Karin Hognestad og Marit Bøe har forsket sammen på ledelse, og blant annet sett på forholdet mellom barnehagestyreren og den pedagogiske lederen.
Karin Hognestad og Marit Bøe har forsket sammen på ledelse, og blant annet sett på forholdet mellom barnehagestyreren og den pedagogiske lederen. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

De har forsket på hva styreren betyr for de pedagogiske lederne

Karin Hognestad og Marit Bøe fra Universitetet i Sørøst-Norge har i flere år forsket  på ledelse i barnehagen. De har blant annet fulgt et knippe pedagogiske ledere med kamera. Nå har de fortsatt prosjektet, for å finne ut mer av samspillet mellom dem og styrerne.

Som en videreføring av resultatene fra sine to doktorgrader der de skygget og fulgte etter pedagogiske ledere med videokamera i det daglige arbeidet, har de nå undersøkt hvordan styreren samarbeider med de pedagogiske lederne.

– Doktorgradsarbeidet viste at ledelsesoppgavene som pedagogiske ledere gjør som er rettet mot medarbeiderne på avdelingen i barnehagen er varierte og komplekse. Det førte til at vi ble nysgjerrige på hvordan styrerne samarbeidet med de pedagogiske lederne, og hvilken betydning styreren hadde for de pedagogiske lederne spesielt når det gjaldt støtte til medarbeiderledelsen.

Det sier Karin Hognestad, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Sammen med kollega Marit Bøe har hun intervjuet styrere for å finne ut mer om samarbeidet mellom dem og de pedagogiske lederne. De fortalte om forskningen sin foran nærmere 500 styrere under Styrerkonferansen i Trondheim nylig. 

– Samarbeidet med pedagogisk leder er bare en liten del av det som er styrerens oppgaver og roller. Likevel vet vi at personalledelse er noe av det styreren bruker mye tid på i løpet av arbeidsdagen, sier hun.

FAKTA Dette er forskerne

Karin Hognestad er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i barnehageledelse på Masterutdanning i pedagogikk og på Nasjonal lederutdanning for styrere ved USN. Hognestad er leder av Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI).

Har lang erfaring fra barnehage, og har vært både assistent, pedagogisk leder og styrer. 

Marit Bøe er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har lang erfaring som pedagogisk leder i barnehage, underviser i barnehagelærerutdanningen og er faglig ansvarlig for styrerutdanningen på USN.

Bøe er leder for sekretariatet i ekspertutvalget om barnehagelærerrollen som leverer sin rapport 5. desember.

– Vi vet også at størrelsen på barnehagen og eierskap vil påvirke relasjonen styrer har til pedagogiske ledere. Det vil variere hvor tett styrer og pedagogiske ledere samarbeider om lederoppgavene i barnehagen og hvor mye styrer involverer seg i oppgavene på avdelingen og hvor mye de pedagogiske lederne er involvert i lederoppgaver som gjelder hele barnehagen, legger Bøe til.

Nettopp fordi arbeidet til de pedagogiske lederne er såpass komplekst både når det kommer til oppgaver og ansvar, ble det interessant å undersøke hvordan lederarbeidet til pedagogisk leder ble støttet av styrer, forteller forskerne.

Dette prosjektet fulgte tre fokusgrupper med tre-fire styrere i hver gruppe, og det ble gjort lydopptak av samtaler med gitte tema. 

Det de to forskerne ba styrerne fokusere på, var: 

Hvilke områder mener du at pedagogiske ledere må innlemmes i når
det gjelder ledelse?, Hva mener du at pedagogiske ledere trenger støtte til i sin ledelse av avdelingen/basen? Og: Hvordan samarbeider du med de pedagogiske lederne?

Forventninger om ledelse

Det første spørsmålet er kanskje spesielt aktuelt nå, i en tid der kravet er flere barnehagelærere inn i barnehagene. 

– Akkurat det er noe vi er spent på; hvordan ansvaret fordeles mellom barnehagelærerne som er tilknyttet avdelingene med flere pedagoger. Det er noe vi ikke vet helt ennå, sier Bøe. 

Men andre ting var styrerne klare på: De pedagogiske lederne har svært mange områder der det forventes at de skal ta sin del av ledelsesansvaret og ta del i beslutningstaking. Det er nesten vanskeligere å peke på områder der de ikke har en del av ledelsesansvaret:

Når det kommer til planlegging forventes det at de skal være med på å lage årsplaner og vaktplaner. Det forventes at de skal jobbe med ståstedsanalyser og å være en del av samarbeidet med andre instanser, som møter med PPT, ressursgrupper og barnevern. 

– Dette har sammenheng med at det er de pedagogiske lederne som kjenner barna best, sier Hognestad. 

Resultatene fra studien viser at styreren ofte trekker de pedagogiske lederne inn i pedagogiske ledelsesprosesser som diskuteres i lederteamet. Det handler om avgjørelser knyttet til pedagogisk arbeid rettet mot barn, spesialpedagogisk arbeid og samarbeid med andre instanser. Dermed blir også de pedagogiske lederne faglige støttespillere for styrerne. 

– Styrerne trenger kunnskapen til de pedagogiske lederne om barn og det som skjer i det daglige pedagogiske arbeidet.

