Barne- og ungdomsarbeider Tommy Skaug sammen med Siri Løkkebø Kaardahl, Pernille Albertsen, Max Korterød McFarlane og Ola Kivijervi Meringdal da barnehage.no var på besøk for to år siden.
Forskning
Barne- og ungdomsarbeider Tommy Skaug sammen med Siri Løkkebø Kaardahl, Pernille Albertsen, Max Korterød McFarlane og Ola Kivijervi Meringdal da barnehage.no var på besøk for to år siden. (Foto: Øyvind Johansen)

Femåringene ble utstyrt med kamera: – Barna tryllet fram en annen verden

39 barn i fire ulike barnehager fikk hvert sitt kamera - og beskjed om å ta bilde av det de vil huske fra barnehagedagen. Nå skal bildene undersøkes av forskere.

Hva synes egentlig femåringene i barnehagen er viktig? 

– Minnene barna vil ha med seg kan gi oss mer kunnskap om hva som er viktig for dem. Det kan også være noe helt annet enn mange voksne tror, forteller førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en artikkel på forskning.no

Nå sitter forskerne igjen med 347 fotografier og unike ytringer. Prosjektet er et samarbeid mellom forskerne ved USN, Horten kommune og Preus museum.

– Det har vært et viktig poeng å la barna være de som fotograferer og velger ut motivene. På den måten får de en stemme inn i den visuelle kulturen de selv er utsatt for daglig, ved at mange fotograferer dem – både privat og i barnehagesammenheng. Gjennom dette prosjektet får de vist oss hva de er opptatt av og hva de synes er viktig i sin hverdag, sier førsteamanuensis Solveig Irene Nordtømme til nettstedet.

Barnehage.no har tidligere skrevet om prosjektet, og har vært på besøk i Karljohansvern barnehage - en av de fire barnehagene der barna har blitt utstyrt med kamera

Interessante observasjoner

Forskerne er fortsatt på et tidlig stadium i analysen, men har likevel rukket å gjøre noen interessante observasjoner.

– Barna gir til en viss grad uttrykk for motstand mot å bli regulert og strukturert gjennom å fotografere de stedene i barnehagen der det råder en viss frihet. Motiver fra styrte aktiviteter, eller de stedene der disse foregår, er så å si fraværende i bildematerialet, forklarer Pettersvold.

Svært mange fotografier har motiver fra egeninitierte aktiviteter utendørs. Dette er fotografier av steder og aktiviteter der barna er noe tilbaketrukket fra det mer organiserte barnehagelivet og der det ikke er gitt hva som skal foregå.

– Barna har i stor grad tatt bilder på steder med gode forutsetninger for at de selv kan initiere aktivitetenes karakter eller utvide handlingsrepertoaret i ulike retninger og utfolde seg fysisk, sier Pettersvold.

Ingen skoleforberedende aktiviteter

Fotosamlingen inneholder ingen fotografier av skoleforberedende aktiviteter, noe forskerne finner interessant i lys av at dette fyller en relativt stor andel av tiden i det siste året i barnehagen.

Gjennom barnas arbeid med fotoprosjektet har barnehagelærerne også fått erfare styrken i relasjoner mellom barn som var ukjent for dem før prosjektet tok til. Det viste seg også at barn kan ha en mer betydningsfull posisjon i et barnefellesskap enn barnehagelærere kjente til.

Bildene viser også hvordan barneøynene kan se andre ting enn de voksnes:

– Gjennom bildene har ganske ordinære steder fått nytt liv. Det er mulig å si at det alminnelige har blitt mer interessant. Litt poetisk sagt har barna tryllet fram en ukjent verden, sier Pettersvold.

Fortsetter analysen

Barnas egne forklaringer er blitt til små tekster, som akkurat nå stilles ut sammen med bildene i utstillingen «Huskebilder» ved Preus museum. Selve utstillingen blir nå en del av den videre forskningen: 

Som en forlengelse av utstillingen, og i umiddelbar nærhet av den, kan publikum sette seg ved «Forskningsbenken» og skrive – eller få hjelp til å skrive – om fotografier de har blitt opptatt av og hva disse har satt i gang av tanker om barn og barndom.

Analysearbeidet av bildene skal fortsette utover høsten og vinteren, også gjennom workshops med studenter på USN.

– Prosjektets innretting, der den ene av de tre delene er en fotoutstilling, gir en unik mulighet for å invitere til en slik kollektiv analyse. Vi vil likevel legge til at dette er et eksperiment vi ikke kjenner utfallet av, sier Pettersvold til forskning.no.

Debatt

Til toppen