Professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og barnehagelærer Anne Greve på barnehagekonferansen Nordiske Impulser - med framtiden på fanget i regi av Barnehageforum og Utviklingsforum (arkivfoto).

– Hvorfor er det barnehagens jobb å levere skoleklare barn?

– Manglende kunnskap om lek, gjør at den ikke blir vektlagt nok, sier førsteamanuensis og barnehagelærer Anne Greve. Hun frykter for at leken presses ut til fordel for skolske aktiviteter i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og barnehagelærer Anne Greve, frykter for leken i barnehagen. Større læringspress og mer voksenstyring, gjør at leken er truet, mener hun.

Greve var en av foredragsholderne på barnehagekonferansen Nordiske Impulser i regi av Utviklingsforum og Barnehageforum, hvor hun forsvarte leken med nebb og klør, til applaus fra over 600 barnehagefolk.

– Hva mener du er de største truslene mot barna og leken?

– At leken blir ikke vektlagt, rett og slett. Det skyldes manglende kunnskap om lek og det går helt tilbake til utdanningen, som er kraftig underfinansiert. Vi har snudd om på hele utdanningen med ny rammeplan for barnehagelærerutdanning, uten friske midler til å gjennomføre dette, sier Greve.

Leken blir dermed ikke tatt på alvor. Greve mener at målet må være at det kun ansettes barnehagelærere i barnehagen. Først da vil den viktige leken bli prioritert.

Vanvittig med norskundervisning i barnehagen

– Hva synes du om Høyres forslag om norskundervisning i barnehagen?

– Det er helt vanvittig. Hva er så viktig med 18. august? Hvorfor skal barnehagen levere fiks ferdige barn til skolen innen den datoen? Her kommer barn til Norge som tre- og fireåringer, også er det rett inn i norskundervisningen? Hvorfor skal ikke skolen ta denne jobben? spør Greve.

Hun hyller en samlet sektor som de siste to årene har stått sammen og hegnet om leken og barnehagens egenverdi, blant annet via aksjonsgruppa Barnehageopprør.

Vil kjempe for leken

– Vi har vist at vi kan kjempe for leken og barnehagebarna, og vi vil vise det igjen! konstaterer barnehagelæreren og siterer filmskaper Margreth Olin som tidligere på dagen spurte om vi gjør femåringer til seksåringer.

– Det er slik det virker for meg, at mange tar førskoleopplegget vi hadde for seksåringene og bare trer ned over femåringene.

Greve synes det er rett ut trist at barnehagens konger og dronninger på haugen – femåringene - har abdisert til fordel for å lære å rekke opp hånda og ikke klatre opp på pulten det siste året i barnehagen.

Lærer fort nok å kjede seg

– Hva er det vi driver med når vi lager førskoleopplegg for femåringer slik at de kan lære å gå på skole allerede i barnehagen? Jeg har vært i barnehager der de har førskole fra klokka ti til halv to tre dager i uka. De lærer nok fort nok å kjede seg, så la dem leke og blomstre det siste året! oppfordrer Greve lidenskapelig.

Joda, Greve mener også at barn skal lære noe i barnehagen. Det er tross alt en pedagogisk institusjon underlagt Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og en del av utdanningsløpet i Norge. Spørsmålet er hva og hvordan.

– Spør deg selv; hva mener du er det viktigste barn skal lære i barnehagen? Hva er ditt credo! spør Greve og ber barnehageansatte kjenne skikkelig etter for å finne ut hvorfor de egentlig jobber i barnehagen, og gjenta øvelsen med jevne mellomrom.

Hun gjør det ofte selv.

Holde liv i flammen

– Mitt credo nå som lærer og barnehagelærer, er at hvert eneste barn skal oppleve å bli anerkjent og respektert hver eneste dag. At flammen ikke skal slunkne, men bli sterkere! Barn skal vite at det er noen som gleder seg til akkurat de kommer i barnehagen, messer læreren fra scenen.

Sannheten er at barn kommer inn i verden som verdensmestere. Det er de voksnes oppgave å nøre opp under barns selvtillit slik at de kan ta rommet og proklamere at «Her er vi! Vi er klare!».

– I møte med uforstandige voksne, kan flammen slukne. Men brenner flammen, er de rustet til å tåle nesten hva som helst.

