Jørgen Kjørven er eier og daglig i leder i Småtjern naturbarnehage.
Debatt
Jørgen Kjørven er eier og daglig i leder i Småtjern naturbarnehage.

Hva kommer barna til gode?

«Jeg tror ikke flere foreldre vil drive barnehage hvis det ikke finnes kommersielle. Jeg tror foreldre vil drive barnehage hvis de ikke har barnehageplass. Jeg tror heller ikke eiere av enkeltstående barnehager selger fordi de store kjedene er mektige, jeg tror de selger fordi det er krevende å drive en liten barnehage,» skriver barnehagelærer og -eier, Jørgen Kjørven.

  • Debatt

I 18 år har jeg drevet en liten barnehage, organisert som AS, på Østlandet. I den tiden har debatten rundt eierskap og driftsform endret seg betydelig.

Det fremmes forslag om tiltak for å «rydde opp» i barnehagesektoren, og bli kvitt de kommersielle barnehagene. En del av forslagene reiser noen spørsmål som jeg håper det finnes gode svar på.

Noen har veldig bestemte tanker om hvilken organisasjonsform barnehager IKKE bør ha, og de mener det bør være forbudt med aksjeselskap (AS). Kanskje det er fornuftig, men hva er alternativene?

  • Det er mulig barnehager bør registreres som enkeltmannsforetak (ENK). Da vil pengene som evt. er igjen etter et års drift tilfalle eieren, og det blir regnskapsmessig vanskelig å skille overskudd og lønn. Det blir i hvert fall vrient å spare overskudd i barnehagen (regnskapsmessig sett). I tillegg vil det være betydelig vanskeligere for allmennheten å få innsikt i økonomien. Vil det være bedre for ungene i barnehagen?
  • Kanskje det er bedre om alle barnehager blir startet av foreldre, som samvirkeforetak (SA)? Det er kanskje bedre at grupper av foreldre som trenger barnehageplass starter barnehager, enn at fagpersoner med utdanning går i gang?
  • Nå er det slik at jeg, sammen med en kollega eller to, også kan etablere et SA. Formålet med dette vil, ifølge Brønnøysundregistrene, være å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Da er vi vel like langt?
  • Enkeltpersoner eller bedrifter, med mye penger i utgangspunktet, kan starte stiftelser (STI). Da må de ha penger nok til å starte et fond og som har til intensjon å dele av avkastingen av fondet. Jeg kjenner ikke reglene for økonomistyring og fordeling av avkastning i stiftelser, men jeg vet at dette vil gjøre det betydelig mindre attraktivt, og ganske mye vanskeligere, å starte «små enkeltstående barnehager». Hva vil vi sitte igjen med da?

Les også: Dette er endringene regjeringen vil gjøre for å regulere private barnehager

Noen mener at det ikke skal være overskudd i barnehager, andre mener at det er greit med overskudd, men ikke utbytte. Ideelle foreldreeide barnehager kan ha overskudd, «for det kommer barna til gode». Da lurer jeg på:

  • Hvilke unger kommer overskuddet i ideelle barnehager til gode? Det kommer jo ikke ungene som går der i dag til gode, for da hadde det ikke blitt noe overskudd.
  • Hvor mange år kan man spare overskudd før det benyttes og man fortsatt mener det kommer «ungene til gode»?
  • Er det uviktig hvilke unger det kommer til gode? Hvis en «ideell» barnehage går med overskudd i 6 år på rad, blir det jo ett alderstrinn med barn som aldri blir «tilgodesett».
  • Kanskje det er greit bare noe av overskuddet kommer noen unger til gode noen ganger? En gruppe hvert 5 år eller så?
  • Foreldredrevne barnehager gikk omtrent 101 000 000,- i overskudd i fjor. Det kom i hvert fall ikke fjorårets førskolebarn til gode, eller?

Og forresten:

Hvis man bare tillater «ideelle» å drive barnehager, hvordan tror dere barnehagesektoren ser ut om noen år?

  • Hvor mange foreldre er villige til å legge ned ressursene og jobben som er nødvendig for å starte en foreldredrevet barnehage nå som vi har tilnærmet full barnehagedekning.
  • Hvis det ikke er lov å «tjene penger» på barnehage, hvor mange enkeltpersoner er villige til å satse både egenkapital og egeninnsats for å starte «små enkeltstående barnehager»?
  • Hvor lang tid tar det før vi ser barnehagekjedene omgjort til stiftelser for barnehagedrift. Stiftelsene kan leie/ kjøpe tjenester (til helt vanlig markedspris) av andre selskaper, med samme eiere. De andre selskapene kan (helt lovlig), tjene penger.
  • Hva vil dette føre til når det gjelder antall og mangfold av barnehager og hvordan er det til fordel for «de små uavhengige barnehagene»?

Jeg har også sett at noen til og med mener at vi trenger et «forbud mot å tjene penger på barnehage».

  • Jeg lurer litt på hva dette vil bety i de neste lønnsforhandlingene?
  • I redelighetens navn må jeg vel innrømme at dette ikke handler om de ansattes lønn. Kanskje det bare betyr at ingen fortjener mer enn styreren?
  • Eller, vent litt! Alle som jobber i barnehager, den som eier lokalene (så lenge det ikke er den samme som eier barnehagen), den som holder rent (så lenge det ikke er ..), den som fører regnskap (så lenge ..), og alle andre vi kjøper varer og tjenester kan tjene penger. Det er altså greit å tjene penger på barnehage så lenge man ikke har investert penger og tid på å etablere den! (Beklager; det var ikke ett spørsmål) Hvem kan egentlig få lov/ ikke få lov til å tjene penger på barnehage?

Jeg tror mange av de som fremmer disse synspunktene har de beste intensjoner. Jeg liker likevel ikke måten det fremstilles på. Det er underlig når beviset for at man gjør noe galt er at man tjener penger. Jeg er heller ikke helt overbevist om at de foreslåtte tiltakene vil ha den ønskede effekten. Jeg tror ikke flere foreldre vil drive barnehage hvis det ikke finnes kommersielle. Jeg tror foreldre vil drive barnehage hvis de ikke har barnehageplass. Jeg tror heller ikke eiere av enkeltstående barnehager selger fordi de store kjedene er mektige, jeg tror de selger fordi det er krevende å drive en liten barnehage.

Jeg har full forståelse for at noen mener at drift av barnehager burde være det offentliges ansvar og at alle barnehager burde være drevet av kommunene eller ideelle organisasjoner. Det er et stødig politisk standpunkt. Det jeg IKKE har forståelse for er at dette synspunktet kamufleres i en kritikk av oss som driver barnehager og at «barnas beste» (som om det ikke betyr noe for oss som driver AS), og at antakelser om barnehageeierens motiver, blir dratt frem som legitime argumenter.

Jeg har ikke noe imot ideelle barnehager, eller at disse har overskudd. Jeg tror både ideelle, kommunale og «kommersielle» kan være gode barnehager. Jeg er i hvert fall ikke i stand til å skille kvaliteten på barnehagene basert på organisasjonsform.

Hvis vi ønsker «barnas beste» håper jeg vi kan jobbe for å ta vare på de GODE barnehagene.

Debatt

Til toppen