Sosiale stunder med barn er viktig for både barn og voksen.

Barneperspektivet gir nytt syn på barn

Å se barneperspektivet kan endre barnehagelæreres måte å se barnet på, mener Persille Schwartz i EVA.

Publisert Sist oppdatert

– Det ligger et stort potensiale i å jobbe systematisk med barneperspektivet. Det kan rett og slett endre pedagogers måte å se barnet på og kan føre til forandringer i hverdagen, alt til nytte for barna.

Det sier spesialkonsulent Persille Schwartz, som sammen kolleger fra Danmarks Evalueringsinstitutt (EVA) nå legger siste hånd på prosjektet «Pedagogisk arbeid med barneperspektiver». I prosjektet undersøker EVA hva pedagoger får ut av å systematisk samle inn barns perspektiver på deres hverdag i barnehagen.

– Barneperspektivet handler om å få input fra barna slik at man som pedagog får sett seg selv og hverdagen man tilrettelegger for barna, utenfra. Prosjektet viser at systematisk arbeid med barneperspektiver får barna til å vokse og gir fantastisk innsikt i hvordan pedagogikken med fordel kan endres, sier Schwartz.

Utvikler app

Ti pedagoger fra fem forskjellige barnehager har jobbet med et utvalg av barn i en modell de kaller Mosaiktilgang, utviklet av de britiske forskerne Alison Clark og Peter Moss. I samarbeid med barnehagene og Clark har EVA videreutviklet metoden slik at den passer til danske pedagoger og kan også brukes på de yngste barna mellom null og to år.

EVA har hatt så gode erfaringer med prosjektet at de utvikler en app som skal støtte andre barnehager i deres arbeid med barneperspektivet.

Les mer om resultater og appen her.

Tre sentrale funn

Persille Schwartz sitter igjen med tre sentrale funn fra prosjektet:

1. Småbarns perspektiver kan også plukkes opp.

I følge den danske Barnehageloven skal alle barnehager annet hvert år gjennomføre barnemiljøvurderinger der de skal vurdere det fysiske, psykiske og estetiske miljøet. I vurderingen skal de innta et barneperspektiv der de skal ta hensyn til blant annet barnas alder og modenhet. I praksis betyr det at det oftere vil være barnehagens miljø som blir vurdert, da de større barna har språk og kan svare på spørsmål.

EVAs prosjekt viser at det mulig å innta de minste barnas perspektiver, selv om de ikke har språk. Med Mosaik-modellen er pedagogen oppmerksom på barnets bevegelser og inviterer dessuten barnet til å utrykke sine opplevelser på mange andre måter en verbalt. For eksempel via rollespill, tegninger, foto, plastelina, på tur eller via andre metoder.

– I starten var det en pedagog som frustrert utbrøt «Hva gjør vi med barn som ikke kan kommunisere?». Men poenget var nettopp at alle barn kommuniserer med lyd, kropp, mimikk, bevegelse og mer. De vil gjerne formidle hva de opplever, og slik kan pedagogen få verdifull informasjon om barnets verden ved å bruke en annen metode enn den verbale, sier Schwartz.

2. Barneperspektiv er ofte voksenperspektiv.

Barnehagene som deltok i prosjektet, ble valgt fordi de på forhånd jobbet bevisst med barneperspektiver. Pedagogene forteller imidlertid at de i løpet av prosjektet har fått en dypere og annerledes forståelse av hva et barneperspektiv er.

– Alle pedagogene sa at deres forståelse av barneperspektivet har endret seg. Før fokuserte de på å vite hva barna syntes om ditt og datt. Barneperspektivet ble derfor til et spørsmål om å sjekke barnets holdning til forskjellig ting. Med Mosaik-modellen er barneperspektiver utviklet til å forstå barnets opplevelse av ting. Og nettopp det utgjør et hav av forskjell fordi det å forstå opplevelsen appellerer til den voksnes empati, mens barnets holdning i høyere grad appellerer til forhandling, sier Schwartz.

3. Pedagoger er usikre på jobben med barneperspektiver.

Et tredje funn i prosjektet er at pedagogene var usikre på å jobbe systematisk med barneperspektiver, selv om barnehagene ble valgt nettopp fordi de har jobbet med lignende metoder.

– Overraskende mange har vært usikre på helt grunnleggende ting som hvordan de skal stille barnet spørsmål uten å komme galt av sted. Det som var bra, var at pedagogene kjapt fanget opp både spørreteknikker og nye metoder. Og de var ekstremt gode til å finne egne, kreative måter og innsamle data om og med barna. Det vitner om høy faglighet som kun trengte små justeringer, sier Schwartz og forteller at en av pedagogene i Mosaikprosjektet sa «Det å jobbe på denne måten med barna, er jo akkurat det jeg ville da jeg utdannet meg».

Les mer om hvordan du kan jobbe pedagogisk med barneperspektiver på EVAs hjemmeside.

Powered by Labrador CMS