Norske barnehager blir tilbudt mange pakkeløsninger for å styrke arbeidet med barns språk, eller andre ferdigheter, skriver kronikkforfatterne.
Debatt
Norske barnehager blir tilbudt mange pakkeløsninger for å styrke arbeidet med barns språk, eller andre ferdigheter, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

Utvikling bør skje i samspill mellom gründere, forskere og praksisfeltet

Norske barnehager blir tilbudt mange pakkeløsninger for å styrke arbeidet med barns språk, eller andre ferdigheter, skriver kronikkforfatterne.

  • Debatt

I sitt svar på vårt innlegg om Bravo (4. september), spør Heidi Aabrekk (10. september) oss om ikke Bravo-leken vekker vår nysgjerrighet og glede over at systematisk språkarbeid gir positive resultater for barn.

Kronikkforfattere:

Nina Gram Garmann, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet og MultiLing – Senter for flerspråklighet, UiO

Hanne Gram Simonsen, professor emeritus ved MultiLing – Senter for flerspråklighet, UiO

Pernille Hansen, postdoktor ved MultiLing – Senter for flerspråklighet, UiO

Anna Sara Hexeberg Romøren, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet og MultiLing – Senter for flerspråklighet, UiO

 Svaret på det er: Jo, både Bravo-leken og Vistas rapport om den har absolutt vekket vår nysgjerrighet, og vi skulle gjerne hørt mer om hvordan praksisfeltet opplever verktøyet og kanskje særlig om hvilke aspekter ved arbeidsmåten som de antar bidrar mest til barnas språkutvikling. Vi insisterer likevel på å ta enkelte forbehold før vi svelger Vistas unyanserte “bravo for Bravo”-rapport. Vi etterlyser en mer balansert evaluering, og en diskusjon som også åpner for videreutvikling av verktøyet, basert på nyere forskning og selvsagt i samarbeid med praksisfeltet. 

For å ta det første først: Vi er mer kritiske til Vistas rapport enn til Bravo-leken i seg selv. Ett av problemene med evalueringen er at den kun bygger på intervjuer av barnehageansatte som har brukt verktøyet, og som er fornøyde med det, og med noen få grunnskolelærere som har tatt i mot de samme barna. Vi antar at det også finnes barnehageansatte som har valgt å ikke bruke Bravo selv om de har fått tilbudet. For å styrke troverdigheten til en evaluering av verktøyet burde rapporten også inneholdt intervjuer av barnehagelærere som har valgt bort verktøyet eller som har sluttet å bruke det. Er ikke Bravo og Vista interessert i å høre hvorfor noen velger annerledes? Dersom disse stemmene hadde vært inkludert i rapporten, ville vi fått en mye mer nyansert historie og en adskillig mer troverdig rapport. 

Vi synes det er pussig at når et språkverktøy skal evalueres, henter man inn økonomer, ikke logopeder, pedagoger, psykologer eller språkforskere. Siden de som står bak evalueringsrapporten er nettopp økonomer, er det kanskje rimelig at de fremfører økonomiske argumenter for at Bravo-leken kan spare kommunene for store utgifter. Men disse økonomiske beregningene er basert på en sviktende forutsetning: nemlig at samme metode egner seg for alle barn, også de som har særlige problemer med språket. Det finnes det ikke forskningsmessig belegg for i faglitteraturen om barns språkutvikling. Selv om Vistas evaluering ikke er forskning, undersøker de teorigrunnlaget for Bravo-leken, og Bravo hevder på egne nettsider å være forskningsbasert. Det er likevel ikke vist til faglitteratur om de yngste barna som strever med språket, hverken i Vistas evalueringsrapport eller på Bravo-lekens nettsider. Det er disse barna rapporten hevder blir hjulpet med Bravo-metoden, og det er her det forskningsmessige grunnlaget svikter.

 Bravo skal først og fremst gjennomføres i aldersgruppen 0 til 3 år. Her vil det være ulike barn: De aller fleste barna vil ha en helt normal språkutvikling, noen vil streve med språket i denne perioden, men vokse det av seg, og noen vil senere diagnostiseres med språkforstyrrelser (språkvansker). I alle disse gruppene vil det være både enspråklige og flerspråklige barn. Bravo-leken har en rekke positive elementer, som samsvarer med faglitteraturen på feltet. For alle barn er det viktig at de får mye språklig stimuli, at de lærer ord i sammenheng med sanseopplevelser, at det jobbes med språk hver dag og at språkarbeidet er systematisk. Alt dette er Bravo et svar på, og det er flott! Samtidig viser faglitteraturen at små barn med språkforstyrrelser trenger intensivt språkarbeid i langsomt tempo og med mye repetisjon. Vi tror at Bravo kan være nyttig i språkarbeidet med disse barna, men at man i så fall bør sette ned tempoet. Det er ikke forskningsbelegg for å hevde at disse barna lærer språk i høyt tempo. Dersom Vista virkelig hevder at barn med språkforstyrrelser har nytte av denne ‘raske’ arbeidsformen, er dette viktig informasjon som må dokumenteres og presenteres for offentligheten, fordi funnet er i strid med arbeidsmåtene som i dag anbefales for denne gruppen barn. 

Norske barnehager blir tilbudt mange pakkeløsninger for å styrke arbeidet med barns språk, eller andre ferdigheter. Det er sannsynlig at systematikken som ofte kommer med slike program, gjør det lettere å se både arbeidet man gjør og konsekvensene av dette arbeidet. Samtidig er det viktig å undersøke de ‘aktive ingrediensene’ i et slikt opplegg: Er det Bravo-lekens prinsipper og oppbygning som er suksessfaktoren, eller er det det at den skaper en ramme for språkarbeidet som ansatte lett kan forholde seg til og følge opp over tid? 

Vista rapporterer at flere personer fra praksisfeltet (barnehageansatte og grunnskolelærere) opplever at barns språkutvikling blir styrket ved bruk av Bravo, og at det er behov for mindre spesialpedagogisk hjelp i klassene som tar i mot Bravo-barn. Dette tyder på at det er noe ved Bravo som er positivt for barns språkutvikling, og vi er nysgjerrige på hva det er: Er det effekten av tidlig bruk av Bravo for barn mellom 1 og 3 som vi ser, eller er det effekten av at leken er brukt med barna også når de er fylt 4 eller 5? Er det barna med språkforstyrrelser som har særlig glede av opplegget, eller styrker det heller norskferdighetene til barna med typisk utvikling, enten de snakker norsk eller et annet språk hjemme? Er det de enkelte delene i Bravo-leken, for eksempel ordkortene, som styrker barnas språkferdigheter, eller er det det at ansatte i Bravo-barnehager blir mer opptatt av språkarbeid og arbeider med språk gjennom hele barnehagedagen? Er det rett og slett det at barna arbeider i mindre grupper som gjør hele forskjellen? Dette er spørsmål Vista-rapporten ikke gir svar på, og som det kreves mer evaluering og forskning for å finne ut av.

Både forskere og analytikere som ikke kaller seg forskere, kan komme i skade for å overse viktig teori eller undervurdere feilkilder i sine metoder. Publisering av resultater gir dermed et velkomment rom for dialog og kritikk. Vi håper at Vista og Bravo åpner for å inkorporere denne kritikken i sitt videre arbeid, og at kritikk av teori og metodegrunnlag ikke mistolkes som forakt for praksisfeltets erfaringer. Det siste er verken gründere, forskere eller praksisfeltet tjent med. 

Debatt

Til toppen