Uforstandige voksne

Hvordan slukner vi flammen? Jo, ved å la barn tape ansikt. Når de svarer feil fordi det kun er ett riktig og flere millioner feile svar. For det hjelper så lite at det var nesten rett! Nesten rett er feil. Ferdig snakka.

– Når det er så stor sjanse for svare feil foran alle de andre barna, er det en ganske god strategi å la være å svare på lukkede spørsmål. For når barnet skjønner at det har svart feil, taper de ansikt litt og litt. Det tar de med seg i skolen, at de er en som pleier å svare feil, å forstyrre samlingsstunden og som må bytte plass fordi det gjør ting feil.

– Det er dette vi gjør mot barn når vi innfører skolske aktiviteter i barnehagen!

Leken skaper vinnere

Men i leken er det motsatt. Der er utgangspunktet at jeg kan bli og gjøre hva som helst! Og blir leken for skummel eller vanskelig, kan den bare ta en annen vending eller du kan frivillig forlate den uten å tape ansikt.

– Leken er med på å skape vinnere og nøre opp under flammen, forklarer Greve, og har et ønske om at vi fjerner ordet «bare» når vi forteller om dagen vår.

– Profesjonen snakker selv ned leken. Hva forteller vi til foreldrene? At vi har ikke bare lekt i dag, men at vi også hadde en lærerik språkgruppe. Fortelle heller at dere dro til månen og at leken ikke er «bare lek».

– Gjør rammeplanen til deres egen

Greve mener at vi må lese den nye rammeplanen for barnehagen på en måte som setter rammene for praksis, og det krever nok kompetanse i barnehagen.

– Ta rammeplanen i bruk, tolk den på deres egen måte og vis at dere er fagfolk som har mer kunnskap om dette enn politikerne. Vi vant kampen mot språknormen som var tiltenkt kvalitetsmeldingen, men statsministeren gir seg jammen ikke. Så vi må heller ikke gi oss, for kampen for leken er ikke vunnet. Barn er ikke dumme. De skjønner det når de ikke er gode nok, og da slukner flammen, sier Greve og ser spørrende utover.

– Tør dere det? Å slukke den lille flammen før barnet begynner på skolen? For det skal mye til for å få liv i den igjen. Jeg er for at unger skal lære norsk, men å lære et språk tar lang tid for et norskfødt barn. Og enda lengre tid som et som ikke er født her og som har foreldre som ikke snakker norsk, sier den erfarne barnehagelæreren.

Mestring gir selvtillit

Et av de viktigste punktene i norsk barnehagetradisjon, er i følge Greve, inkludering. At her er det plass til alle og du er god nok som du er. Hun tror det er skadelig å bli møtt med holdningen at nå må du skynde deg å lære norsk.

– God selvtillit oppstår under mestring, og ja, det innebærer å lære noe. Vi ønsker læring, men det bør ikke være bestemt på forhånd hva barna skal lære før skolestart fordi det skaper tapere. Det har vi ikke råd til!

Anne Greve var en av dem som protesterte mot å bruke ordet livsmestring i rammeplanen, fordi det sier noe om vår holdning til barn.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Vær ærlig, kritisk og modig

– Er livet noe små barn skal mestre? Nei, livet er en gave vi skal glede oss over. Barna går i en barnehage. En hage der de skal blomstre uten å knekke eller bli skjøvet inn i en form som ikke passer. De lærer tidsnok å sitte i ro, sier Greve og ber alle som jobber i barnehage om å være ærlige, kritiske og modige.

– Innrøm for deg selv at din barnehage kanskje ikke har en praksis som er bra for barn og tør å endre det. Når jeg er ute i barnehager, ser jeg voksne som sier at de er så lei av den grininga! Som snakker over hodet på barna og sitter på møterommet og er rørende enige i at nå skal vi både høre og se barna. Så går de ut uten å gjøre det, sier Greve oppgitt.

– Våg å si politikerne midt i mot og si at det er jeg som er barnehagelæreren! Det er jeg som kan dette! Det er jeg som skal fylle rammeplanen med faglig innhold!

Vil redde jorda

Anne Greve tar en pause i håp om å nå fram med budskapet sitt om leken og barndommens egenverdi.

650 barnehagefolk er tente lys.

– Ja, de flinke og pliktoppfyllende barna er skolevinnerne. Men det er de som ikke sitter stille, som ikke rekker opp hånda, som tenker kreativt og gir motstand – det er de som vil redde jorda!

Powered by Labrador CMS