Brudd i PBL-oppgjøret

Partene satte seg ned sammen klokken 13 tirsdag, og i utgangspunktet var det satt av to dager til forhandlingene. Bruddet var et faktum ved 16.30-tiden.

– Avstanden mellom partene var dessverre for stor til at det var mulig å bli enige om et forhandlingsresultat, selv om vi på forhånd visste at det ville bli krevende forhandlinger, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Politiske beslutninger

Han legger en stor del av ansvaret på politikerne som styrer reguleringen av barnehagesektoren. På grunn av politiske beslutninger er partene satt i en umulig situasjon, ifølge Schjederup.

– Våre medlemmer ønsker veldig gjerne å kunne tilby ansatte minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunene. Dette er vårt mål også ved dette oppgjøret. Men politiske beslutninger, blant annet et kutt i pensjonspåslaget på 600 millioner kroner i året, har fjernet den økonomiske bærekraften i sektoren. Det gjør det umulig å møte alle kravene fra motparten i år.

Det var også på pensjon at forhandlingene strandet.

– PBL ønsker å svekke pensjonsordningen. Det kan vi ikke gå med på. Private Barnehagers Landsforbund er ikke villig til å innfri det de har forpliktet seg til i tidligere protokoller mellom partene. Dermed var brudd uunngåelig. sier Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen.

Det var på forhånd varslet at forhandlingene ville bli usedvanlig krevende, av flere grunner.

– Oppleves som løftebrudd

– Avstanden mellom partene var for stor. Vi krevde innføring av Fellesordningen for AFP (avtalefestet pensjon) fra 1.1.2023, noe PBL ikke var villig til å innfri. Dette opplever vi som et klart løftebrudd og det gjorde det umulig å gå videre med forhandlingene, sier forhandlingsleder og 1. nestleder i Delta, Trond Ellefsen.

– PBL ville ikke innfri partenes felles forpliktelser, som er nedfelt i protokoller fra tidligere tariffoppgjør. Kravene fra PBL ville svekket våre medlemmers tjenestepensjonsordning, fortsetter Ellefsen.

– Vi opplever dette som et løftebrudd. PBL var ikke villig til å innfri partenes forpliktelser nedfelt i protokoller fra tidligere tariffoppgjør. I tillegg ville krav fra PBL svekket våre medlemmers tjenestepensjonsordning, sier forhandlingsleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Pensjonsavtalen i PBL-området har alltid ligget nær opptil tjenestepensjonen i kommunale barnehager. For å opprettholde denne relasjonen er det helt nødvendig å innføre Fellesordningen for AFP, samt videreføre sparesatser i «Barnehagepensjon» på det nivået som ble avtalt i 2019, mener fagforeningene.

– Ikke mulig

– Vi ble møtt med en samlet pakke krav når det gjelder pensjon som det ikke var mulig for PBL å imøtekomme. De samlede merkostnadene for våre medlemsbarnehager ville vært formidable og ikke til å leve med for en bransje der svært mange virksomheter fra før har kostnader som overskrider inntektene, kommenterer Schjelderup.

– Det er ikke noe å si på viljen, men dessverre er ikke evnen til stede. Politikerne må ta et stort ansvar for at de har satt sektoren i denne situasjonen. Private barnehager får fra før mindre offentlig finansiering enn kommunale barnehager. Kutt i tilskudd – og også nye særregler for private barnehager – har i år svekket likebehandlingen ytterligere. Da er det ikke mulig å innfri krav som vil gi betydelige økninger i barnehagens personalkostnader. Det ville vært uforsvarlig i dagens situasjon og det kan vi ikke være med på, sier Schjelderup.

Her kan du se Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta sine krav.

Og her er PBLs respons.

Oppgjøret går nå til mekling.