Ordfører Johan Vasara (Ap) leder for øyeblikket det som er rangert som landets beste barnehagekommune. Men nå må strukturen endres. Bildet er fra uteområdet i Gartnetluohka barnehage.

Landets beste barnehagekommune vil legge ned og slå sammen barnehager

Kautokeino kommune vil slå sammen en av barnehagene sine med skolen, og etter hvert slå sammen de andre. I 2018 gikk kommunen til topps på området barnehager i kommunebarometeret.

Publisert

Kautokeino har landets beste barnehager, ifølge Kommunebarometeret 2018. Oversikten ble publisert i juli, og barnehage.no skrev i den forbindelse en artikkel om kommunen som kun har samiske barnehager - og de beste i landet.

Kommunebarometeret utarbeides årlig av Kommunal Rapport.

Virksomhetsleder for barnehage, Britt Ørnebakk, fikk i den forbindelse spørsmål om hvorfor Kautokeino er den beste barnehagekommunen i landet. 

– Det er flere årsaker til det. Det ene er at vi har veldig god personaldekning, med litt færre barn per voksen enn landsgjennomsnittet. Vi har også mange pedagoger. Det henger sammen med at vi har Samisk Høgskole her i kommunen. Det er en del som utdanner seg til barnehagelærer der, og som blir værende, som gjør at pedagogandelen i kommunen blir høy, sa hun til barnehage.no. 

Skal endre barnehagestrukturen

Det betyr også at kommunen bruker mye penger på barnehagene sine. For mye, har kommunepolitikerne kommet fram til. Finnmark Dagblad skriver at en av de seks barnehagene, Máze barnehage, planlegges slått sammen med skolen og etablert som et oppvekstsenter. 

Samlokaliseringen er første skritt i en planlagt endring av barnehagestrukturen i kommunen.

– En av årsakene til at vi ligger så høyt på barnehage på Kommunebarometeret, er at vi bruker mye penger. Men går man inn i materien og ser på hva pengene faktisk går til, er det først og fremst fordi vi har en veldig dyr struktur. Vi har mange små barnehager, som ligger i gamle bygg som er dyre i drift, og vi går glipp av mange stordriftsfordeler. Det vi gjør nå, handler om å strukturere slik at vi sikrer at pengene går til barna, sier ordfører Johan Vasara (Ap) til barnehage.no.

– Så dere har tenkt å fortsette å ha gode barnehager? 

– Det er helt klart. Men skal man kunne tilby gode barnehager, må man ha midler til å drive dem. Man må spørre seg om det er bygget eller innholdet som er viktigst.

Mange ansatte og pedagoger

Ifølge barnehagefakta.no har kommunen et snitt på 4,9 barn per ansatt, og en pedagogandel på 41,4 prosent. I kommunesenteret i Kautokeino er rundt 150 barnehagebarn fordelt på i alt seks barnehager. Fire av dem kommunale.

Målet er å redusere antallet til en eller to kommunale barnehager. 

– Vi gjorde et vedtak om å se på strukturen i hele oppvekstsektoren i 2016, og vi må se skole og barnehage under ett. Vi har en av landets dyreste barnehagestrukturer, og et gammelt skolebygg fra etterkrigstiden, sier ordføreren.

Han forteller om flere smertefulle år på ROBEK-lista. I tillegg fikk kommunen to år på rad krav om etterbetaling etter å ha beregnet feil tilskudd til sine private barnehager

– Vi måtte betale fem-seks millioner ekstra et par ganger. Det er klart, når man er blant kommunene i landet som bruker mest penger på barnehage, blir det tilsvarende dyrt når man skal betale tilskudd til de private. Når man i tillegg må dekke inn feil tilskuddsberegning over mange år på ett år, får man virkelig opp øynene for at det koster, sier Vasara. 

Nå vil han heller ha en grundig gjennomgang av strukturen enn å bli nødt til å ta fram øksa igjen. 

– Vi ønsker oss muligheten til å blant annet kunne tilby mat i barnehagene våre uten at foreldrene skal være nødt til å betale i dyre dommer, og vi vil også gjerne ha mulighet til å senke maksprisen. Vi får ikke til noe av det uten å gjøre noe med strukturen, sier ordføreren. 

Vil opprettholde tilbudet

Forslaget om å etablere et oppvekstsenter i Máze får foreldrene til å reagere, men ble enstemmig vedtatt i formannskapet. 13. desember skal saken opp i kommunestyret. I dag ligger barnehagen i et eget bygg 400 meter fra skolen. Det er i dag ni barn i barnehagen, mens det er 22 elever ved skolen.

– En reell bekymring som enhver lokalpolitiker må ta inn over seg, er at man kan være i en situasjon der man ikke har barn. Er kommuneøkonomien dårlig vil man ikke opprettholde et tilbud. Har man barnehagen integrert i et oppvekstsenter, er det lettere å starte opp igjen driften, sier Vasara, som samtidig understreker at det er stor politisk vilje til å opprettholde tilbudet i bygda. 

– Vi har freda både barnehagen og skolen i Maze. Bygda ligger seks mil unna kommunesenteret, og med 35 minusgrader flere måneder i strekk om vinteren sier det seg selv at man bør ha et tilbud til barnefamiliene der. 

Powered by Labrador CMS