Aldersbestemt pedagogikk og dens mulige påvirkninger på barns lekekultur

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

For en glede å se at Barnehagedagen nok en gang skal handle om lek. Det skjer noe i debattene. Vi tør å diskutere begreper som «lekvasking» og påpeker viktigheten av fri lek. Til og med hjerneforskere har begynt å støtte opp om saken.

Samtidig er leken kanskje noe av det vanskeligste å «få til» eller forholde seg til i barnehagen. Det merker i hvert fall jeg når utviklingsarbeidene i studentenes siste praksisperiode, ut fra barnehagenes forespørsler, år etter år handler om voksenrollen i lek. Eller når barnehagene melder sine behov inn til Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling, og etterspør den nyeste kunnskapen om lek.

Kunnskapstørsten tenker jeg er et godt tegn. Men kan vi egentlig stille den? For noen uker siden kunne jeg ikke skjule et smil når en førsteårsstudent innrømmet: «Vi har jo lært masse om lek, men jeg tror jeg skjønner mindre nå som jeg har lært om det.»

Jeg tror denne studenten har forstått noe helt essensielt.

Lekekulturens institusjonelle betingelser

Forskning og teori på lek tilbyr viktige perspektiver som kan hjelpe oss med å forstå lek som fenomen, for derved å kunne ta gode pedagogiske valg. Men samtidig som lek er et universelt fenomen, kan det argumenteres for at den institusjonaliserte leken er svært kontekstuell.

Innenfor lekekulturforskning forstås en lekekultur som grunnleggende lokal, siden den har relasjonelle og situasjonsavhengige betingelser – selv om det selvsagt er noen fenomener som vil kunne gå igjen på tvers av institusjoner og til og med nasjoner (Mouritsen, 1996).

Lekekulturen er noe barn selv skaper, men den påvirkes av rammene den settes inn i. Og siden barnehagers måter å organisere og forstå seg selv på er svært forskjellige, vil lekekulturen være påvirket av dette.

Institusjonaliseringen av barndommen har konsekvenser for barnas liv (Kampmann, 2008), dermed også deres lek. Vi kan forledes til ikke å forholde oss til det som er med på å strukturere og skape betingelser i den enkelte institusjon (Gulløv, 2003), hvis vi ukritisk prøver å implementere strategier ut fra lekteoretiske begreper og perspektiver.

Aldersbestemt pedagogikk og dens mulige påvirkninger på barns lekekultur

Et grunnleggende organisatorisk og pedagogisk prinsipp som påvirker institusjoner, er vår måte å forstå alder på.

Aldersbestemte praksiser i skandinaviske barnehager analyseres og diskuteres ikke i spesielt stor grad for tiden. Det kan skyldes at den mest utbredte organiseringen i norske barnehager er i småbarnsgruppe (0-3 år) og storbarnsgruppe (3-6 år). Dette bekreftes av en rapport om erfaringer med ulike måter å organisere barnehagehverdagen på, som også påpeker at aldersinndeling ikke viste seg som et prioritert tema i intervjuene med barnehageansatte. Forfatterne forklarer dette forholdet som blant annet et tegn på at småbarn/storbarnsgrupper er noe som tas for gitt (Jensen & Bråten, 2024). Dog kan det merkes tendenser til en enda skarpere inndeling etter fødselsår. Samtidig eksisterer det også, om enn i avtagende grad, institusjoner med full aldersblanding (0-6 år) (Jensen et al., 2023).

Selv har jeg gjennom en mindre studie og barnehagelæreres perspektiver forsøkt å forstå hvordan den pedagogiske praksisen og barns hverdag kan tenkes å bli påvirket i barnehager som opererer med fødselsårsbasert aldersinndeling og full aldersblanding (Brandt, 2024; Brandt & Menning, 2024). Analysene knyttet til pedagogikkens innvirkning på lekekulturen viser at det kan være ganske store forskjeller her (Brandt, 2024).

I kontrastene mellom disse to svært forskjellige praksisene tenker jeg at også den vanlige småbarns/storbarns-barnehagen vil kunne finne ansats til refleksjon om lekekulturens levekår i egen institusjon.

Min analyse viser tendenser til forskjeller mellom fødselsårsbasert aldersinndeling og full aldersblanding på tre punkter:

1) Tilgang til leker: Pedagogene som arbeider med fødselsårsbaserte grupper, fokuserer på å skape miljøer med mer aldersspesifikke leker. Dette kan tenkes å gi barna mulighet for fordypning i den enkelte leken. For eksempel vil eldre barn ikke måtte ta hensyn til yngre barn, når de leker med mindre legoklosser. I fullt aldersblandede barnehager stiller et bredere spekter av leker større krav til en oppmerksomhet rundt sikkerhet. Likevel vurderer barnehagelærerne at en tilgang til et mangfold av leker kan utvide barnas lek. Eksempelvis får de yngste tidligere tilgang og mulighet til å prøve seg med leker som normalt er tiltenkt eldre. Samtidig legitimerer dette også at de eldre barna får mulighet til å leke med ting, man ellers kunne tenke var for «småbarnslige».

2) Hvilken lek som praktiseres: Pedagogene fra de fødselsårsbaserte gruppene understreker de store fordelene som ligger i å kunne rendyrke en mer alderstypisk lek, hvilket gir barna mulighet for flere komplekse lekeprosesser. Eksempelvis fortelles det om eldre barn som i timevis kan leke en rollelek og utvide denne, siden de ikke behøver å ta hensyn til de yngre barna. Pedagogene som arbeider med full aldersblanding vektlegger at de forhandlingene som ligger i at forskjellige aldre kan leke sammen, er ønskelig. De ser en overlevering av lekepraksis mellom forskjellige aldre som fordelaktig for alle barn.

3) Lekefellesskap: Pedagogene fra de aldersinndelte gruppene ser det som fordelaktig for lekens stemninger at barna har samme alder. På denne måten mener de at man unngår for mange sosiale sammenstøt, som kan forstyrre leken. I aldersblandede grupper er denne formen for sammenstøt og forhandlinger ønsket, og det fortelles om fellesskap som fremfor alder kretser om felles interesser, for eksempel en felles interesse for baller.

Noe må bemerkes: Selv om det kan analyseres frem tendenser i de to aldersbestemte pedagogikkenes innvirkning på barns lek, så kan en formode at den reelt observerbare leken likevel vil være forskjellig selv i to barnehager med samme aldersbestemte pedagogikk.

Aldersbaserte praksiser, logikker og holdninger

Selv om en tradisjonell barnehagegruppe er relativt aldershomogen sammenlignet med en 0-6 årsgruppe, rommer den likevel en viss spredning. Samtidig deler man ofte barn opp i aldersspesifikke grupper i løpet av barnehagehverdagen. Refleksjoner fra «ytterkantene» innenfor aldersbestemt pedagogikk kan altså være relevant for alle.

Personalets holdninger til hvilken lek som er god eller dårlig; om forhandlinger ses som fruktbare eller forstyrrende; eller hvem og hvor og med hva barn leker best sammen med, kan påvirke hvilke rammer barna reelt kan utvikle sin egen lekekultur innenfor.

Så – la leken leve! Kanskje kan det være til nytte å reflektere over levekårene – konteksten – i sin egen barnehage?