Einar Olav Larsen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB).
Foto: Espen Storhaug
– Når de ansatte sier det, må vi ha respekt for at det stemmer
FUB-lederen ser ingen grunn til å tvile på beskrivelsen av at barn utagerer, og utfordrer de ansatte i barnehagen mer enn før. Men vil prioritere andre tiltak foran obligatorisk foreldrekurs.
– Når de ansatte sier det, må vi har respekt for at det
stemmer. De som har jobbet i barnehage over flere år er sannhetsvitner til
dette. Så vi må ta det på alvor. Så er spørsmålet hva som er svaret, spesielt i
første omgang, sier leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Einar Olav
Larsen.
Penger og tid
Bakgrunnen for uttalelsen, er virkelighetsbeskrivelsen som regionleder i Læringsverkstedet Lene Danielsen tidligere har gitt, blant annet overfor Barnehage.no, av at barna utfordrer barnehageansatte mer enn før.
Noe som fikk stortingsrepresentant Anja Abusland (Sp) til å følge opp med forslag om obligatoriske foreldrekurs.
‒ Foreldrekurs kan være positivt i seg selv, uavhengig av
utfordringer vi foreldre står i. Vi hører om positive erfaringer av slike kurs,
spesielt i regi av barnehagen. At de bidrar til foreldrenettverk, og er en vei
til dypere dialog med barnehagen. Det er en form for foreldresamarbeid,
fortsetter han.
Larsen understreker at godt foreldresamarbeid naturligvis er
noe som opptar FUB.
Men:
‒ Det vi ser er at det er veldig ressurskrevende å
gjennomføre kvalitativt gode foreldrekurs. Det vil kreve mye penger og tid. Ut
fra situasjonen i Barnehage-Norge i dag, mener vi det første som må prioriteres
er styrket bemanning den i tiden barna er i barnehagen, fortsetter FUB-lederen.
Naturlig konsekvens
Han ser beskrivelsen av at barn er mer krevende som en
naturlig konsekvens av tynnslitt bemanning i mange barnehager:
‒ Vi hører om sykefravær, vikarmangel og utfordring med å få
tak i pedagoger. Sammen med mer krav, og mer planlegging for pedagoger. Og
kanskje at vi foreldrene må ha barna lenger i barnehagen i dag enn for ti år
siden. Da er det naturlig at ungene er mer slitne, og trenger mer bemanning.
Så det som bør prioriteres, argumenterer Larsen, er å sette
inn tiltak mot svikt i søkertallene til barnehagelæreryrket, få på plass gode
vikarordninger og at plantid regnes utenom grunnbemanning.
‒ Når vi hører fra rådgivningstjenesten om eksempler med en
ansatt på 19 unger, da handler det ikke bare om å kurse foreldre. Da handler
det om å bedre bemanning. Og da er det en mer lavthengende frukt å få på plass
ressurser der, sier Larsen.
Positiv til debatten
‒ Vi må gjøre barnehagene bedre i stand til, mens ungene er
der, å ta seg av og løse ting. Og til det generelle familiesamarbeidet, som
ordinære foreldresamtaler og de uformelle samtalene i forbindelse med
bringe-/hentesituasjonen. Og så må de ansatte si fra, og vi foreldre må høre
på, hvis det for eksempel er ting med påkledning som vi får tilbakemelding på.
Nylig møtte FUB-lederen Abusland til debatt i NRKs Dagsnytt 18, etter at hun tok til orde for obligatorisk
foreldrekurs for alle.
Larsen ønsker debatten velkommen, og synes det er positivt
at temaet settes på dagsorden. Han har også hørt eksempler fra barnehager hvor
frivillige foreldrekurs bidrar til foreldrenettverk og foreldresamarbeid. Og
synes det er bra at noen barnehager får til dette.
Hovedbudskapet fra FUB er likevel krystallklart:
‒
Bemanninga er for lav.
– Har blitt mer bevisst
‒ Hva mener du med bakgrunn i debatten vi har sett den
siste tiden: Er foreldre flest blitt dårligere på grensesetting, eller flinkere
til å lytte til barna i positiv forstand?
‒ Jeg tenker at vi foreldre er avhengig av at det
fortløpende blir satt på dagsorden, hva som er god oppdragelse og hvordan vi
skal være rollemodeller. Og så tror jeg ikke nødvendigvis svaret er enkelt
eller at det finnes en naturlig fasit. Tydelig grensesetting kan være bra. Mitt
personlige perspektiv er at ungene trenger det. Jeg tror ikke alt var bedre
før. En del av bildet er at du har foreldre er mer bevisst, opplyst i forhold
til lovverk, og stiller mer krav. Så har vi et samfunn hvor mange har travle
dager, og muligens barn som oppholder seg mer i barnehagen. Det kan være en
utfordring å takle.
‒ Når det gjelder dette med skjermbruk må vi få opp
kunnskapsgrunnlaget om påvirkningen og kvaliteten av det vi serverer på skjerm
privat og i barnehagen. Vi har litt vei å gå med håndteringen av den digitale
tidsalderen.
Ressurser uansett
‒ Forutsatt at det ikke gikk ut over bemanningen i
barnehagen. At det for eksempel var helsestasjonene som hadde ansvaret. Kunne
obligatorisk foreldrekurs da hatt noe for seg?
‒ Det blir litt hypotetisk. Men uavhengig av hvilket
budsjett tiltaket gikk over, ville det kreve ekstra ressurser. I barnehagen har
man god kontakt med foreldrene. Å utnytte den kjennskapen og den møteplassen
man har der, mener jeg må være sentralt. I tillegg bør man ha god tilgang på
helsesykepleier og spesialpedagogisk hjelp i godt samarbeid med PPT, svarer
Larsen.
Før han avrunder med følgende apropos:
‒ Vi fikk på plass trygt og godt barnehagemiljø i lovverket
fra 1. januar 2021. Men vi ønsker å få på plass en god klageordning. Det mener
vi kan være med på å korrigere og bidra til bedre praksis. Grensesetting og
utagerende unger har helt klart sammenheng med retten til trygt og godt
barnehagemiljø.