Forskerne peker på at flere pedagoger inn i barnehagene også vil påvirke styrerens rolle. 

– Dermed styrkes også pedlederteamet, som blir et sterkere faglig team som på den ene siden kan gjøre styrerens rolle enda mer ensom, sier Bøe. 

– ...men på den andre siden kan ikke styreren gjøre alt, så man er avhengig av kompetansen til teamet, legger Hognestad til. 

Men det å få et sterkt faglig team i barnehagen, er ikke noe som skjer av seg selv. 

– Det er noe styreren må være bevisst på, og være en støtte til gjennom nettopp sin ledelse. 

Ulike behov for støtte

Om de pedagogiske lederne ofte er en faglig støtte for styrerne, er det også klart at dette fungerer motsatt: Barnehagestyreren har også en viktig funksjon som støttespiller for de pedagogiske lederne. 

– Dette har vært en veldig spennende del av dette studiet. Innen temaet faglig støtte har vi sett at det særlig er fire områder som peker seg ut, sier Marit Bøe. 

Det første handler om å støtte ønsket praksis, altså å gi tilbakemeldinger på når de pedagogiske lederne gjør en god jobb, og når en ser utvikling. 

– Der har styreren mulighet til å være en kunnskapsaktivist. Det å være bevisst på på du ønsker for din barnehage er en veldig kraftfull ledelsesstrategi, sier Karin Hognestad. 

Det neste området handler om å støtte de pedagogiske lederne i arbeidet med å være rollemodeller. At det betyr mindre om de gjør en mindre andel praktisk arbeid enn assistentene når de selv involverer seg i arbeidet med barna, og at de får styrerens støtte på det. 

– Den faglige støtten er viktig for å skape en god relasjon som kan fungere som en buffer ved seinere eventuelle konflikter, sier Bøe. 

Litt av det samme handler også neste punkt om; nemlig det å støtte de pedagogiske ledernes faglige valg

– Det er veldig viktig, at styrerne viser at de pedagogiske lederne har henne eller han i ryggen, sier Hognestad. 

Mens det siste punktet handler om å ha kunnskap nok til å kunne veilede de pedagogiske lederne spontant og der og da

– Akkurat dette siste er noe som oppleves som krevende for styrerne. Da må man både ha kunnskap og være informert. Der ser vi at det er veldig stor forskjell på det å veilede noen som er nyutdannet og noen som har lang erfaring. De erfarne pedagogiske lederne er de som oppleves som mest krevende. Når ledelse er å gi retning gjennom andre, må du vite hva som må til. 

De vanskelige samtalene

Samtidig er det ikke nok for en styrer å kunne gi faglig støtte. Det er også viktig i mange andre områder, kommer det fram i studien. 

– Det å være en støtte i de vanskelige samtalene er veldig viktig. Dette er noe mange legger vekt på, sier Hognestad. 

Det gjelder enten samtalene er med andre ansatte eller med foreldre. 

– Det kan gjerne være småting, konflikter som er vanskelige for de pedagogiske lederne, men som det kan være enklere for styreren å håndtere, sier Bøe. 

Det leder forskerne videre til et av hovedfunnene i undersøkelsen: God ledelse avhenger av at man har en god relasjon i bunnen. 

– Relasjonen er avgjørende for om man klarer å ta de vanskelige avgjørelsene, sier Bøe. 

Forskerne peker på at mens det generelt innen ledelsesperspektivet ikke legges stor vekt på omsorg, er nettopp det en dimensjon som trekkes fram som et særtrekk ved barnehageledelse. 

– Omsorg er noe som oftere nevnes når det kommer til kvinnekultur, og ikke så mye når det handler om ledelse. Men omsorg virker som en katalysator for samarbeid, og er noe man ikke skal kimse av, sier Hognestad. 

Forskerne understreker at det også er viktig hvem som viser omsorg. At det nettopp er lederen, gjør at handlingen får større betydning. 

– Det er forskjell på når en kollega spør hvordan det går, og når sjefen gjør det. Det er viktig for styrerne å tenke på, sier Bøe, og legger til: 

– Omsorg kan dessuten være mye forskjellig. Det å bruke humor, eller å småsnakke om andre ting enn jobben, og ikke minst det å lytte til medarbeiderne er også med på å skape gode relasjoner. Småtingene man kanskje ikke legger så mye vekt på i hverdagen. 

Viktige spontane møter

De to forskerne konkluderer med at på samme måte som de pedagogiske ledernes rolle er kompleks, er også styrerrollen mangesidig og viktig - og avhenger av ulike faktorer som størrelsen på barnehagen, erfaringen til de pedagogiske lederne og
ansvarsfordelingen mellom barnehagelærerne på avdelingen. 

– Styreren må lede fra et sted mellom tilgjengelighet og distanse; man må være bevisst hvordan man lar ansatte ta eierskap til sine egne oppgaver, og også være bevisst på å unngå tillært hjelpeløshet. Det viktigste samarbeidet, og grunnlaget for å skape et godt samarbeid, ser også ut til å skje i det spontane, sier forskerne. 

Debatt

Til toppen