– Samspillskvalitet er et av de mest krevende områdene å veilede på

Siden høsten 2023 har 16 ULNA-barnehager i Oslo-området deltatt i et samarbeidsprosjekt med Handelshøyskolen BI.

Målet med prosjektet er intet mindre enn å sikre fysisk og psykisk helsefremmende barnehager gjennom profesjonelle læringsfellesskap og god ledelse, opplyser kvalitetssjef i ULNA, Lillian Åkesson.

Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling (Rekomp), og hovedfokuset er på å utvikle samspillskvaliteten i barnehagene.

– Skal vi ha barnehager av høy kvalitet er vi avhengige av at alle ansatte har høy kompetanse på dette området. Prosjektet handler derfor veldig mye om det profesjonelle læringsfellesskapet: Om hvordan man kan tilegne seg kunnskap, men også om hvordan lederne kan sørge for at kunnskapen settes ut i livet på avdelingene, sier Åkesson.

Samarbeidet ble etablert på bakgrunn av dialog mellom ULNA og førsteamanuensis Robin Ulriksen, som har en doktorgrad i pedagogikk og er programdirektør for BIs programmer innenfor utdanning, opplyser hun.

– Betydning for emosjonell og sosial utvikling

Prosjektet har fått navnet Ledelse av kompetanseutvikling om samspillskvalitet i barnehager.

– Det finnes mye forskning som viser at samspillskvalitet har betydning for barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Derfor blir det så meningsfullt å jobbe med akkurat dette temaet, sier postdoktor Ingrid Midteide Løkken ved BI.

Hun har selv jobbet som pedagogisk leder og har skrevet doktorgrad om hvordan relasjonskvaliteten påvirker barns sosiale og emosjonelle kompetanse.

– Det gjøres veldig mye bra arbeid i barnehagene i dag på dette området, særlig med tanke på å anerkjenne barna og være sensitive overfor deres behov. Jeg tror samtidig at de aller fleste har noe å gå på, for eksempel når det gjelder å se enda flere utviklingsmuligheter for å forbedre samspillet ytterligere, sier Løkken.

Systematisk arbeid

Å jobbe systematisk med samspillskvalitet i barnehagen er viktig for absolutt alle barn, understreker førsteamanuensis Helga Norheim. Særlig viktig er det for barn i sårbare livssituasjoner.

– Vi ser både i norsk og internasjonal forskning at det som har aller størst betydning for barnehagekvaliteten, er det vi kaller for prosesskvalitet. Altså det som skjer i samspillet mellom de ansatte og barna og i samspill barna imellom. Strukturkvalitet handler om rammene vi har rundt oss og kan bidra enten positivt eller negativt til at gode samspill kan oppstå. Det er likevel ikke sånn at bare man har god strukturkvalitet, så blir prosesskvaliteten god. For å få det til må man jobbe aktivt med samspillskvaliteten, sier Norheim som har ansvar for BIs lederutdanning for barnehagestyrere.

– Hvorfor fokuserer dere så mye på ledelse i dette prosjektet?

– Det finnes etter hvert ganske mange studier, deriblant Trygg før 3, som viser at det å jobbe systematisk med samspillskvalitet kan ha positiv effekt. Noen barnehager evner i større grad å jobbe systematisk på dette området enn andre, og vi har en opplevelse av at det kan handle om ledelse: Om hvordan en organisasjon er rigget og har kapasitet til å implementere endringer, sier førsteamanuensisen.

Gjennom prosjektet skal forskerne støtte barnehagene i arbeidet med å lede kompetanseutvikling knyttet til samspillskvalitet. Samtidig skal de undersøke betydningen av ulike ledelsesaspekter for utviklingen av samspillskvalitet i barnehagen.

– Jeg tror samspillskvalitet er et av de mest krevende områdene å veilede ansatte på fordi det går rett inn i hvem du er som person i møte med barn. Det blir veldig nært for mange og det gjør at det kan bli ekstra sensitivt. Derfor tenkte vi; hvorfor ikke bare hoppe rett inn i dette? Hvis du kan lede de ansatte i en utviklingsprosess knyttet til samspillskvalitet, så har du kommet langt som leder, sier Norheim.

Dro på besøk

Før prosjektoppstart dro forskerne på besøk til samtlige deltakerbarnehager for å møte barnehagenes lederteam.

– Disse besøkene har vært viktig for oss for å forstå hva slags type organisasjon det er de leder, sier Norheim som selv er utdannet barnehagelærer, og har jobbet flere år som pedagogisk leder og styrer.

– Det er noe helt spesielt med å komme ut og få kjenne på hvordan det er i den enkelte barnehage. Alle barnehager er forskjellige, med forskjellige rammevilkår. Man merker at byggene jobber med dem eller mot dem i forskjellige varianter og at rommene man kan ha møter i er ulike. Alt dette er med på å skape den konteksten man er leder i.

Kartlegging før og etter

Før prosjektoppstart ble samspillskvaliteten kartlagt på alle avdelinger ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS. I tillegg ble et spørreskjema sendt ut til alle ansatte og ledere med spørsmål om egen motivasjon og opplevelse av egen arbeidssituasjon.

– Vi ønsket å undersøke forutsetningene for endring hos personalet i forkant av prosjektet, forteller Norheim.

Nå har prosjektet kommet ordentlig i gang. I løpet av vinteren og våren skal det gjennomføres totalt fire samlinger for alle pedagogiske ledere og daglige ledere i deltakerbarnehagene.

