om det samiske man har med seg ut i praksis ut fra hvilken lærer man har hatt eller hvilken skole man har gått på. Det må inn i et system på strukturnivå.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bente Fønnebø er førstelektor ved Institutt for barnehagelærere ved OsloMet og en av bokas tre redaktører</span>
Bente Fønnebø er førstelektor ved Institutt for barnehagelærere ved OsloMet og en av bokas tre redaktører

– Trenger samiske perspektiver

I 2018 ble barnehageprosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) igangsatt av Sametinget. Målet med det femårige prosjektet er å skape en endring i den samiske barnehagestrukturen som utgår fra samisk filosofi og tradisjonell kunnskap.

Det betyr at samiske barnehager skal kunne arbeide etter samiske pedagogiske metoder som bygger på samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap som er tilpasset det moderne samiske samfunnet, skriver Sametinget på sine nettsider. Prosjektet bidrar inn i deres langsiktige arbeid med å utvikle en egen samisk rammeplan for barnehager.

Fønnebø mener at norske barnehager har mye å lære av samiske barnehager.

– Jeg håper at SáMOS-prosjektet kan bidra til å få frem hva som kjennetegner samisk pedagogisk tenkning. De norske barnehagene trenger samiske perspektiver, blant annet på selvstendiggjøring av barn, og på det å forstå hvordan man kan gi barn en start hvor landskap og natur er en del av oppdragelsen. Dette jobber mange barnehager allerede mye med, men jeg mener at samiske perspektiver kan bidra til å gjøre den norske barnehagen enda bedre, sier Fønnebø.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Jeg håper at SáMOS-prosjektet kan bidra til å få frem hva som kjennetegner samisk pedagogisk tenkning, sier Bente Fønnebø. </span>
– Jeg håper at SáMOS-prosjektet kan bidra til å få frem hva som kjennetegner samisk pedagogisk tenkning, sier Bente Fønnebø.
Powered by Labrador CMS