Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.
Dra i bildet for å se resten av bildeserien.

Leker med risiko – slik vil de gjøre dem til trygge voksne

Å kjenne på frykten – og å mestre den. Det er nøkkelen til en bedre barndom – og et tryggere voksenliv, skal vi tro Natasha Nina Sund i Skonseng naturbarnehage. I videoen "Vi er ikke bomsullsbarn" får barnehagen fram noe av det den står for.

- Riskofylt lek kan være å la barn lekeslåss og kjenne på egne og hverandres grenser. Hos oss får barna tenne bål og bruke øks og være med på padling, klatring og grotting. Skigåing er en naturlig del av barnas hverdag fra de starter i barnehagen. Det er i møte med naturen at vi føler oss som virkelig levende mennesker, fordi det er der vi møter livet i sin fulle bredde.

Det sier styrer Natasha Nina Sund i den private Skonseng naturbarnehage, som holder til 15 kilometer nordøst for Mo i Rana i Nordland.

Sund viser til professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH og sier at hele poenget med risikofylt lek er å balansere på kanten av intens spenning og ren frykt. Det å kjenne på begge følelsene samtidig.

- Hvis vi som jobber med barn setter sikkerhet foran alt annet, vil dette være med på å begrense barns utvikling. Vi ønsker å være en liten motvekt til det sikkerhetssamfunnet vi lever i. Foreldre og samfunnet for øvrig er veldig opptatt av å tenke sikkerhet foran alt annet. Men vi tror ikke det nødvendigvis er heldig eller gunstig for barna, sier Natasha Nina Sund til barnehage.no.

- Viktig senere i livet

Hun peker på at de sju første årene i et menneskes liv er de viktigste. Av de årene tilbringer barna en betydelig del i barnehage, derfor blir det ifølge Sund barnehagens oppgave å legge til rette for utfordringer som kan innebære en risiko.

Klatring i vegg og klatring i fjell er noen av aktivitetene som Skonseng naturbarnehage har i hverdagen. Foto: Privat

- Hvis du lærer deg å kjenne på en frykt som 4-åring, kan du lære deg å stå i den og mestre den. Men hvis du som 17-åring står overfor en reell risiko, hvordan reagerer du da hvis du aldri har kjent på følelsen før? Slik vi ser det, vil det å leke med en viss grad av risiko ha effekt her og nå for barnet, men også være viktig senere i livet, sier Natasha Nina Sund.

Må skje i deres tempo

Hun understreker at de voksne må ha en forsiktig tilnærming til risikosituasjonene, og at ingen barn skal presses til å gjøre ting de er ukomfortable med.

- Det må skje i deres tempo, og de må få nærme seg utfordringene på sin måte. Som voksen er vi der som en støtte hele veien, sier barnehagestyreren.

Barnas egen opplevelse av risiko er individuell. For et mindre barn kan det dreie seg om å stå på en stol og lure på om man tør å hoppe ned. For et større barn kan det handle om å tørre å gå inn i en grotte eller sette seg alene i en kajakk.

- I filmen vår «Vi er ikke bomullsbarn», ønsker vi å belyse at det er mulig å skape en hverdag med utfordring hvor barn lærer å trosse frykt, tør å prøve - og tåler å slå seg. For den voksne kan det være vanskelig å se at barnet strever med å overvinne frykten der og da, men vår oppgave er heller å være den trygge voksne som viser at «vi har trua på deg».

Vi er ikke bomullsbarn - Risikofylt lek from TV Klipp on Vimeo.

Utfordringer på grensen

- Snakker vi om risiko for risikoens egen skyld?

- Vi tenker først og fremst at barna skal få gode opplevelser gjennom ulike aktiviteter og lek. Barnet oppsøker risiko her og nå fordi det er spennende og gøy. Med støtte i Ellen Beate Hansen Sandseter vet vi hvor viktig det er for barnet også senere i livet at de har opplevd utfordringer på grensen av hva de egentlig tør. Vi har derfor fokus på å ikke ta bort elementer i -  eller holde barna borte fra - risikofylt lek.

- Det er det kanskje ikke alle som er enige med dere i?

Vi har per dags dato ikke mistet noen fingre eller hatt noen stygge beinbrudd.

Natasha Nina Sund, Skonseng naturbarnehage

- Nei, det er det ikke. Veien har vært lang – også for oss. Og vi hadde fjernet elementer i barnehageområdet som vi tidligere mente var farlige – helt til vi begynte å forstå hvordan barn vurderer risiko selv, sier Natasha Nina Sund.