– Fordi vi har gjort observasjoner av hvordan det står til med samspillskvaliteten i barnehagene, vet vi allerede at det er variasjon i kvaliteten. Det gir oss et kjempefortrinn i de læringsprosessene vi nå skal støtte ute i barnehagene, sier Norheim.

Under samlingene vil barnehagelederne få input, blant annet om hvordan man kan jobbe for å utvikle profesjonsfellesskap, kollektiv mestringstro og gode samhandlingsegenskaper.

Etter at samtlige samlinger er gjennomført skal det nok en gang gjøres observasjoner på alle avdelinger for å se om utviklingsarbeidet har hatt en effekt på praksis. Det skal også sendes ut et nytt spørreskjema til alle ansatte og ledere, opplyser Norheim.

Å lære i team

Nylig møtte om lag 80 ULNA-ansatte opp på BI for å delta på aller første samling. Det sentrale spørsmålet denne dagen var: Hva vet vi om betydningen av samspillskvalitet og hvordan kan man lede arbeidet med å øke personalets kompetanse i samspill med barna i barnehagen?

I prosjektet legges det altså vekt på at hele lederteamet, herunder pedagogiske ledere og styrere i den enkelte barnehage, skal delta på samlingene.

– Vi ser at når det er engasjerende og inspirerende lederteam som jobber med helheten og alle de ansatte, at det er da man virkelig lykkes i å få hevet kvaliteten i hele barnehagen, sier administrerende direktør i ULNA, Laila Haugen.

– Vi må ha en kultur for å diskutere, tørre å ta en fot i bakken og spørre: Hvordan jobber vi egentlig med relasjoner? Er vi gode på å møte det enkelte barnet? Og hvordan er relasjonene mellom barna? Det er viktig med tanke på å skape et trygt og godt barnehagemiljø og forebygge mobbing og krenkelser, legger hun til.

Viktig mellomarbeid

På hver samling vil barnehagene få oppgaver de skal jobbe med til neste samling. 

Postdoktor Ingrid Midteide Løkken har fått ansvaret for å veilede barnehagene i dette arbeidet.

– Det blir veldig viktig med mellomarbeid, for det må ikke bli slik at man går på kurs og så forsvinner kunnskapen når man kommer tilbake i barnehagen igjen.

– Hvis man får noen oppgaver å jobbe med frem til neste samling, og i tillegg får veiledning på disse, så har forskning vist at kunnskapen setter seg bedre ute i barnehagene, sier hun.

– Hva skal barnehagene jobbe med til neste samling?

– De skal observere hverandre og gi hverandre tilbakemelding på gode samspill og samspill med utviklingsmuligheter. I tillegg har de fått noen refleksjonsoppgaver knyttet til å drive arbeidet med samspillskvalitet i egne barnehager, forteller Løkken.

– Må være ydmyke

Stian Kroken er daglig leder i Gaustadsnippen barnehage. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene de nå har fått.

– Hvis vi skal lære noe i løpet av dette prosjektet, må vi være ydmyke. Vi må tørre å vise våre svakheter også, ikke bare styrker, sier han.

– På første samling har det vært mye snakk om samspillskvalitet. Vi har snakket om at vi er gode på struktur og organisering, men at vi har noe å gå på når det gjelder prosesskvalitet. Å høre dette fra eksterne fagpersoner har mye å si for meg og min gjeng som var her i dag. Vi ser frem til å komme tilbake til barnehagen og begynne å jobbe med oppgavene vi har fått, sier Kroken.

Setter inn vikar

Kvalitetssjef i ULNA, Lillian Åkesson, er glad for å kunne samle så mange pedagogiske ledere og daglige ledere på ett sted.

– Det er en utfordring i en hektisk barnehagehverdag at man har lite tid til refleksjon og til å trekke seg litt ut og snakke sammen. Å kunne møtes på denne måten er derfor veldig fint.

Midlene de har fått gjennom Rekomp, bidrar til at det kan settes inn vikar på avdelingene når de pedagogiske lederne er på samling, opplyser hun.

– Vi er heldige som har fått disse midlene. Det gjør at vi kan ta lederne våre ut av barnehagene, og at de kan være i en læringssituasjon uten å måtte bekymre seg for belastningen på de som er igjen på avdeling. Det er gull verdt, sier Åkesson.

Dette inntrykket deler førsteamanuensis Helga Norheim.

– Da vi var på besøk i barnehagene var det flere som sa til oss at det å få inn vikar når de skulle være borte, var helt avgjørende for deres engasjement i prosjektet. Å oppleve at man kan dra på samling med god samvittighet, tror jeg er viktig for å lykkes i prosjektet. Det må kjennes godt for de som skal være med, sier hun.

Håper på forlengelse

Fjerde og foreløpig siste samling skal gjennomføres i midten av mai. Etter dette skal altså samspillskvaliteten kartlegges på ny i de 16 barnehagene.

– Det blir veldig spennende å se hvordan utviklingen har vært, sier Åkesson.

Hun håper at dette bare er starten på partnerskapet med BI.

– Nå skal vi søke om midler til en videreføring av prosjektet. Vi håper vi får mulighet til å fortsette dette samarbeidet i et par år til, sier Åkesson.

LES OGSÅ:

Ville bli bedre på kommunikasjon – slik har de jobbet