Barnekonvensjonen 30 år: – Fremdeles viktig og nødvendig å kjempe for barns rettigheter

Hun leder Sebuti - senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon ved universitetet. Denne uken ble 30-årsjubileet til barnekonvensjonen behørig markert med en konferanse ved USN, med barnehageeiere, styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærerutdannere og studenter til stede. 

– Av spennende foredragsholdere hadde vi Solveig Nordtømme om Barns fotografiske ytringer, Marianne Ree om Medvirkning i gruppefelleskapet i barnehagen, Alison Clark om Listening to young children: Where are we and where next? Vi hadde også spennende innlegg fra Julia Köler-Olsen om Barns rettingheter i barnehagen og Kirsten Kolstad Kvalø om Rettslige perspektiver på tidlig barndom.

• Les også: Femåringene ble utstyrt med kamera: – Barna tryllet fram en annen verden.
• Les også: Forsker på barns medvirkning i fellesskap: – Det er behov for en utvidet forståelse av medvirkning.
• Les også: Barneperspektivet gir nytt syn på barn.
• Les også: De har forsket på hva styreren betyr for de pedagogiske lederne.

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt av FN 20. november 1989, og ratifisert av Norge 8. januar 1991. 

– Barnekonvensjonen skal ivareta barns behov for spesiell beskyttelse, og ble faktisk inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven så sent som i 2003. Samtidig har den hatt stor innvirkning på den norske barnehageloven gjennom både artikkel 12 og artikkel 31, sier Hognestad, og legger til: 

– Vi kjenner alle til rammeplanen når den sier at  alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

Ulikt bevissthetsnivå

At de viktige verdiene i barnekonvensjonen skal gjenspeiles i barnehagen, er udiskutabelt, ifølge Hognestad: Å møte hvert barn sitt behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet. 

– Likevel, nå 30 år etter at denne ble ratifisert er det fremdeles viktig og nødvendig å kjempe for barns rettigheter både lokalt og globalt innfor sentrale områder som barns medvirkning, omsorg, rett til å leke og beskyttelse av mange slag. Det er betimelig å stille spørsmålene: Hva er egentlig «til barns beste» og hva ligger i barns rett til å bli hørt? Og hvilke barn blir hørt og hvem blir de i tilfelle hørt av?, sier hun, og fortsetter: 

– Hva er egentlig dette i forhold til ulike dagsaktuelle diskusjoner i barnehagefeltet som for eksempel bruk av time-out i korreksjoner barn eller mobbeloven som nå skal behandles. Barns rettigheter er aktuelt i diskusjoner om hva som er god nok bemanning gjennom hele dagen der barna leker og er, eller den barnehagefaglige kompetansen som må være tilstede gjennom hele dagen i form av barnehagelærere med bachelor eller masterutdanning.

Hun sier videre at det å stoppe opp og tenke i en travel hverdag er av stor betydning og av stor nødvendighet. Å ta seg tid til å undre seg, til å diskutere med kollegaer og andre som er opptatt av de samme spørsmålene som en selv.

– I det daglige: Hvor bevisste er barnehageansatte på barnekonvensjonen? 

– Det er litt vanskelig å svare på vegne av feltet. Men den kommer veldig tydelig fram i rammeplanen; blant annet i kapittelet som handler om barns rett til medvirkning, og danner et viktig grunnlag for tenkingen i norske barnehager. Det vil jo selvsagt være veldig ulikt hvor oppmerksomme man er på hvor de enkelte delene av rammeplanen kommer fra. Men jeg tror også mange har et forhold til barnekonvensjonen gjennom arbeidet til Berit Bae, og etter hvert også Marianne Ree, sier Hognestad. 

Les også: Nå skal barnekonvensjonen lagres i DNA.

Lagret i Arctic World Archive

Det var ikke bare USN som markerte 30-årsjubileet denne uka. 

I forbindelse med jubileet har Unicef Norge, som verdens første, lagret barnerettighetene i syntetisk DNA. Kapselen med DNA-et ble på jubileumsdagen lagret i gruvehvelvet i Longyearbyen. 

– Unicef har sørget for at barns rettigheter er lagret på verdens både sikreste måte - og sikreste sted, sier generalsekretær i Unicef Norge, Camilla Viken, i en pressemelding.

Mandag ble Statsministerens kontor ved Erna Solberg overrakt en DNA-kapsel kodet med Barnerettighetene. Under en høytidelig seremoni i Arctic World Archive i Longyearbyen på jubileumsdagen 20. november, var både lokalstyret på Svalbard, lokalt ungdomsråd, forskeren bak DNA-et, Nick Goldman, en skoleklasse og Unicef-ansatte til stede.

I Arctic World Archive vil barnerettighetene få selskap av verdensminner som Vatikanets hellige tekster, nasjonalarkiver fra mange steder i verden, kunstverk, arkeologiske funn og teknologiske gjennombrudd. I tillegg vil alle som ønsker det, i regi av UNICEF Norge få navnet sitt lagret sammen med DNA-et. Så langt har folk fra 44 land signert navnet sitt som beskytter av barns rettigheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rettigheter under press

Unicef skriver videre:

I løpet av de tre tiårene vi har vært gjennom siden barnerettighetene ble vedtatt, har vi sett en eksplosjon i den globale populasjonen. Likevel har man klart å redusere antallet barn som ikke går på barneskole med nesten 40 prosent, nesten utryddet polio og kraftig redusert antallet barnedødsfall.

– Samtidig ser vi at barns rettigheter nå står under press. Det er på tide at alle står sammen om å virkelig sørge for at alle barn får oppfylt sine rettigheter, sier Viken.

Fattigdom, ulikhet og diskriminering er faktorer som hindrer millioner av barn grunnleggende rettigheter. Fortsatt dør 15.000 barn under fem år hver eneste dag, de fleste av sykdommer som kan behandles eller forhindres.

– Framgangen for de aller fattigste og marginaliserte barna har vært altfor treg, og er i mange tilfeller i ferd med å reverseres. Samtidig står barn i dag overfor nye trusler, som meslinger, økt overvekt, nettmobbing, misbruk og utnyttelse. I tillegg kommer utfordringene klimaendringene fører med seg, som matmangel, naturkatastrofer som driver sårbare familier på flukt. Med andre ord, vi er langt ifra å være i mål, og må fortsette å kjempe for hvert eneste barn, sier Viken.

Lanserte nettressurs

Statped markerte jubileumsdagen med å lansere en nettressurs som skal ivareta barnets stemme. Nettressursen har tema Barnekonvensjonens artikkel 3 og 12, barns rett til å bli hørt og vurdering av barnets beste. En viktig rettighet for barn og ungdom som har behov for særskilt tilrettelegging.

De fem modulene gir økt kompetanse i barnekonvensjonen, regelverket, politiske føringer, og hvordan barnekonvensjonen utspiller seg i den praktiske hverdagen for rådgivere og lærere.