PBL-direktør Anne Lindboe er klar på at det er viktig at det blir gjort en grundig jobb når store lovendringer som rammer en stor del av barnehagesektoren skal gjøres. Her i samtale med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i fjor i forbindelse med PBLs digitale lederkonferanse.

Lovforslag utsettes: – Viktig at man gjør en ordentlig jobb når det først skal gjøres

Kunnskapsminister Guri Melby har varslet at de store endringene i barnehageloven blir utsatt. PBL-direktør Anne Lindboe skulle gjerne hatt lovendringene behandlet raskere, men er klar på at det viktigste er at det gjøres en grundig jobb.

Publisert

Som barnehage.no skrev torsdag, ser det ut til at regjeringen utsetter de største endringene i barnehageloven til etter valget. Det var i 2019 regjeringen sendte ut høringsforslaget.

– Vi skulle gjerne hatt dette behandlet raskt, for det får stor betydning for medlemmene våre. Det er store og viktige problemstillinger for sektoren. Samtidig er det viktig at man gjør et ordentlig arbeid når det først skal gjøres, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe til barnehage.no.

Hun er klar på at hun ikke er negativ til at det pågår et reguleringsarbeid.

– Tvert imot, vi er positive. Men det forutsetter at man legger riktig faktagrunnlag til grunn når man skal foreta endringene.

Kritisk

Og det er ingen hemmelighet at PBL har vært kritisk til en del av dokumentasjonen regjeringen har lagt til grunn for sine forslag. I høst sto blant annet kampen om regjeringens varslede pensjonskutt, et kutt som Fremskrittspartiet fikk stoppet på målstreken da de forhandlet om statsbudsjettet.

– Man har sett løsrevet på enkeltdeler, men ikke helheten. Vi er utålmodig, men samtidig er det viktig at man får et regelverk som er bærekraftig over tid og som gir god stabilitet for sektoren. Et system som kan bevare mangfoldet samtidig som barnehagene kan drifte forutsigbart og prioritere å jobbe med god kvalitet. Og for å ha det må man ha gode og stabile rammebetingelser, sier Lindboe.

Utvalg

15. juni skal et nylig oppnevnt utvalg levere sin rapport til kunnskapsministeren, og dermed går det mot at ingen endringer kommer før etter valget. Og valg kan som kjent snu den politiske maktbalansen på hodet.

– Det er store endringer som kan komme. Hvordan ser du på at man kan få et flertall på Stortinget som har et annet ideologisk synspunkt enn dagens flertall på private barnehager?

– Vi samarbeider godt med alle partier. Barnehage er viktig, og skal barnehagene kunne gi barn en god start på livet må man legge til rette for forutsigbar drift, slik at man kan prioritere å drive med god kvalitet. Det tror jeg det er tverrpolitisk enighet om. Så uansett hvilken regjering og flertall som kommer, så vil vi jobbe for å bevare alle de gode barnehagene vi har i dag, og få på plass et finansieringssystem som gjør at man kan senke skuldrene og konsentrere seg om godt pedagogisk innhold og kvalitet.

Tatt tid

Arbeidet med de store endringene i barnehageloven har tatt tid.

I 2018 kom det en rapport fra BDO som førte til at daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner slo fast at dagens regelverk er utdatert. I underkant av ett år senere sendte regjeringen ut forslag til endringer i barnehageloven på høring. Totalt 13 punkter ba departementet høringsinstansene om å komme med innspill til. Planen var at regjeringen skulle komme med sin innstilling i løpet av høsten 2019, så kom meldingen at den skulle legges fram før jul samme år. Julen kom, og da varslet departementet at loven skulle legges fram i løpet av februar 2020. Det skjedde heller ikke. I april samme år, opplyste departementet at de ville utsette større endringer i barnehageloven til høsten. Men da oktober kom, sa kunnskapsminister Guri Melby til barnehage.no at de tar sikte på å legge fram lovforslaget i løpet av våren.

Nå har statsråden slått fast at den mest aktuelle anledningen for å kunne legge fram en slik sak vil være i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Det legges fram etter valget.

Til Børsen.no sier Melby at arbeidet til det hurtigarbeidende utvalget som skal se på nettopp finansieringen av private barnehager vil bli for sent ferdig til å kunne tas med i betraktningen når revidert nasjonalbudsjett skal behandles i vår.

– Dette tenker jeg meg som forslag på lengre sikt, både for statsbudsjettet for 2022 og enda lenger fram i tid, sier Melby til Børsen.

Dette gjenstår:

26. april 2019 ble regjeringens forslag til endringer i barnehageloven sendt på høring. Regjeringen ville få tilbakemeldinger på 13 punkt. Punkt som er uthevet har regjeringen allerede lagt fram hele eller deler av for Stortinget.

  1. Tildeling av tilskudd til nye private barnehager.
  2. Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd.
  3. Beregningen av driftstilskudd til private barnehager.
  4. Beregning av tilskudd til pensjon i private barnehager. (Lagt fram i statsbudsjett – fikk ikke støtte i Stortinget)
  5. Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten.
  6. Krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
  7. Bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. (Endring vedtatt)
  8. Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak.
  9. Ansvar for å føre økonomisk tilsyn. (Endring vedtatt)
  10. Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å utføre tilsynet. (Endring vedtatt)
  11. Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. (Endring vedtatt)
  12. Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene. (Endring vedtatt)
  13. Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.
Powered by Labrador CMS