Hun sammenligner de aktivitetene barna i Skonseng naturbarnehage er med på, med den trafikken barnehagebarn i Oslo eller andre storbyer beveger seg i:

- I storbyer blir barna veldig gode til å lese trafikkbildet. Hos oss blir de veldig gode til å forholde seg til de risikofaktorene som de eksponeres for.

- Viktig ikke å pushe

I barnehagen lar de barna drive med lekeslåssing. Sund sier at konsekvensen er at de har barn som er mindre aggressive.

- Barna forstår at det er forskjell på å lekeslåss og å bruke fysisk vold. Vi ser at når to barn lekeslåss, kan det være at den av dem som er størst modererer styrken sin og lar den minste vinne. De får kjenne på gleden ved å boltre seg sammen med venner, sier hun.

Ikke alle barna viser like stor interesse for lek som innebærer en opplevd risiko. Da er det viktig at personalet ikke pusher på for å få dem til å gå inn i leken.

- Noen barn observerer gjerne kameratene sine i slik lek før de selv tør å slippe seg løs, mens andre kaster seg inn i nye og ukjente ting. Felles for alle er at de deltar i leken og aktivitetene fordi de har lyst selv.

Barna i Skonseng naturbarnehage får tidlig erfaring med å bruke skarpe redskaper. Foto: Privat

Kan gå galt

Barnehagestyreren påpeker at hva som er risikolek, er individuelt. Ett barn kan kjenne på den samme risikoen én meter oppe i et tre som et annet barn kjenner på seks meter oppe.

- Kan det gå galt?

- Ja, absolutt. Vi driver med farlige redskaper. Barna hugger ved, og bruker kniv og sag selv om de er bare tre år gamle. Men vi har per dags dato ikke mistet noen fingre eller hatt noen stygge beinbrudd. De plastrene vi bruker, er stort sett på skrubbsår, og det er vel sånn man opplever i alle barnehager, sier Natasha Nina Sund.

- Hva synes foreldrene om måten dere jobber på?

- Vi har vært tydelige på hva som er profilen vår. Og når vi forteller dem om teorien bak, opplever vi trygghet også blant foreldre. Og så opplever jo de at de henter barna i barnehagen hver dag, og at de er like hele som da de kom.

Rasmus Kleppe: - Spenning bidrar til aktivitet

Rasmus Kleppe har tatt doktorgrad på småbarn og risikolek.

Førsteamanuensis Rasmus Kleppe ved OsloMet har tatt doktorgrad i temaet «Ett-tre-åringers risikolek i barnehage». Han sier at det han får høre om Skonseng naturbarnehage langt på vei er i tråd med argumentasjonen som han har brukt i sin forskning.

- Det er flere ting som risiko bidrar med i lek. Det ene er at man lærer å vurdere risikoen - på sitt eget nivå og som noe man kan håndtere. Det andre er at litt spenning bidrar til at barn er i aktivitet, sier Rasmus Kleppe og utdyper:

- Det er ikke sånn at barn bestemmer seg for at «nå skal vi leke mer litt risiko». Men hvis det kiler litt i magen, gjør det leken litt mer interessant og spennende. Du kan jo prøve å se for deg hva slags aktivitet små barn vil foretrekke – å jogge på flat mark eller å gå opp bakker for å ake ned igjen og få den spenningen som det innebærer.

- Men har det noe for seg når Skonseng naturbarnehage mener at barn som leker med risiko blir tryggere som voksne?

- Det er ikke så veldig god forskning på akkurat de spørsmålene. Skulle man fått det, ville man måttet lage et forskningsdesign og sammenligne grupper av barn og grupper av voksne. Men vi vet fra andre områder i livet at barn lærer på den måten: Erfaringer man gjør seg i barndommen er byggesteiner for senere mestring.  

- Har du noen eksempler?

- Det finnes noe forskning på foreldres evne til å håndtere barns selvstendighet som har en viss overføringsverdi, der en passe grad av autonomi i barndommen gir mindre angst og bedre evne til å håndtere nye situasjoner i ungdommen. Og så har vi et studie fra New Zealand som indikerer at barns erfaringer med høyde, vann og separasjon gjør at de takler sånne ting bedre som voksne, sier Rasmus Kleppe.

Debatt

Til toppen