<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gjennom intervjuene Undheim gjorde med barna kom det frem at noe av det viktigste for dem var å kunne dele den ferdige fortellingen med andre.</span>
Gjennom intervjuene Undheim gjorde med barna kom det frem at noe av det viktigste for dem var å kunne dele den ferdige fortellingen med andre.

– For barna var det viktig å kunne dele den digitale fortellingen med andre barn

Selve prosessen med å lage digitale fortellinger var ikke nok for barna. Produktet som kom ut av arbeidet var like viktig. Ikke minst gleden over å kunne dele fortellingen med andre barn, finner Marianne Undheim i sin doktoravhandling.

Publisert Sist oppdatert

Ved å skape digitale fortellinger, som en animasjonsfilm eller en e-bok, får barna erfaring som skapere og produsenter – i motsetning til bare å være konsumenter av spill, filmer og bøker laget av andre.

Det påpeker førsteamanuensis Marianne Undheim ved Universitetet i Stavanger.

– Gjennom jobben som barnehagelærer har jeg selv sett verdien av å lage digitale fortellinger med barna. Samtidig er det behov for mer forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på ulike sider ved det å lage digitale fortellinger med barn. I rapporten Monitor 2019 kommer det frem at norske barnehager bruker digitale verktøy, men at de i svært liten grad bruker dem i skapende og kreative aktiviteter, sier Undheim om hvorfor hun valgte nettopp dette temaet for doktoravhandlingen sin.

Laget animasjonsfilm og e-bok

Undheim har observert to grupper av fire-femåringer og barnehagelærere som sammen skapte såkalte multimodale digitale fortellinger – fortellinger der de kombinerte digital teknologi med flere modaliteter eller uttrykksformer.

Den ene gruppa laget animasjonsfilm med duplo- og plastelinafigurer, musikk og fortellerstemme. Den andre laget e-bok med tegninger, fotografier, fortellerstemme og musikk .

Undheim fulgte hele prosessen – fra idé til ferdig fortelling.

– I tillegg til observasjonene intervjuet jeg også barnehagelærerne før og etter at prosjektet var ferdig, og hadde refleksjonssamtaler med dem hver dag underveis. Til slutt intervjuet jeg barna om deres tanker knyttet til fortellingen de hadde laget, opplyser Undheim.

Gledet seg til å vise frem resultatet

Gjennom intervjuene med barna kom det frem at noe av det viktigste for dem var å kunne dele den ferdige fortellingen med andre.

– Hovedfunnet i avhandlingen er at det ikke er nok å kun fokusere på prosessen. Prosessen er viktig, men når barnehagebarn er med på å lage digitale fortellinger er det også viktig for dem at de får fullført og får et resultat de kan vise frem til andre. Gleden ved å dele det ferdige resultatet med de andre barna i barnehagen var stor. Barna uttrykte også stor glede over å kunne se på det de hadde laget underveis i prosjektet. Det fine med digitale skapende prosesser er at du kan spille av sekvenser du har filmet og høre på lyden du har tatt opp underveis, sier førsteamanuensisen.

– Det å ta opp lyd både til e-boken og animasjonsfilmen var også noe barna syntes var særlig gøy, forteller hun.

Kombinerte tradisjonelle og digitale aktiviteter

Forskeren fant at prosessen med å lage e-bok og animasjonsfilm rommet mange ulike typer aktiviteter.

– I disse prosessene foregikk det også mange ikke-digitale aktiviteter som tegning og leking med leire og Duplo-figurer, altså tradisjonelle barnehageaktiviteter. Disse ble kombinert med nye digitale aktiviteter som det å ta opp lyd, animere og redigere.

Gruppa som laget e-bok tegnet for eksempel tegninger som de fotograferte og la inn på et nettbrett, før de til slutt la på lyd.

– Det ble en miks av det tradisjonelle og det nye, forteller førsteamanuensisen.

Pedagogisk kompetanse viktigst

Undheim har en master i IKT i læring. Hun har også skrevet fagboka «Del gleder: Digital kompetanse i barnehagen» og har en blogg om samme tema.

Ifølge henne trenger man ikke veldig mye digital kompetanse for å kunne lage en e-bok eller animasjonsfilm i barnehagen.

– Så lenge du har pedagogisk kompetanse, evner å få med deg barna og du er åpen for å prøve ut nye ting, kommer du veldig langt. Du må kunne ta bilder, ta opp lyd og redigere så det krever litt digital kompetanse, men jeg finner i min studie at den pedagogiske kompetansen er den viktigste i et slikt prosjekt. Og dette er jo noe barnehagelærere allerede har, sier hun.

Undheim fant at barnehagelærerne brukte flere pedagogiske strategier for å involvere barna i produksjonsprosessene.

– De inviterte blant annet til dialog, forklarte det praktiske og instruerte for å få fram resultatet, forteller hun.

Bevisst bruk

– Hva er det viktig å tenke på når man skal bruke digitale verktøy i barnehagen, for å unngå at barna blir passive konsumenter?

– Det viktigste er at man er bevisst på hvordan man bruker digitale verktøy. At man setter dem inn i en pedagogisk sammenheng og har et mål med aktiviteten. Det er også viktig å være bevisst på hva de digitale verktøyene tilfører; hva kan vi gjøre med digitale verktøy som vi ikke kan gjøre uten dem?

– Kreativitet er et sentralt begrep i Rammeplanen, men det er mange diskusjoner rundt hva kreativitet i barnehagen er. Når vi snakker om å lage noe kreativt, så skal det gjerne være noe originalt og nyskapende. Jeg stiller spørsmålet; for hvem da? For barna som var med på å lage disse digitale fortellingene var dette noe helt nytt. Hver enkelt aktivitet eller del av prosessen var kanskje ikke kreativ, men i sum skapte de et nytt produkt som for barna var originalt og nyskapende. Derfor mener jeg dette kan ses på som et eksempel på kreativ bruk av digitale verktøy i barnehagen, sier Undheim.

– Lettere enn det ser ut

– Hva slags kunnskap bidrar avhandlingen din med?

– Denne avhandlingen gir oss mer kunnskap om kombinasjonen av tradisjonelle aktiviteter og nye typer aktiviteter – om hvordan vi kan koble det digitale på ting vi allerede gjør i barnehagen.

– De aller fleste barnehager lager fortellinger med barna, for eksempel ved å få barna til å sette ord på det de har tegnet. Forskningen min viser at det er forholdsvis enkelt å gå fra tradisjonell fortelling med tegning og tekst, til å legge det inn i en e-bok og legge på lyd. Da har man plutselig en digital fortelling, avslutter Undheim.

Les mer om Marianne Undheim sin doktoravhandling her.

Powered by Labrador CMS